Pipernissens fylkeskaos
Pipernissen har tidligere vært en del av nisseriet i Oppland, nå er det Viken og det trues med at det blir Akershus om noen 100 millioner kroner i offentlig penge sløseri. Det skulle vært oppe i nissetinget så skulle de fått sitte igjen med nisseskjegget i postkassa, ingen grøt og sultet litt.
I tillegg har det åpnet et sted i Viken snart Akershus som heter Gamle Oppland, ikke rart det går helt rundt for en flere hundre år gammel nisse.
Pipernissen har etter å ha studert kart og kommuner blitt mer og mer kjent i Viken, og liker det han ser. Allerede i 2020 hadde Pipernissen og den lille rødkledde snella si og en brøkdel av nisseunga en form for besøkstur i Viken.
Kongsberg var første stopp på den turen, omvisning for nisseunga der de lager deler til F-35 og far sjøl var en tur innom og fikk pynta litt på sølvsmykke snella hadde fått på 1600 tallet. Etter Kongsberg var det en kjapp tur innom Flesberg for å hilse på Tømmernissen, han hadde mål av seg på å ta ut over 40 000 kubikkmeter trevirke. Det imponerte Pipernissen men ikke nisseunga, de var mer opptatt av at Per Bergerud skihoppere kom herfra.
Ikke helt nabo kommune men turen gikk så videre til Gol, der ble det annet en grøt til frokost. Det gikk så unna på Pers at da de skulle ta Hallingdals lengste skitrekk måtte halvparten av den brøkdelen med nisseunger spy i heisen. Da de ankom Hemsedal var det bare å gi gass i bakken, det var selveste Donald Duck som hadde renn og det satte nisseunga pris på. Men da de fikk se kommunevåpenet med Gaupa stakk de så fort de kunne til Hol, der er det bare sølv i våpenet som den ene nisseungen sa og fikk sølvtanna og Pipernissen til å le.
Fra Hol gikk turen til Nore og Uvdal som sto som neste destinasjon, den største kommuen i viken målt etter areal. Nå lar ikke Pipernissen seg imponere av størrelsen men 2 stavkirker setter de historisk på kartet. Så en kjapp tur innom både Nore og Uvdal Stavkirke måtte til. Da var unga klare for mat og med så stor andel av gårdsdrift skulle det være mulig å oppdrive noe graut.
Etter et solid graut måltid med hele gjengen, var ikke Pipernissen helt sikker på om det med en brøkdel av nisseunga gikk helt opp men a mor roet han ned å sa at dette har jeg kontroll på. Så da dro de videre til Flå.
Der var det nok et kommunevåpen som var skremmende, reisen gikk helt inn i Vassfaret og målet var Buvasskoia om ikke Rudolf ble spist av en bjørn før det. Det var noen av nissenunga som konspirerte om det for å kjekke seg litt men da begynte den minste i flokken å gråte. Tonene ble litt lettere når de fant ut at de fleste var i en park og under kontroll av vaktnissen. Han hadde Pipernissen snakket med før (også etter en runde tjuv fiske i Buvatnet) og det hadde stort sett endt godt.
Kjapp stopp i Rollag og ved Numedalslågen, det var litt mer drag i den enn klemma og det skulle føre følget videre til Nesbyen.
En kraftkommune som Pipernissen skulle forhandle med, smia og nisseverkstedet kommer til å få 8 ganger høyere strømregning neste år. I likhet med kara hos HG som blåser glass vil det få store konsekvenser å måtte stenge ned en eller to av hallene for neste års julegaveproduksjon oppi Piperlia.
Etter et møte med Kraftnissen som skrøyt høylytt om at han hadde en av verdens største vanntunneler som var både lang og bred. Faktisk 31,5 kilometer lang, fall på 285 meter og 65 kvadratmeter i tverrsnitt, etter litt nisseargumenter fikk Pipernissen 5 års fastpris avtale for halvparten av tverrsnittet på tunnelen. Det lovet godt for neste års produksjon.
Nå hadde nissefølge fått nok av vassdrag og tremasseproduksjon, turisme og stavkirker så nå suste sleden rett til Bærum, nærmere bestemt Sandvika. Her ble det shopping på a mor å unga mens Pipernissen var innom en gammel kjenning, skipsnissen hos W.W. Da ble det sigar lukt i skjegget og når følge møttes igjen ved Høvik kniste de og lo av det de hadde opplevd.
Båten tok til slutt med seg Rudolf til Nesodden etter lovnader om at han hadde gjort fra seg det meste på veien og spiste ved ankomst. Her mente Pipernissen at de skulle se en landtunge men det var landtunge som kommunenavnet i norrønt hintet til. Det skjønte ikke nisseunga og ble ganske så furtne og ville videre.
De fikk plass på neste båt og nå skulle de komme nærmere hemmat og satte nesa mot Nittedal. Før de kom alt for langt inn i kommunene var de innom øl nissens bryggerier. Det luktet stramt syntes nisseunga men de ble mer fornøyd da Rudolf suste inn på pinneisens mekka, eller var det tricolor. Samme det, på kun kort tid var både far og unga fornøyd og da a mor hadde fått besøkt kjerringa med staven var alt på stell.
De listet seg så over leira og kom til slutt frem til Ullensaker og Jessheim. Her var det nisser over alt, på torget, ved stasjonen og ved et digert bygg med masse folk. Da unga fikk sett litt tettere på syntes de skjegget var rart på alle, helt hvitt, faktisk kritt hvitt og ikke sånn litt gulnet, med lukt av sigar, øl og litt graut som hos nissefar. De fant derfor ut etter litt slalåm med sleden med alt for mye trafikk at de kjørte ut mot mer landlige områder og havnet ved Gardermoen flyplass. De hadde sittet mang en gang på Pipern og sett flya men hadde aldri innbilt seg at de var så store. Rudolf kunne sparke ifra men hva i all verden var det som sparket i fra på denne farkosten og fikk den opp i lufta lurte nisseunga på.
Det hadde ikke Pipernissen peiling på så det ble en skrøne om litt oppoverbakke og noe om oppdrift og test det ut med å blåse mellom 2 A4 ark, nisseunga satt fortsatt som spørsmålstegn. Da de så et fly med Norse på ble de enda mer forundret og hva i all verden hadde Vikinger med detta å gjøre. Nissefar prøvde igjen men da han rota seg inn i at de var plyndrerer de også måtte han få tema over på turen hjem til Piperlia.
Men før de kom helt hjem ville alle treffe skinissen i Hurdal, tror jaggu de traff Onkel Sam også men det var kun fordi US hadde sett seg ut noen topper rundt her som var av interesse for noe radio greier. Han slang stadig rundt seg med noe om US Air Force property og noen kaniner som ikke Pipernissen forsto noe av men måtte avklares med en Torgeir. Ja ja, ikke så langt skitrekk her men flotte bakker som gjorde hele gjengen glade og fornøyd, gode røde roser i kinna og aller var klare for å reise tilbake til Piperlia.
PS! Alle var enige i at det var en fint tur :)
Pipernissen og Ormputt ønsker alle en fin adventstid!
