Småkakene deles gjerne inn etter stekemetode, i jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker. Pepperkaker er en ovnsbakt kake, og utbredelsen ses gjerne i sammenheng med støpejernkomfyrens inntog. Støpejernkomfyren ble vanlig i Norge mot slutten av 1800-tallet, samtidig som det ble enklere tilgang på en rekke råvarer, som hvetemel, margarin og sukker. Dette gjorde at utallige nye varianter av kaker så dagens lys. Det er likevel ikke utenkelig at ovnsbakte kaker også kunne stekes i de eldre bakerovnene som var tilknyttet gruene.
Det finnes kilder fra 1600-tallet som viser at pepperkaker ble importert til norske byer i et relativt stort omfang, sammen med både peppernøtter og rent pepper. Bergen står i en særstilling som den store handelsbyen, og en kilde fra 1650-årene forteller om innførsel av 200 tønner pepperkaker fra Tyskland. Hanna Winsnes skriver ikke om pepperkaker i sin kokebok fra 1846, men har gjengitt en enkel oppskrift på peppernøtter (pæber-nødder).
Ved en prestegård i Lom i cirka år 1850 fortelles det at bakingen aldri måtte foregå på solvervsdagen, for da ville den ikke lykkes. Dette gjaldt alle typer bakverk.
Kilde: Store norske leksikon
