Møt opp på oppgitte koordinater, og følg beskrivelsen under for å finne cachen!
Ca. 45 min netto gå-tid, eller 15 min å sykle.
Veiledning:
Siden dette er en letterbox-cache, passer det bra å starte med å finne en postkasse hvor du kan få sendt brevet til gamletante Bestemor, det som du enda ikke har fått somlet deg til å skrive. Boksen skal ikke være vanskelig å få øye på.
Når brevet er postet, ser du at du kan fortsette i samme retning, forbi boksen, og går snart forbi noen trær på enten høyre eller venstre side av deg. Når Stein kommer i veien for deg, velger du retning slik at du fortsatt har trær på samme side for deg, frem til Stein gir seg.
Du begynner nå å følge høye linjer, og passerer gult på høyre hånd og høyt kryss på venstre.
Gult er kult, tenker du i det du lar deg imponere av flotte nybygg og gjør et nytt veivalg. Du går i retningen nærmeste gule angir (*), før du snart gjør som Bukkene Bruse.
Et stykke lengre frem treffer du på en kar med nytrimmet sveis og fem jenter i treningstights som ikke ser ut til å fryse i det hele tatt, enda de er veldig tynnkledde.
Du stopper for å slippe frem nr. 4, går forbi kunst og medisinsk kompetanse, som for tiden er noe skjult.
Svinger til høyre og kjapt til venstre igjen.
Du går et stykke rett frem, og går forbi to gutter som kjører karusell rett før du treffer en usynlig grense, og følger den til høyre.
Til høyre for deg kan du se ned på en stengt åpning og undre deg over hva det kan være.
Du når bunnotering og svinger nok en gang til høyre.
Du lar deg fascinere av noe stort, skakt og rart på venstre hånd, men lar deg ikke distrahere og holder stø kurs.
Plutselig legger du merke til at du kan krysse helt tørt gjennom glass, mellom ny og gammel, så da gjør du selvfølgelig det. Såfremt timingen er riktig, ellers blir det fort en liten omvei.
Det er mer bråk på den andre siden, men det bryr du deg ikke om.
Du ser deg litt rundt og funderer på hvilken retning du skal ta, og velger opp og over. Du undres du om det ikke tidligere har vært en litt kjappere rute opp og over, og joda, det kan bekreftes.
Du ser en rød stripe et stykke borte, og sikter deg inn mot den.
Nært og i høyde med stripa treffer du på et stort antall ruter i nyanser av gult blått og grønt. Eller er det turkis? Lilla? Oransje? Du konkluderer med at farger er subjektivt, og vender nesa rett sørover.
Stien foran deg gjør etterhvert en unnamanøver til venstre for ikke å kræsje i en stor hindring. Både før og etter passeres felt som gir deg assosiasjoner til et dyr i Afrika.
Du følger pila som er svært vennlig innstilt overfor tohjulinger, og fortsetter forbi noen små hus mellom trærne.
Kort etter et dagligdags ord skrevet i store, hvite bokstaver, tar du en åndelig retning og stanser snart ved en vertikal stokk med noen ledninger du ikke rekker tak i.
Istedenfor lener du deg over noe grått, smiler tilfreds og finner fram pennen fra lommen.
* Noen ganger, særlig om vinteren, kan det hende gult ikke viser deg en ny retning. I så fall vender du gult ryggen.