[NOR] Denne cachen er plassert ved Hensfossen i Begna/Ådalselva, en av fossene som Ådalskanalen var planlagt å forsere.
[ENG] This cache is placed at the Hensfossen falls in the river Begna/Ådalselva, one of the falls that the Ådal Canal was planned to pass.
Hensfoss nedstrøms
[NOR] Om Hensfoss:
Hensfossen er en foss i Begna, eller Ådalselva som elva kalles lokalt. Fossen ligger ved tettstedet Hen, 6 kilometer nord for Hønefoss, og har en fallhøyde på 17,8 meter. Kraften fra fossen ble tidligere utnyttet av Hen kraftverk og er eiet av Glitre Energi. Kraftverket har 17 MW i maskininstallasjon og 120 GWh i årsproduksjon, samlet fallhøyde er 24 meter. Kraftverket ble bygget i 1946, men har blitt fullstendig rehabilitert de siste årene. Det spesielle er at dagligvarekjeden Kiwi har sponset rehabiliteringen for å bidra til å sikre produksjonen uten noen form for naturinngrep. Dette er en del av Kiwis «grønne» image. Det meste av året går Begna/Ådalselva i det store røret ned til turbinene, og fossen er mer eller mindre tørrlagt. Men i flommen er Hensfossen et spektakulært syn. Elva renner gjennom en smal kløft med en voldsom hastighet og kraft.
Hensfoss oppstrøms
[NOR] Om Ådalskanalen:
Den store samferdselsutbyggingen i Norge på siste halvdel av 1800-tallet baserte seg på en kombinasjon av jernbane båttrafikk på de store innsjøene. Etter langvarige undersøkelser og forhandlinger ble så Drammen- Randsfjordbanen med sidelinje til Hen besluttet bygget den 13. juni 1863. Samtidig ble det bestemt å gjøre elva fra Hen til Sperillen farbar for mindre dampskip. Til dette arbeidet ble det bevilget kr. 40 000. Men før statsmyndighetene vedtok jernbaneutbyggingen, var et stort kanalprosjekt på bane. Det gjaldt intet mindre enn kanalisering av hele Drammensvassdraget, slik at det kunne gå båter fra Drammen helt og opp i Randsfjorden, Sperillen og Krøderen. Dette er hva som måtte til for å komme opp til Sperillen fra Tyrifjorden med et dampskip:
1 dam og 7 fallsluser ved Hønefoss
2 dammer og 9 fallsluser ved Hofsfoss
3 dammer og 2 fallsluser ved Svinefoss
4 dammer og 8 fallsluser ved Hensfoss
Kanaliseringen var beregnet til å koste noe over 4 millioner kroner. Siden Randsfjordbanen ville koste omtrent det samme, ble dette alternativet valgt. Etter at arbeidet med jernbanen var påbegynt, uttalte Ådal formannskap at arbeidet med kanaliseringen, som var besluttet av Stortinget, måtte settes i gang snarest mulig. Denne saken, som fikk anbefaling både av fylket og jernbaneanleggets styre, ble imøtekommet. Departementet ga derfor ordre til at arbeidet skulle settes i gang. Etter undersøkelse av ingeniør Riis og senere av ingeniør Lassen, som er den egentlige bygger av Ådalskanalen, tok man for alvor fatt på arbeidet om høsten 1864. Kanalen var fra først av beregnet for dampskip so stakk maksimalt 3 1/4 fot under vannflaten. Det viste seg under arbeidet, og det har vist seg siden, at vannføring og strøm i dette vassdrag er svært varierende og vanskelig å beregne. Elven skrumper normal betydelig inn midtsommers. De renner som ble bygd i elven senket den laveste vannstanden ovenfor mer enn beregnet. De voldte sterkere strøm i elven ovenfor Nes og førte til elvebrudd, bl.a. i Urula. Ellers viste det seg at dampskipene klarte strømmen. Under prøvefarten 6. juli 1868, første gang et dampskip tvang seg fram fra Hen til Sperillen, flokket folk seg sammen på elvebredden for å se det nye vidunderet. Dampskipet «Bægna» trafikkerte Ådalsvassdraget fra 1868 og hadde frem til 1917 seilt 13.500 enkeltturer. Fram til 1869 gikk båten bare til Nes i Ådal, men da ble ruten utvidet opp Begna til Sørum. Dette var så langt elva var farbar med en så vidt stor båt. Strekningen fra Hen til Sørum utgjorde ca. 75 km. Båten, som kunne ta 162 passasjerer, gikk også under navnet «Danskebåten». Dette på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Da Sperillbanen åpnet i 1926 ble Finsand det sørligste anløpet på ruten. DS «Bægna» ble tatt ut av trafikk den 11. oktober 1929, da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt fram til båttrafikken ble endelig nedlagt i 1933. Deler av DS «Bægna» med kapteinens kabin befinner seg ved Norsk Jernbanemuseum på Hamar. I 1894 bevilget Stortinget midler til et nytt dampskip, som fikk navnet «Sperillen». Båten ble satt i drift 7. juli 1896 med daglig avgang fra Sørum kl. 8 om morgenen. og fra Hen kl. 1 på dagen.
[NOR] Om cachen:
Cachen er plassert på den nybygde brua som går over Hensfossen, og er enkelt tilgjengelig. Bruk sunn fornuft, du skal ikke lete under brua eller klatre over gjerdet! Cachen inneholder kun en logg, ta med egen blyant.
[ENG] About the cache:
The cache is located on the newly built bridge that passes over Hensfossen, and is easily accessible. Use common sense, you should not search under the bridge or climb over the fence! The cache contains only a log, bring your own pencil.