Fortsettelse på serien med Norske byer 2022, men utplasseringer i 2023 )

Lillesand

Lillesand er en kommune og en by i Agder. Kommunen grenser i vest mot Kristiansand, i nord mot Birkenes, og i nordøst mot Grimstad. I Lillesand kommune bor det 10 700 mennesker, men folketallet øker sterkt sommerstid. Kommunens senter er det gamle ladestedet Lillesand, nå by og tettsted, og her bor de fleste av kommunens innbyggere. Tettstedet har 8 148 innbyggere per 1. januar 2022^[4]. Kommunen preges av vekst grunnet, samt sitt renommé som sørlandsidyll og feriested. Blindleia går igjennom store deler av kommunen.

Dagens kommune har sin historie fra 1962, da de tidligere kommunene Vestre Moland og Høvåg samt ladestedet Lillesand ble slått sammen.

Historie

Vestre Moland kirkesogn

Steinkirken ved Møglestu var senter for Vestre Moland kirkesogn, og bygningen er sannsynligvis fra slutten av 1100-tallet. Den har senere blitt påbygd; kun murdelen er opprinnelig. Kirkesognet nevnes først i middelalderbrev fra 13. desember 1347. Der nevnes nemlig Modgulandar kirkiu sokn.

Vestre Moland hørte sammen med Høvåg og Lillesand sammen i ett sokn intil Høvåg ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon 25.02.1860. Gårdene Vatne, Ådnevig, Eftevåg, Grønnevoll og Romstøl ble ved res. av 31.08.1861 overført fra Høvåg sokn til Randesund sokn i Oddernes prestegjeld. Ved kongelig resolusjon 18.12.1886 ble også Lillesand eget kirkesokn. Ordningen trådte i kraft i 1889 da Lillesand fikk egen kirke. Ved kongelig resolusjon 27.06.1975 ble Høvåg igjen lagt under Vestre Moland prestegjeld.

1. januar 1962 ble Høvåg sokn, Vestre Moland sokn og Gitmark gårdene i Eide slått sammen med Lillesand sokn.

Kirkegården har tidligere hatt to gravsteiner eller kistelokk fra middelalderen, men den ene ble ødelagt i mellomkrigstiden. Den andre er fortsatt å finne ved sørveggen, og er skjoldformet med et kors i relieff på. Steinen tilhører den romanske stilen.

Sand skipreide

I middelalderbrev nevnes Sands skipreide på Agder; skipreide var et geografisk område som hadde plikt til å utstyre ett leidangsskip i ufredstider. Stedsnavn som Vardåsen og Vardeheia vitner om leidangsordningens tilstedeværelse. Trolig har Sands skipreide bestått av kirkesognene Vestre Moland, Høvåg, Birkenes og Eide, jfr. brev i Diplomatarium Norvegicum og yngre kilder.

Lillesand by

På gården Møglestus grunn vokste strandstedet Sanden fram på begynnelsen av 1600-tallet som utskipningssted for tømmer. Den første innbygger nevnt i skriftlige kilder er Jens smed, som i 1610 er nevnt i en skatteliste. Før Kristiansands grunnleggelse het strandstedet Sanden.^[5] Dette var grunnet ladestedets beliggenhet ved Sandsbekkens utløp; hele Lillesand ligger på sand. Det nåværende navnet ble innført for å skille mellom disse to naboene.

Byen vokste sakte gjennom 1600- og 1700-tallet, men det var på 1800-tallet at veksten tok til for alvor.

Lillesand fikk begrensede ladestedsrettigheter ved lov av 17. august 1821^[6][7]. I 1830 ble den første faste grenseoppgang mellom Lillesand og det omliggende Vestre Moland foretatt, og noen av grenseboltene kan fortsatt ses i terrenget. Ved lov av 25. mai samme år fikk byen fulle handelsretter som ladested, og hadde omkring 300 innbyggere.

Uthavnene

Uthavnene var kommunens eldste kommunikasjonsmessige sentralsteder. Skipstrafikken i Skagerrak og langs kysten har i århundrer brukt uthavnene for overnatting og nødhavn eller til å vente på lagelig bør for videre seilas. Her møttes utenlandske kjøpmenn og lokale bønder for å handle tømmer. De best kjente uthavnene er Brekkestø på Justøy og Ulvøysund.

Sommeren 2011 ble det utført marinarkeologiske undersøkelser på et vrakfunn i Ulvøysund i Høvåg, helt vest i kommunen. C14-datering av et tilskåret reinsdyrgevir funnet under en stabel kvernsteiner viser at dette har vært et handelsskip fra perioden 1020-1030. Dette viser klart og tydelig at handelsruten langs kysten har gått innom Blindleia, også i svært gammel tid. Biskop Håkon Erlingsson av Bergen lå værfast i Ulvøysund fra 24. august 1339, det skrev han i et brev til landets mektigste og rikeste adelsmann, herr Erling Vidkunsson 28. august samme år. Biskopen og følget hans var på vei til kong Magnus Eriksson på Østlandet. Siden biskopen sendte brev til herr Erling og spurte om råd angående videre reise, er det sannsynlig at bispefølget lå i Ulvøysund flere dager.

I samme området finnes flere kompassroser innhogd i fjellet, de eldste fra 1400-tallet. Ulvøysund er også nevnt på gamle nederlandske kart fra andre halvdel av 1500-tallet, da i formen Wolfsondt. På de samme kartene står bl.a. Olde Hil Sont, for oss kjent som Gamle Hellesund.

Gårdene fra middelalderen

De fleste gårdsnavnene i Lillesand kommune er fra middelalderen eller før, og blant de som nevnes i middelalderkilder er Moland (nå bare kalt Prestegården), Flørenes, og Eigeland i Vestre Moland sogn, samt høvåggårdene Kvannes og Høvåg. I 1962 ble Lillesand og nabokommunene Høvåg og Vestre Moland slått sammen.

Maritim historie

Byen er bortsett fra turismen mest kjent for sin rike maritime historie. På 1700-tallet begynte man å bygge seilskip her, men det var på 1800-tallet at det virkelig tok av. Trelasthandelen var en svært viktig faktor, og det eksisterte flere rederier og mange verft i byen og omlandet. By- og Sjøfartsmuseet er en gammel skipsredergård, som på et tidspunkt tilhørte rederen Carl Knudsen.

Jernbane

Mellom Lillesand og Flakksvann i Birkenes kommune ble det i 1895 bygget en privatdrevet, smalsporet jernbane, Lillesand–Flaksvandbanen med to damplokomotiver, tre passasjervogner og 34 godsvogner (se også Jernbane i Norge). Denne banen hadde fire bemannede stasjoner (sørfra og nord: Lillesand, Tveide, Birkeland og Flakksvann) og fraktet hovedsakelig tømmer, torvstrø fra Myhre torvstrøfabrikk på Tveide og annet gods. Banen gikk i de fleste år med underskudd, og ble til slutt nedlagt i 1953. Alle stasjonene bortsett fra Birkeland står ennå.

Okkupasjonshistorie

Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpedert utenfor Lillesand. Dette skjedde 8. april, altså dagen før selve invasjonen. Skipet ble senket av den polske ubåten Orzel, som senere ble senket av tyske fly. Lokale fiskere bidro med å redde tyske soldater og mannskap.

Tyskerne bygde en troppeleir på Møglestu der videregående skole ligger i dag. Det ble også bygd et kystfort på Justøya, og i 1944 flyttet de også et kystfort fra Marivold ved Grimstad til Vestre Moland prestegård. Rundt Lillesand sentrum finnes fortsatt en rekke mindre stillinger og hitlertenner.

Nedgangstider

Etter motorisert skipsfart, først med damp og siden forbrenningsmotor, tok over markedet, mistet Lillesand mye av den rikdommen som hadde blitt opparbeidet. Tilveksten tok slutt, og stedet forble slik det var. Det som skulle sette fart i Lillesand igjen, var fabrikken Norton, som produserte silisiumkarbid. Denne fabrikken er fortsatt i drift, nå under navnet Fiven.^[9]

Store deler av Lillesand sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.

Kilde: Wikipedia:  User: Espen Franck-Nielsen  Lisens: CC BY-SA 4.0

Vi gratulerer teambernås og  famv17 med felles FTF :)