Glimmerskifer på Bolsøya - en geologisk raritet EarthCache

Geocache Description:

Romsdal og Bolsøyas geologi

Møre og Romsdal befinner seg i all hovedsak i den såkalte gneisregionen. På det geologiske kartet over Møre og Romsdal vises dette med rosa farge. Bergartene er hovedsakelig over en, og stedvis oppimot to, milliard år gamle og var sist varmet opp til beskjedne 200-300 grader for 400 millioner år siden. I løpet av denne tiden er de blitt utsatt for minst to fjellkjededannende hendelser, kalt fjellkjedefoldinger. Dette skjer når kontinentene kolliderer med hverandre og landmasser presses sammen. Under den kaledonske fjellkjedefoldingen, for rundt 400 millioner år siden, hadde området fjell høyere enn de man i dag finner i Himalaya!

Gneis er en såkalt metamorf bergart. Det betyr at den er omdannet under høyt trykk og temperatur fra andre bergarter. Disse kan ha vært sedimentære; altså bergarter dannet av sand og andre materialer som er blitt fraktet med vann, eller eruptive; altså dannet fra avkjøling av magma eller lava. Gneisene i Møre og Romsdal kan ha blitt dannet så dypt som 60 kilometer ned i jordskorpa. Det er med andre ord store masser som er erodert vekk for å avdekke dagens berggrunn i regionen.

På kartet er gneis markert med rosa og Bolsøya skiller seg derimot ut i dette "rosa" landskapet. Om man ser verden fra Trondheim strekker en del av det såkalte Trondheimsfeltet seg nedover gjennom Surnadalen til Surnadalsfjorden, der det forsvinner. Men brått dukker det opp igjen på nordsiden av Skålahalvøya, fem mil lenger vest, samt på holmene og øyene i Moldefjorden. Området ved GZ er en isolert del av Trondheimsdekkekomplekset, et kompleks av skyvedekker, det vil si bergartsmasser som ble skjøvet oppå grunnfjellet under den kaledonske fjellkjededannelsen. I området ellers er disse forvitret helt vekk og vi ser omdannet grunnfjell. Men disse dekkene har heller ikke vært helt forskånet for omdanning, og det vi ser her er en lavmetamorf, altså lettere omdannet, bergart.

Det er et aldri så lite mysterium hvordan dette området har overlevd de geologiske prosessene men trolig er det snakk om bergarter som lå hører hjemme høyt over de man vanligvis finner i fylket, men som har blitt buklet ned i dypet og dermed spart for nedbrytende krefter. De ligger i en synklinal (dvs en nedbøyd del av en foldet berggrunn) som følger en øst-vest-gående svakhetssone i fjellet. Denne sonen har i sin tid gitt grunnlag for dannelse av bl.a. Surnadalen og Fannefjorden.

GZ

Bolsøya er ganske flat, ganske frodig og ikke veldig preget av sivilisasjon. Det betyr at fjellgrunnen stort sett er overdekt av jordsmonn, og det er få steder menneskelig aktivitet, f.eks. i form av veiskjøringer, har skapt muligheter til å studere den. Men nede i strandkanten ved GZ er fjellgrunnen blottlagt, og dette er dermed et av svært få lett tilgjengelige steder man kan studere skiferstein i Romsdal.

Glimmerskifer

Bergarten ved GZ er glimmerskifer, Dannelsen av skifer begynner med avsetninger av leire i hav eller innsjøer. Disse avsetningene skjer periodevis, noe som fører til en lagdeling av sedimentene.  Senere blir disse sedimentene presset ned i jordskorpen, og utsatt for høyt trykk og temperatur. I dette tilfellet skjedde dette under dannelsen av den kaledonske fjellkjeden, som oppstod fordi to kontinentalplater kolliderte. Ved en temperatur på rundt 600 grader og et trykk på 5000 bar, altså tilsvarende 5000 atmosfærer, omdannes leiren til skiferstein. Denne prosessen kalles metamorfose, og glimmerskifer er derfor en metamorf bergart, i motsetning til magmatiske eller sedimentære bergarter.

Avhengig av hvor omfattende metamorfosen er, dannes forskjellige typer skifer. Leirskifer er svært myk og lite omdannet, fylitt er hardere og mer omdannet, mens glimmerskifer og kvartskifer er de hardeste og mest omdannede.

Glimmerskifer består av mineralene kvarts og glimmer, der glimmer består av mørk biotitt, paragonitt og lys muskovitt (også kjent som kråkesølv). Skiferen ved GZ består hovedsakelig av biotitt og kvarts. Biotitt er forøvrig et silikat der jern, magnesium, aluminium, silisium, oksygen og hydrogen danner sjikt som er svakt bundet sammen av kaliumioner, noe som medfører at mineralet kan deles i tynne flak som er bøyelige og fleksible.

Skifer er lagdelt, har gode kløvegenskaper i milli- til centimeter tynne flak og består av lagvise mineraler, for glimmerskifer altså hovedsakelig glimmer og kvarts.

Granat

Granat er en gruppe mineraler som har vært brukt som edelstein og slipemiddel siden bronsealderen. Som hovedregel er de røde, men finnes i alle farger i fargespekteret. Analyse av granater fra naboøya Sæterøya viser at de hovedsakelig (2/3) består av mineralet almandin og ellers mineralene poryp og grossular. Almandin er rikt på aluminium og jern og er som regel rød-farget. Pyrop er magnesiumrikt og er den eneste granaten som alltid er rødfarget, gjerne blodrød. Pyrop er bare funnet på noen få lokaliteter i Norge, deriblant Åheim, Hyllestad og Molde. Grossular inneholder som oftest kalsium og aluminium, og kan være både grønn, gul og rød. 

Granater i glimmerskifer er ikke uvanlig og en granatførende glimmerskifer vil da også omtales som en granatglimmerskifer. Granatene kan observeres som røde flekker i steinen.

Bildet viser et eksempel på en pyrop-granat.

Oppgaver

Gå til GZ, studer steinen under furutrærne (se bilde rett over tatt fra strandkanten), og svar på følgende spørsmål:

1. Hvilke egenskaper ved glimmerskifer kan du identifisere?

2. Anslå gjennomsnittstykkelsen på flakene i millimeter.

3. Studer steinen du finner også østover når du går langs sjøkanten. Finner du granater? Hvor store? Vil du i så fall karakterisere skiferen som granatførende eller delvis granatførende, og hvorfor det?

4. Ta et bilde av deg selv eller noe med geocaching-navnet ditt på og legg ved i loggen.

Svarende sendes til CO via meldingssenteret eller med e-mail-funksjonen på profilsiden. Du kan logge funn så snart svar er sendt.