SANDSTEIN I VIKERSUND
Læringsmålet med denne eartcachen er å få mere kunnskap om bergarten sandstein.
Den voldsomme utbyggingen av skiflyvningsbakken i Vikersund hoppsenter har etterlatt seg en rekke interessante geologiske skatter. En tykk sekvens av den kambrosiluriske lagrekken er eksponert, og flere steder kan vi finne trilobitter, blekkspruter, skjell og andre forhistoriske dyr som døde for flere hundre millioner år siden.
Geologisk forklaring av lokaliteten
De geologiske lagene ble påvirket av den kaledonske fjellkjededannelsen for ca. 425 millioner år siden. Dette er godt synlig flere steder i hoppsenteret, hvor man kan se at knollekalken er foldet og forkastet. Av samme årsak er fossilene noe sammentrykt, men de er likevel svært godt bevart. I bakkene som går ned fra Finnemarka og ned mot Tyrifjorden består berggrunnen av kambrosilurisk leirskifer og kalkstein i et belte omkring dypbergartene, delvis dekket av marineleire.
Ved å ta turen rundt her i Vikersundbakken vil du se flere plasser hvor sandstein er blitt avdekket under byggingen av anlegget her. Her vil du kunne se spor av hva som har vært med på å danne sansteinen her etter landheving.
Går du veien opp mot toppen av Vikersundbakken vil du finne mange flotte, asymetriske folder i sandsteine formet under den kaldedonske fjellkjedenannelsen. Om man fortsetter oppover åsen(det finnes mange fine stier der) blir bergartene gradvis mer og mer påvirket av kontaktmetamorfose i forbindelsse med Oslofeltets vulkanisme. Da blir kalksteinen omvandlet til marmor og leirskifer til hornfels. Hvor vi tilslutt ender i den 268 milioner år gamle Finnemarkagranitten. Området her i Vikersundbakken ligger i ytterkanten på Oslofeltet.
Sandstein.
Sandstein er en sedimentær bergart dannet av sandkorn bundet sammen ved et bindemiddel. I likhet med vanlig sand, er hovedbestanddelen kvarts og feltspat, siden dette er de vanligste mineralene i jordskorpa. Bindemidlet er oftest kvarts, kalk eller leire. Fargen varierer vanligvis fra gråhvit til rødbrun. Sandstein med mye feltspat kalles arkose (grovkornet, rødlig) eller gråvakke (finkornet, grågrønn). Sandstein, sedimentær bergart som hovedsakelig består av sandkorn som bindes sammen av mineraler som har blitt utfelt i rommet mellom sandkornene (sement). Sandstein har opprinnelig blitt avsatt som sand, for eksempel i elver, langs en kyst eller i en ørken, og har senere blitt sementert etter å ha blitt begravd av tykke lag med sedimenter, ofte mer enn en kilometer.
Fargen kan variere, vanligst er grå, brun og rød. De vanligste sandsteinene består hovedsakelig av kvarts og har også kvarts som bindemiddel, men kalk, leire eller jernforbindelser forekommer også som bindemiddel.
Sandsteiner har vanligvis hulrom mellom kornene (porøsitet). Denne porøsiteten fylles i berggrunnen med væsker som vann eller petroleum. Sandsteinene er derfor viktige reservoarbergarter. Etter hvert som tykkelsen av de overliggende sedimenter blir større, øker utfellingen av kvarts og leirmineral frem til porøsiteten blir fullstendig fylt av sement. Dette skjer gjerne når bergarten når en temperatur på 120°C, noe som skjer ved begravelse til 5-6 kilometer i Nordsjøen. Under leting etter petroleum- eller vannressurser ser man ofte etter kvartsrike sandsteiner med høy porøsitet og permeabilitet. Reservoarets egenskaper og utstrekning og form avhenger av hvilket miljø sanden ble avsatt i (for eksempel ørken, elver, strender), og dette kan bestemmes ved å undersøke sedimentologiske egenskaper i sandsteinen, som lagning, størrelse på sandkorn og fossiler. Størstedelen av petroleumsfeltene i Norge har reservoarer av sandstein.
Sandsteiner som inneholder mye feltspat og har leire som bindemiddel, kalles gråvakke. Sandstein med mye feltspat, dårlig rundede korn og uten veldefinert grunnmasse kalles arkoser. Sparagmitt er en eldre skandinavisk betegnelse på arkoser og gråvakker. Omdannede (metamorfe) sandsteiner kalles kvartsitter.
Dannelse
Sandstein er dannet ved avsetning eller avleiring av mineraler og gamle bergartsfragmenter. Sedimentære bergarter er vanligst dannet av materiale fra eldre forvitrede bergarter (grus, sand og leire). Disse er forvitret på grunn av frost (frostspregning), mekaniske påkjenninger, ras og isbreer.
Disse har blitt avsatt etter å ha blitt ført med vind eller vann. Vanligst er de ført med vannmasser (elv) ut i et basseng (vann, havet) og blitt avsatt der, lag på lag. Nærmest elveutløpet avsettes de største og tyngste fragmentene, mens de små og lette fragmentene føres med vannmassene lengre ut i bassenget før de synker til bunnen og avsettes.
Avsetning fra et elveløp, skjer i intervaller eller sykluser. Fordi mengden av vann i elven og mengden av bergartsmaterialene i vannet varierer med årstidene, vil det avsatte laget bli variert og lagdelt, med grovere og finere masse.
Sedimentene (avsetningene) er herdet, sementert eller «forsteinet». Høyt trykk og temperatur har bidratt til dannelsen av denne gruppen bergart. Men de er ikke omdannet (metamorfose), slik som hos de metamorfe bergartene, der bergarten er krystallisert. Sedimentære bergarter er døde og mangler krystaller.
Oppsummering av dannelse: Forvitring → Erosjon → Transport → Sedimentasjon → Litifisering (forsteining)
Sedimentære bergarter deles inn i fire grupper etter hvordan de er dannet, eller rettere, hvorhen og hvordan de er avsatt.
- Fluviale bergarter – avsatt i elveløp
- Deltaiske bergarter – fra elvedelta
- Marine bergarter – fra havet
- Eoliske bergarter – avsatt med vinden
De deles inn i tre hovedgrupper etter hvilke materialer de er dannet av:
Klastiske
Dannet av forvitring, transport og deposisjon.
-
Sandstein
-
Konglomerat
-
Tilitt
-
Siltstein
-
Leirskifer
Kjemisk
Dannet ved utfelling av komponenter fra vann.
Biogene (organiske)
Dannet fra organisk materiale, i hovedsak planterester eller dyr.
Anvendelse:
Sandstein er mye brukt som bygningsstein. En del sandsteiner er meget hardføre, men sandsteiner med kalk som bindemiddel forvitrer lett ved påvirkning av sur nedbør.
Fra gammelt av også brukt til kvernsteiner, slipesteiner og bryner. De bygdene som hadde rett sort sandstein, hadde god sysselsetting med å bryte og forme disse, blant annet i Sogn og Selbu.
Noen sandsteiner er porøse, idet mellomrommet mellom sandkornene ikke er helt fylt av bindemidlet. Disse kan holde vann eller petroleum, og er viktige reservoarbergarter ved olje- og gassutvinning, blant annet ved Stadfjord og Trollfeltet i Nordsjøen.
Her i Vikersundbakken har du mulighet til å få en fin rundtur med å gå opp trappene å få med deg cachene der, for så å gå veien ned igjen å få med denne cachen der.
Logging:
For å logge denne cachen må du sende svarene til CO. Når svarene er sendt kan du logge. CO tar kontakt om det skulle være noe feil. Logger uten melding til CO, eller med avslørende bilder vil bli slettet uten kommentar.
Spørsmål:
1: Basert på dine observasjoner av sandsteinen på GZ hva slags sandstein mener du at dette er med tanke på avsetningsmiljø?
2: Hvor tykke mener du lagene du ser her er?
3: Hvorfor er noen lag her lyse imens andre her er mørke?
4: Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!