Egerhei er en liten hei mellom idrettsplassen på Solsletta, Slengeheia og gårdsbruket Nordsida ved Tveitvann. Navnet må tolkes som heia bak egra(ne) - åker som er lagt igjen med gress.
Etter navnet å dømme skal det på framsida av Egerhei ha vært ei ekre eller ekrer, gamle åkerstykker. Egerhei eller Egrehei (Ægrehei) som navnet er skrevet i eldre tid, var gammel plass under prestegården. Selv om boplassen Egerhei er ikke funnet i kildene før ut på 1700-tallet, taler navnet for at det har vært åkerbruk her, og trolig også bosetning, i langt tidligere tider.
På Egerhei har det i løpet av 1900-tallet skjeddbetydlige endringer i tun og innmark. Gården har etter hvert fått nye bygninger. Veien inn til tunet er lagt om, og den gamle formen på innmarka, med tydelig atskilte jordstykker, ble borte da dikene ble lagt igjen. Det meste av innmarka framtrer i dag som ett stort jorde.
Dagens Egerhei er to bruk - et mindre bruk Øvre Egerhei, som ligger på vei mot Tveitvann, kalles Lille Egerhei, og Nedre Egerhei med asketreet foran huset. Husmann Hans Clausen Egerhei, venn til Ole Høiland, plantet asketreet for 200 år siden. Det er på Nedre Egerhei det er best jord.
Den første statsagronom, produktiv forfattar, svenskfødte Johan Lindeqvist, besøkte "bygdas beste bønder" i 1857, bl.a. Hans Egerhei:
"En ældre Huusmand, Hans Clausen Egerhei, har især udmærket sig som Gartner. Jeg tællede i hans vidtløftige Have 58 Epletræer, 70 Kirsebærtræer, 10 Pære- og 6 Blommetræer eller til sammen 143 større Frugttræer, samt en stor Mængde Rivs og Stikkelsbærbuske. Hans Clausen, som nu er «gammel og graa», har med egen Haand plantet alt dette, samt derhos vært Andre behjælpelig med at plante, pode og pleie Frugttræer, og paa denne Maade utbredt Gartnerkunsten trindt om i hele Bygden." Hans Clausen Egerhei var 65 år gammel da Lindeqvist beskrev han som "gammel og graa" i " Optegnelser under en Landbrugreise i det sydlige Norge i Sommeren 1857".
Den berømte tyven Ole Høiland, ble konfirmert i Tveit kirke ca. 1814. Etter sitt første ran satt han i fengsel to år i Kristiansand fra 1816. Ole Høiland vendte stadlig tilbake til Tveit, og historiene forteller at han kan ha hatt steder å gjemme seg og tyvegods bort. To dager etter innbrudddet hos statsråd Diderich Hegermann i Venstre Strandgate kom han med sekk på ryggen til husmannsplassen Egerhei. Mannen på denne husmannsplassen, Hans Clausen fikk høre noen den kvelden."Er det deg, Ole? spurte han, og fikk svar: "Ja, det er meg. Jeg må ligge i badestua di i natt, og skal betale deg for det". Neste morgen da Hans gikk opp i badestu for å bringe Ole Høiland mat, var han forsvunnet. Ole Høiland hadde et skattekammer nedgravd på gården, femilien Egerhei fant mange på gården i 1960 årene. I Tveit Bygdemuseum i Knarestad står kubbestol som har hulrommet inni. Stolen ble ofte benyttet av Ole Høiland.
Det var to steder i Tveit som har førsteklasses skuresand - en på Kjevik, og den andre - på plassen "moan" ovenfor Egerhei. På "moan" var det tett skog en gang, og inne i enden av moan ligger Egerdalen, og Egerdalsmyra. Skogen rundt og moan ble brukt til gjeting. "Moan" er et område hvor idrettsplassen ligger i dag. Solsletta er nyere navn på Prestegårdsmonen.
Nå i anledning 10-årsjubileet for vår første cache, er det også en cache for å finne her. Den ligger på Egerheia, ca. 700 meter om du følger stien ved idrettsplassen.
God tur
Kilder / Sources:
* Norges Bebyggelse Sørlige Seksjon. Herredsbindet for Vest-Agder Østre del. 1957
* Tveits historie I Garder i Tveit 1973
* Tveit Historielag Årsskrift nr. 13 - 2002: En "Landbrugsreise" i Tveit sommoren 1857 av Frans-Arne Stylegar.
* Tveit Historielag Årsskrift nr. 4 - 1993: Ole Høiland var også i Tveit.
* Tveit Historielag Årsskrift nr. 8 - 1997: Gjeting i Presteskausen av Syvert Egerhei via Magnhild Egerhei Pedersen
* Tveit Historielag Årsskrift nr. 21 - 2010: Stortyven Ole Høyland og skatten i Egerhei
* Stedsnavn i Tveit. Tveit Prestegård Gnr. 110 av Vidar Haslum 2010
* Ole Høyland - mestertyv og utbryterkonge av Alf Christian Oddane.