Dette har skjedd:
Johnny Bråten, en noe forsoffen og fullstendig blakk privatdetektiv i Bærum, har blitt engasjert en Rod Rexney, innehaveren av kroa på Øvrevoll galoppbane. Den ble ranet under Norsk Derby, og Johnny er nå i gang, på en "no cure, no pay" avtale, for å finne pengene. Johnny er på sporet av en gjeng med damer, deriblant hans gamle bekjentskap Hermine Vielen Danke Lanke, som han mistenker har gjennomført ranet. Johnnys notatblokk begynner å fylles av rare ord og et slags kodespråk, som han har funnet her og der de siste dagene. Nå fortsetter jakten..
Tidligere cacher i serien:
Dag 4:
Melina Seddelfart. En av døtrene og arvingene til en som virkelig hadde fått fart på sedlene, og inntil i fjor ansett som en virkelig samfunnsstøtte. Så hadde han flyttet, eller kanskje snarere flyktet, til Sveits. Den norske flyktningkrisen er virkelig noe for seg selv. Men Melina bodde, etter hva Johnny klarer å bringe på det rene, fortsatt i Bærum. Eller kanskje det er Asker. Vanskelig å se hvor grensene går både over og under vann, og hun eier visstnok en egen øy ute i vestfjorden, samt et lite krypinn på 300 kvadrat, med fjordutsikt, på Jar.
Melinas egen karriere handler etter hva Johnny har klart å bringe på det rene om å bruke så mye penger som mulig, på ting som er så synlige som mulig. Hun har blant annet vært en ivrig bidragsyter til flere høyt profilerte restaurantprosjekter på Lysaker Brygge, som alle har det til felles at de har måttet legge ned driften etter kort tid. Mystisk nok har Melina ikke sett ut til å tape penger på dette, snarere tvert imot. Kapitalens veier er uransakelige, i alle fall for Johnny. Dessuten har hun gått i bresjen for etableringen av Baerum Polo Club. Kjent som «the Gentlemen’s sport», der man rir på hester mens man prøver å slå en ball i mål med lange kjepper. Johnny har funnet flere artikler om dette, der det fremgår at Melina og hennes venner også bedriver lobbyvirksomhet ovenfor Norges Olympiske Komité for å få polo tilbake på OL-programmet. Ingen direkte mangel på ambisjoner der altså.
Melina er visstnok også med i gjengen som arrangerer vårmønstring av sportsbiler på Øvrevoll. Der har hun de siste par årene stolt latt seg avbilde med en av sine egne beskjedne kjøredoninger, en knallrød Pontiac Solstice kabriolet, 2007-modell. Johnny, som jo bor i området, har mang en gang fått skjønnhetssøvnen sin ødelagt av muskelbiler som spruter eksos mens de kjører kolonne til og fra denne utstillingen. Eksospotter med lydemping har de tydeligvis ikke råd til, de som flotter seg med slike biler…
Johnny er nå på jakt etter Melina, men ikke har han båt og ikke liker han å bade. I sin ungdom var han en gang nær på å drukne etter å ha sovnet i et plaskebasseng etter en heller lang helg med gutta. Siden den gang har han hatt velutviklet vannskrekk, så ille faktisk at han ikke engang har isbiter i whiskyen sin. Dermed er det lite aktuelt å avlegge øya hennes et besøk, i alle fall i første runde. Dermed er det mest nærliggende neste trekket å orientere seg rundt eiendommen på fastlandet. Han må bare innom butikken først. Han er tom for både cola og etterbarberingsvann. Fra bilen tar han med seg to tomme colabokser som han dytter inn i panteautomaten. I et anfall av overmot bestemmer han seg brått for å velge pantelotteriet i stedet for utbetaling. Han har som prinsipp å gjøre det, dersom han panter for under 10 kroner om gangen. Faktisk har han av og til prøvd å pante en og en boks, for å få flere lodd i lotteriet. Skjønt, som regel har han mer bruk for panten selv, og ingen vinner jo uansett på slike ting. Idet han trykker på knappen hører han plutselig en fanfare fra maskinen, og ut kommer det en lapp der det står «Gratulerer!!!, Du har vunnet Kr 100». Johnny ser seg rundt, og innser at fanfaren har gjort flere kunder nysgjerrige på hva som foregår. Johnny liker ikke den type oppmerksomhet, og skynder seg vekk fra maskinen og videre inn i butikken. Etter å ha funnet det han skal ha går han til kassen. Disse nymotens selvbetjeningskassene dropper han. Som oftest handler han jo varer med aldersgrense, og må uansett vente på en jypling som skal komme og ta stilling til om han ser gammel nok ut. Å registrere fingeravtrykket sitt for å slippe unna denne kontrollen er fullstendig uaktuelt selvsagt, for en i hans bransje. Dessuten, de gangene han har prøvd disse kassene har han følt seg konstant mistenkt, og etter at han ble stanset i en stikkprøve har han bestemt seg for å ikke bruke disse lengre, og heller la butikkfolka i den vanlige kassa finne ut hvor mye han skal betale. Derfor går han rett til kassa med den peneste jenta, og legger varene på rullebåndet. Mens hun vrir og vender på flaska med etterbarberingsvann blir Johnny oppmerksom på et kredittkort som ligger ved siden av betalingsautomaten. I ren refleks griper han tak i det og før han rekker tenke seg om har han også fått med seg navnet på eieren; Melina Seddelfart! Pulsen stiger brått og han starter nesten hyperventilere, hva er der egentlig som skjer ham nå? Han snur kortet, og ser at det på baksiden henger en avrevet post-it-lapp der det står: «Elg ned». Han antar at det er en form for handleliste, og at Melina skal ha elgkjøtt til middag.
«Her», sier han til jenta, unnskyld, salgskonsulenten bak disken. «Noen må ha glemt dette kortet!». Konsulenten smiler pent og takker ham. «Jeg tror hun akkurat var her, la meg se om hun kanskje er i området fortsatt» sier hun. De gjør raskt opp for Johnnys handling, før konsulenten skyver stolen sin bakover og tar beina fatt i retning blomsterbutikken. Johnny gløtter forsiktig mot den han også, og ser flere mennesker der inne. Kanskje Melina er en av dem? Han har lite lyst til å gi seg til kjenne, og i alle fall ikke at hun skal bli oppmerksom på at det var han som fant kortet hennes. Derfor nærmest småløper han ut av butikken og ut på parkeringsplassen. Han ser seg raskt rundt, og får raskt øye på en bil som skiller seg litt ut fra mengden av Teslaer, Audi Etroner og elektriske jaguarer, en rød sportsbil cabriolet. Johnny lusker nærmere og ser kjapt at bilen er en Pontiac Solstice GXP. Nummerskiltet bærer det klingende navnet Melis1. Ingen tvil, dette er bilen til Melina S!
Johnny skulle gjerne fått innkassert gevinsten fra pantelotteriet, men tar en profesjonell avgjørelse om å vente med det, og heller spane videre på Melina. Derfor småløper han tilbake sin egen bil, kjører ut av parkeringsplassen og stanser inntil veikanten slik at han kan se bilene som kjører inn og ut fra butikken. Mens han venter leter han fram en kasse han har stående i baksetet, og snart har han iført seg en caps og mørke solbriller. Ikke det at Melina vil dra kjensel på ham antagelig, men det føles bare riktig.
Radioen står på P13, og Johnny synger til slutten av Foreigners «I Want To Know What Love Is», en sang han har gode minner rundt, etter skoleballet på Eikeli der han nesten hadde turt å by opp Hermine til dans. Dans, pleier å Johnny å si, er det de driver med de som ikke tør å sitte i garderoben og drikke…
Han blir avbrutt i mimringen sin av en rød sportsbil som svinger ut fra butikken og setter kurs oppover Vollsveien. We’re on the move! Johnny lar en taxi komme ut før han selv tar opp jakten. Det gjelder som kjent å holde så god avstand som mulig, uten å miste den man følger av syne. Johnny har veldig erfaring og høy kompetanse når det gjelder bilspaning og biljakt, hovedsakelig etter å ha sett hundrevis av filmer. Problemet er bare at Melina ser ut til å like fart og at avstanden fort øker. Derfor foretar han en heller dristig forbipassering av taxien, som blinker og tuter i det han suser forbi, mens sjåføren hytter med neven til Johnny og setter pekefingeren til tinningen. Ikke akkurat slik man unngår oppmerksomhet, men det røde lynet er langt avgårde allerede så det er ikke sikkert hun har merket noe. Slike sportsbiler brummer jo som en grizzlybjørn med tannpine uansett, så lyder utenfra legges forhåpentligvis ikke merke til.
Han klarer å holde visuell kontakt, og ser snart at Melina svinger av den veien Johnny kjenner som ruta til Ila Fengsel. Der han han vært flere ganger, og drevet markedsføring av seg selv i håp om å få kunder. Men Melina skal ikke dit og svinger snart av igjen. Nå ligger Johnny rett bak, og han ser at hun kjører inn mot et slags gårdstun, der hun kjører forbi en parkeringsplass og opp mot låven der hun stopper. Johnny vrenger sin egen bil inn på parkeringsplassen, finner en ledig plass og hopper ut. Han ser Melina ta ut noe fra bagasjerommet sitt. En slags tralle, og en avlang koffert av noe slag. Plutselig skjønner Johnny hvor han er; på en golfbane! Godt han har capsen i alle fall, det ser ut til å være en del av det man ikler seg her. Snart rusler Melina avgårde, med tralla si noen meter foran. Hun har åpenbart en form for motor og fjernkontroll av den. Driver man ikke med dette for å få mosjon da egentlig? Johnny ser at hun stanser kort ved siden av en slags murvegg, liksom under en bro. Hun ser seg rundt, og bøyer seg litt ned mens hun tilsynelatende sjekker noen steiner i muren, omtrent i en meters høyde. Så reiser hun seg opp, børster støv av skuldrene og går videre oppover langs muren. Så blir hun borte for ham.
Johnny sniker seg forsiktig i samme retning. Området er fullt av folk med golfutstyr, piqueskjorter og korte benklær. Men de fleste ser ut til å være opptatt av seg, sitt og hverandre, og ingen ser ut til a ta notis av Johnny. Han beveger seg i samme retning som Melina forsvant i, og i det han runder hjørnet ser han en slags butikk, der Melinas selvkjørende tralle står parkert rett ved trappa. Hun er sikkert inne i butikken. Johnny har ikke noe presserende behov for å gjøre seg bemerket, og trenger heller ikke golfutstyr, så han inntar heller en tilbaketrukket posisjon der han igjen kan observere de som kommer og går. Snart ser han Melina igjen, denne gang med to andre fruentimmer med solskjerm på hodet, blomstrede kortermede skjorter med boblevest over, og rutete skjørt. De skravler og ler mens de plukker med seg hver sin tralle og setter kursen opp en gangvei videre oppover, forbi et skilt der det står hull 1. Johnny antar at veien leder fram til selve golfbanen, og at damene rett og slett skal spille golf. Dem om det.
Han kjenner at det går en slags grense her for hva han kan få ut av spaningen akkurat nå, og bestemmer seg for å returnere for å innkassere pantegevinsten sin. Men da han runder hjørnet på vei tilbake mot bilen husker han plutselig hva han så Melina gjøre i sted. Han prøver å huske akkurat hvor det var hun hadde rettet sin oppmerksomhet, og prøver å forstå hva det var hun så etter. Hans skarpe detektivblikk og mannlige intuisjon bærer snart frukter, i det han oppdager en mystisk gjenstand, godt skjult for allmuen. Aha tenker han, det er kanskje her Melina har plassert sin hemmelighet? Standard prosedyre dette nå; løfte forsiktig ut, skru av lokket, og finne mystiske ord eller koder inne i objektet. Johnny finner en penn og noterer de samme ordene i sin egen lille detektiv-notatblokk. To av ordene kan jo godt assosieres med Melina, men det siste beskriver en mer dramatisk aktivitet, som gjør Johnny litt småredd der han står. Kan det være at gjengen han jakter på har hatt enda mer alvorlige ting for seg enn å loppe Norsk Derby for penger?