Allerede i 1896 ble Røykenvikbanen vedtatt bygget for transport av tømmer. Anleggsarbeidene startet i 1897 og banen ble offisielt åpnet 18. desember 1900. På denne tiden var Røykenvik Gjøvikbanens endestasjon. Året etter ble den omgjort til sidelinje da Gjøvikbanen ble forlenget frem til Raufoss. I tillegg til stasjonene på Jaren og Røykenvik, hadde jernbanen en stasjon på Brandbu og holdeplasser på Andfossen og Augedalsbakken.
kke bare tømmer ble transportert på streknigen. Fra Nes Brenneri ved Røykenvik ble det også fraktet brennevin til Oslo for destillering. I tillegg var det også noe persontrafikk på strekningen. To ganger daglig var det ordinære avganger til Røykenvik fra Grefsen som var datidens utgangsstasjon for Gjøvikbanen. I 1932 ble det kun satt opp én daglig avgang som følge av dårlig økonomi i mellomkrigstiden. Stasjonene på Brandbu og Røykenvik ble samtidig offer for nedbemanning da de ble nedgraderte til stoppesteder.
Røykenvikbanen led samme skjebne som de fleste andre sidelinjer i Norge i etterkrigstiden. Bussen utkonkurrerte raskt persontrafikken.
I 1949 opphørte persontrafikken på Røykenvikbanen. Godstrafikken ble nedlagt ti år senere. Skinnegangen ble så revet opp i 1960 og erstattet av ny fylkesvei.
Cachen er en enkel "park and grab"