Raudberget: Tafjord-Grotli-Lesjaskog-komplekset
Raudalsvatnet
Rauddalsvatnet er en innsjø vest i Skjåk kommune i Innlandet. Den er magasin for Framruste kraftverk, og er omkranset av Breheimen nasjonalpark unntatt ved utløpet i øst. Dette er er flott plass, særlig om solen skinner fra skyfri himmel. Du kan kjøre, gå eller sykle opp her, og kan gå opp på berget på høyre side når du ser mot Raudalsvatnet, detter er Raudberget, der oppe er det fin utsikt. Men ikke gå for langt, da det er bratt og langt ned på sidene.
På veien til denne earthcachen kan du ta en del cacher fra Skjåk Powertrail
LÆREMÅL
Ved Raudberget i Skjåk er det mange forskjellige mineraler, disse mineralene er med å skape den røde fargen på berget. Raudberget er en del av TGL-komplekset. Dette er noe av det jeg ønsker at vi skal lære mer om, så nå skal vi se om vi får til dette her med denne earthcachen.
Et mineral er én elle flere grunnstoffer som henger sammen. Noen eksempler på mineraler er feltspat, kvarts og glimmer.
En bergart er én eller flere mineraler satt sammen.
TAFJORD-GROTLI-LESJASKOG-KOMPLEKSET
Du kan se gule og røde knauser stikke opp av fjellet i TGL-komplekset. Rundt disse knausene og haugene finn vi glimmerskifer, fyllitt, kvartsskifer og andre kalkrike bergarter. TGL-komplekset danner en Y på kartet. Det strekker seg fra Sota over Rauddalsdammen til Grotli i Breiddalen. Her deler TGL-komplekset seg i ei grein mot nord til Tafjord og ei grein mot nordøst til Lesjaskog. Raudbergene er typiske for TGL-komplekset.
Serpentinitt og olivinstein har et tynt oksidasjonslag på ca. 1cm ytterst som er svært ulikt den finkornete og mørke friske bergarten. Raudbergene er så næringsfattige at det blir liten eller ingen vegetasjon på jordsmonnet som blir danna ved forvitring. Raudbergene er nakne, røde og ofte sterkt oppsprukne i blokker.
Raudbergene er sjeldne å se på jordoverflata, men i Skjåk er det mange av dem. Raudbergene står igjen som ei høgde i landskapet. Isen har ikke greidd å skure ned berget, mens vann har grad seg godt ned i berget.
(TGL-komplekset danner en Y)
Raudbergene stikker opp av grunnfjellet mange steder i Skjåk i det som blir kalla TGL-komplekset eller Tafjord-Grotli-Lesjaskog-komplekset. Du ser dem som knauser i nyanser av gult og rustrødt.
Vi har rødberg nordover Spongflye, på Krosshø, nedenfor Breiddalsdammen ved Grotli, veslefjellet ved Nysetra, Raudberget på begge sider av Rauddalsdammen og på Sotflye i Skjåk. Raudberget ved Rauddalsdammen er en større kropp av peridotitt med delvis omdanna grønne olivinkrystallar.
FARGE
Det er bergarten serpentinitt som gir fargen. Den består av mineralene serpentin og olivin i noe varierende blanding. Når innholdet av serpentin går ned og olivin blir det dominerende mineral i bergarten, er det rett å kalle bergarten olivinstein. Overflatefarga er ofte mer gul for olivinstein og mer rød for serpentinrike typer. Rein olivinstein er foreløpig ikke funnet. Vi finn også mer grønne lag av peridotitt.
(Raudberg ved Grotli) (Raudberg på Lesjaskog)
FORVITRING
Serpentinitt og olivinstein har et tynt oksidasjonslag på ca. 1cm ytterst som er svært ulikt den finkorna og mørke friske bergarten. Raudbergene er så næringsfattige at det blir liten eller ingen vegetasjon på jordsmonnet som blir danna ved forvitring. Viktige næringsstoff som til dømes kalsium, kalium og fosfor mangler heilt i Raudbergene. Raudbergene er nakne, røde og ofte sterkt oppsprukne i blokker.
DANNING
Olivin er en av hoveddelene i mantelen. Mantelen ligg 2800 km under jordoverflata. Tilbake i urtiden ble olivinbergarter presset opp til jordoverflata som magma, for seinere å bli trykt ned til 70 km dybde. Her ble de omdannet under høyt trykk- og temperaturer. Under fjellkjedefoldinga i kaledonsk tid, er raudbergene pressa opp til overflaten. Det er uvanlig, selv i global målestokk, å sjå de dypeste delene av havbotnskorpa så godt eksponert som i Raudbergene.
(Veslefjell ved Nysetra) (Raudhaug på Sotflyen oppom Sota)
INDUSTRISTEIN
Norge har noen av verdens største olivinforekomster mellom annet i Åheim i Sogn og i Tafjord. Du kan også se dem på steder med vulkansk aktivitet, som på Lanzarote.
I industrien bruker de olivin som navn på bergarten. Magnesium, silisium og jern er det viktigste innholdet pH-verdien ligger på ca. 9 og egenvekten på ca. 3,3 kg/dm⊃3;.
Olivin er altså en tung og hard bergart, men forvitrer også ofte lett på grunn av kjemisk nedbryting. Jordsmonnet har et høgt innhold av krom, kobolt, jern, magnesium og nikkel, og sporelementer av arsenikk, bly, kobber, sink og titan. Olivin er ikke giftig, selv om lista over innhold kan skremme oss.
OMRÅDENE RUNDT RAUDBERGENE
Raudbergene ligg nesten som døde øyer i et rikt landskap. Selve Raudberget er nesten fritt for vegetasjon. Bergartene er mer eller mindre giftige og det er svært få planter som klarer å vokse her. Da er det rart å se områdene rett rundt Raudberget som er så rike på vekster.
Bergartene rundt raudbergene i TGL-komplekset er glimmerskifer, fyllitt, kvartsskifer og andre kalkrike bergarter. Vegetasjonen er prega av kalkkrevende blomster som lapprose, reinrose og rødsildre. Heile bakken ned fra Raudberget mot Framruste seter er fylt av planter som krever kalk. Og dette preger også alt dyreliv rundt raudbergene. Vassdraga får jamt tilsig av kalk og fisk får gode vekstvilkår.
(Reinrose og Snøsøte)
MINERAL OG BERGARTER
Ved metamorfose kan olivin reagere med vann og luft og danne mineral som serpentin og talk og bergarten serpentinitt. Elles inneholder Raudberget magnesitt, tremolitt, kloritt, kromitt. Og ørsmå mengder av platina og palladium. Den reine krystallen av olivin blir kalla peridot. Det er en halvedelsten. Noen av verdens største og vakreste peridoter kommer fra Åheim på Sunnmøre. Peridot var den mest populære smykkestein i barokktida og skulle bringe lykke til eieren. Peridot er fødselssteinen for de som er fødd i august og står for namngjeten, styrke og energi.
GRYTESTEIN
Noen steder i raudbergene som på Rundhaugen på Sotflya finner vi linser av kleberstein og talk. Her kan du sjå at folk i eldre tider har skåre ut emne til gryter av kleber. Det er også tatt ut kleber i det vesle raudberget nedenfor Breiddalsdammen ved Grotli. Talk er et mineral som er grønkvitt og i flak med en såpeaktig overflate og en perleaktig glans.
Kleberstein er en bergart som inneholder mye av talk og med noe kloritt og amfibol. Kleberstein er en myk bergart som du kan skjære med kniv. En annen viktig egenskap ved kleberstein er at den står godt imot varme, og den egner seg godt til bruk i peis og ovner. Kleberstein har hatt mange navn. Et vanlig navn som ikke blir brukt lenger, er grjótstein. Ordet grjótstein er samansett av det gammalnorske ordet grjót og ordet stein. Ordet gryte er avleda av grjót, fordi kleberstein ofte var materialet i kokekar i vikingtida.
(Grytestein i kleber under uthogging) (Talk)
ANDRE MINERAL
Kloritt er ei gruppe mineraler som i likhet med glimmer lar seg spalte opp i tynne flak. Spalteflakene er fleksible, men ikke så elastiske som i glimmer. Fargen er som regel grønn.
Amfibol er ei gruppe mineral som er med å danne bergarter. Mineralet likner litt på pyroksen, men skiller seg fra disse med forskjellige spalteretninger.
Peridotitt er en bergart med svært høyt innhold av olivin. Andre vanlige hoved mineral er pyroksen og hornblende. Dunitt er en type peridotitt.
Pyroksen er et mineral, og de to vanligste pyroksen hete diopsid og enstatitt. Pyroksen har et spalteplan som står vinkelrett på hverandre. Pyroksen er etter feltspat trolig det vanligste mineralet i jordskorpa.
Hornblende danner plateformede krystaller. Mineralet har glassglans og du kan ikke se gjennom det. Fargen er grønsvart eller svart.
Serpentin er ei gruppe på tre mineral: antigoritt, krysotil og lizarditt. Du kan finne for det meste antigoritt. Vi kan også finne asbest og kromitt sammen med serpentin i raudbergene.
Krysotil eller fiberserpentin er en trevla, silkeaktig og gyllen variant av serpentin. Dette er "kvitasbest".
Kammereritt er en kromholdig variant av mineralet klinoklor. Det har en fiolettgrå farge. Du kan finne kammereritt på Raudberget i Rauddalen i Skjåk.
LISTE OVER MINERAL
Dette er mineraler som er funnet ved Raudberget av Torgeir T. Garmo. Du kan også se de hvis du besøker Fossheim Steinsenter i Lom.
Aktinolitt, Amfibol, Andalusitt, Andraditt, Antigoritt, Apatitt, Aragonitt, Asuritt, Brusitt, Chrysotil, Cordieritt, Covellin, Diopsid, Dravitt, Enstatitt, Epidot, Feltspat, Flogopitt, Fuchsitt, Goethitt, Granat, Grossular, Hornblende, Kalsitt, Kammereritt, Klinoklor, Kloritt, Koppar, Kromitt, Kvarts, Kyanitt, Lizzarditt, Magnesitt, Magnetitt, Olivin, Pyritt, Pyrrhotitt, Rutil, Skapolitt, Thaumasitt, Titanitt, Tremolitt, Vesuvian
(Fossheim Steinsenter i Lom, utvednig og innevendig)
På oppgitte koordinater så ser du ene siden av Raudberget.
For å kunne logge denne earthcachen må du sende meg svar i en privat melding, og legge ved et bilde i loggen som viser at du er på stedet, men ikke røper svarene på oppgaven. Besvar med egne ord etter beste evne.
SPØRSMÅL:
1.) Når du studerer sidene av Raudberget, hva vil du si det er mest av i berget av mineralene serpentin eller olivin? (for å få fargen på berget)
2.) Er olivinstein et mineral eller en bergart?
3.) Ta bilde ved GZ og legg med i loggen, uten å røpe svarene på spørsmålene.