«Kirken den er et gammelt hus...»
Ibestad nåværende kirke ble vigslet 17. oktober 1881. Det er imidlertid vanskelig å omtale denne uten også å tenke på middelalderkirken som ble revet i forbindelse med byggingen av den nye. Ibestad er et av de eldste kirkestedene så langt nord. Vi vet ikke akkurat når kirken ble reist. Men hvorfor ligger Ibestad kirke akkurat der den ligger? Da kirken ble reist, skjedde nesten all kommunikasjon sjøveien. Var det da naturlig å bygge kirken et sted hvor det er så langgrunt at en umulig kan strande rett ned for kirken? Det er imidlertid klart at Ibestad utviklet seg til et sentralt sted i bygdene her. På sjøsiden av kirken lå «Gildeskålåkeren». Der lå altså en Bildeskåle - vi kan kalle det datidens samfunnshus.
Professor Lars Ivar Hansen om-taler Ibestad kirke i Astafjord bygdebok, bind Historie 1. Han vurderer kirken ut fra det vi vet om størrelse og utseende, og mener at den har et visst gotisk preg. Han nevner et bratt, høyt tak. Men det er ingen spissbuede vinduer. De kan ha blitt endret senere. Kirken ble beskrevet som nesten firkantet, hvor koret var avdelt inne i kirken med det som kalles et lektorium, en «skillevegg» brukt til tekstlesningen eller preken. En annen som har beskjeftiget seg med kirkebygget er Vidar Trædal. Han tok en doktorgrad i 2008 på en avhandling med tittelen: «Kirker og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800». En gang var han her et par dager og krøp flere dager under kirkegulvet for å se etter spor av middelalderkirken. Han hadde også studert gamle dokumenter. Ut fra det han fant, kaller han Ibestad gård å være en stor gård. Av den grunn er det mulig å kalle Ibestad kirke for en «storgårdskirke» der presten hadde sin bopel på gården. Dette kan forklare kirkens beliggenhet. Under kirkegulvet fant han deler av middelalderske murer, kanskje fra begynnelsen av 1200-tallet. Noe av murene er fundament for koret i dagens kirke. Arkivarbeid viste at det ble bygget galleri i 1749/50, og i 1761/62. Mot slutten av 1700-tallet skjedde så utvidelsen av kirken med separat kor og sakristi. Med gallerier i kirken ble det mulighet å få plass til orgel. Ibestad kirke skal ha vært den tredje kirken i Nord-Norge som fikk orgel. Det kom i 1799 og var sannsynligvis bygd av orgelbygger Peter J. Aaberg. I 1858 ble dette byttet ut med et orgel bygd av orgelbygger Paul Christian Brantzeg. Dette instrumentet ble overført til den nye kirken i 1881. Av andre ting som ble anskaffet etter-som årene gikk, var en ny altertavle, malt av kunstmaler Hans Leganger Reusch.
Da kirken ble revet, var man i en tid hvor mange var begeistret for alt som var nytt. Altertavlen ble dermed gitt til Salangen kirke, mens alterkalken ble gitt til Lavangen kirke.
I løpet av 1800-tallet ble det reist mange nye kirker i Norge, og mange gamle ble revet. Men i tiden omkring 1880 var bevisstheten om å bevare gammel kultur utviklet seg slik at det senere knapt ble revet gamle kirker.
Nye tider
Middelalderkirken på Ibestad ble for liten i forhold til behovet. Det hjalp lite at de bygde gallerier kirken. På 1830-tallet, var det over 3800 innbyggere i det store Ibestad, som altså besto av Ibestad, Andørja, Salangen, Lavangen, Gratangen, Grovfjord og Bardu. Og folketallet var økende. Et spesielt «tilskudd» var folket i Bardu som var kommet fra Østerdalen. For Bardu ble det særskilt lang kirkevei! Først fikk de anlagt kirkegård. I 1829 kom kirken, en forminsket kopi av Tynset kirke. De første årene ble det 2 gudstjenester i året - med lang vei for Ibestadpresten. Denne ordningen besto til 1853. Da ble Bardu slått sammen med Målselv til et nytt prestegjeld. 1800-tallet var en periode hvor stadig flere ønsket seg egen kirke, slik som i Salangen. Den kom i 1864, mens det var Lavangens tur i 1891. Disse to menighetene ble så skilt ut som eget prestegjeld i 1907, med Kristian Tønder som første sokneprest. Det daværende Ibestad var ikke bare stort og variert. Befolkningen var også sammensatt med klare samiske/kvenske innslag. Midt på 1800-tallet var det en omfattende debatt om det samiske. Blant annet mente flere stortingsrepresentanter at det ikke var riktig å bevare et språk som bare ble snakket av noen få tusen mennesker. De tenkte at samene som folk snart ville gå sin undergang i møte. En del kirkelige ledere hadde helt andre holdninger. Det førte til en kgl. res. av 24. februar 1848, der det ble slått fast at det ved prestetilsettinger skulle tas hensyn til søkere som hadde avlagt prøve i samisk eller kvensk. Dette gjaldt hele Finnmark og en rekke prestegjeld i Troms og Nordland, blant dem Ibestad. Slik kom Jørris Schjelderup Hansen hit som ny sokneprest i 1849. Han hadde bak seg mange år som prest i Øst-Finnmark, og var vel kvalifisert i samisk. I tillegg hadde han forståelse for det læstadianske innslag i menigheten. Han ble i Ibestad til 1867.
Men spørsmålet lå der fortsatt: Hva gjør vi med kirken? I 1851 ble bygging av nye kirker regulert i en egen lov om kirker og kirkegårder. Den satte for alvor fart i kirkebyggingen mange steder. Loven inneholdt et mål om at kirken skulle romme 3/10 av menigheten.
Kirkesaken
Kirken var klart for liten - særlig når der var kirkelige «storhelger» om sommeren. Mer offisiell ble saken høsten 1864, da den ble drøftet i herredsstyret. Men det var første 2 år etter, 1. oktober 1866 at der ble nedsatt en komite med 9 medlemmer.
Først 9 år etter det igjen, i september 1875, refereres det resultat av komiteens arbeid. En arkitekt hadde beregnet hva en trekirke med 900 sitteplasser ville koste. Det ble sendt innkalling til menighetsmøte i romjulen, og med stort flertall fikk en støtte for planene. Men noe har skapt forsinkelser. For på tross av det arbeidet som var gjort, vant en ikke tilslutning fra herredsstyret. Det kan gjenspeile usikkerhet om en skulle gjøre noe med den gamle kirken, eller satse på en ny.
Dette førte til ny komite, oppnevnt i november 1878. Da gikk det fort. Det hadde nok skjedd mange drøftelser underveis, for alt i desember samme år forelå det innstilling fra den nye komiteen. For å komme videre i arbeidet, hadde man fått kontakt med byggmester J. A. Johansen fra Trondheim. Det ville vise seg at byggmester Johansen var en effektiv og vel kvalifisert fagmann.
Johansen foreslår å rive kirkens skip for å erstatte det med et større, samtidig som en også bygger et skikkelig tårn. Veggene i koret må da forhøyes for å stå i forhold til skipet. Han utarbeidet tegninger og overslag over hva det vil koste. Herredstyrer sa ja, og vedtaket ble sendt «tjenestevei» til kirkedepartementet. De sendte det videre til sin konsulent, arkitekten Jacob Wilhelm Nordan.
Arkitekt Nordans vurdering av planen ble nok ikke helt som ønsket. Utseendemessig fant han at kirken ville få et for langstrakt utseende, så veggene burde planlegges høyere. Men den viktigste innvendingen var størrelsen. Nordan anfører at dersom kirken skulle kunne romme kirkelovens krav på plasser, måtte skipet forstørres både i lengde og bredde - mer enn det som var tenkt. Siden kirkesaken nå var i gang, reagerte Johansen raskt. Etter 3 måneder leverte han nye tegninger. De måtte på en ny runde for å kunne godkjennes. Da tegningen nå kom tilbake, kunne alle nødvendige myndigheter tenne grønt lys for ombygging av kirkeskipet.
Så oppsto det problemer likevel. De oppdaget at veggene i koret og sakristiet var for svake til å kunne påbygges. Den nyeste delen av kirken var altså den dårligste, den måtte rives og bygges på nytt! Godkjenningen av dette gikk raskt. Men denne siste endringen innebar da faktisk at dette ikke lenger var en ombygging av en middelalderkirke. Alt var blitt revet og bygd nytt, så det var i realiteten en helt ny kirke!
Derpå ble det bestemt at grunn-steinsnedleggelsen skulle skje 27. april 1880. Det ble laget et skrin, der denne datoen sto inngravert. Dagen ble markert, men det skjedde ting underveis, for den egentlige grunnsteinsnedleggelsen skjedde først 14. mai 1881.
Kirkevigsling
Før kirkevigsling kan skje, er det mange ting som må på plass. Vi har tidligere nevnt at altertavlen ikke lenger var med. Den ble sendt til Kristiania for vurdering. Der tok de kontakt med kunstmaler Christen Brun, utdannet i religiøs malerkunst i Düsseldorf. Han korn ganske enkelt med tilbud på ny altertavle: Kristi oppstandelse, i kopi etter Adolph Tidemands altertavle i Bragernes kirke i Drammen. Og det ble det!
Det ble ellers laget helt ny døpefont i granitt. Den er siden tatt ut av bruk, da døpefonten fra den gamle kirken kom i bruk igjen. Men den nye står i kirkens kor. Altersølvet er en gave fra sorenskriver Nerdrum. Han var på denne tiden flyttet fra Ibestad, men hadde altså ikke glemt stedet. Orgelet ble flyttet over. Det er ellers lite igjen fra den gamle kirken. Det hadde hengt en utskåret drueklase med årstall midt i åpningen mellom skip og kor. Den er reddet og henger nå på veggen i koret ved døpefonten.
Timeglasset fra prekestolen henger på veggen ved den nye prekestolen. Lysekronene brukes fortsatt, en av dem var ny i 1781. I tårnet kom det en ny kirkeklokke støpt av O. Olsen og Søn, Nauen ved Tønsberg. Gitt av ringer Johannes Olsen. Den mindre klokken kom 10 år etter.
Så var målet nådd og den store dagen korn. Den 17. oktober 1881 ble den nye Ibestad kirke vigslet. Det var biskop Jakob Sverdrup Smitt (biskop i Tromsø stift 1876-1885) som foretok vigslingen. Oppslutningen om handlingen var overveldende. Kirken kunne ikke romme alle som kom den dagen (etter avisreferat i «Tromsø Stiftstidende»). Etter dette reiste biskopen til ny kirkevigsling i Gildeskål.
Nå sto den nye der, godt synlig med sitt høye tårn. I kirkearkitekturen vil en kalle Ibestad kirke en nygotisk kirke. Det er vel slik at arkitekter ofte henter ideer og forbilder fra tidligere tider. På 1800-tallet var det mange som hentet inspirasjon fra gotikken. De så nok for seg de gotiske katedralene ute i Europa. Og de fleste arkitektene i Norge på den tiden var enten utlendinger eller de hadde studert i utlandet. Det ble holdt konferanser om kirkebygging, der de ønsket å holde frem hvordan en luthersk kirke burde være. Dette preget også mange av de nye kirkene i Norge: Langkirker med alteret mot soloppgangen i øst, tårn helst over hovedinngangen i vest og sakristi som tilbygg til koret. Det ble bygget mange teglstenskirker ut fra disse tankene her i landet. Men enda flere steder ble det trekirker. Og der sto ikke minst snekkere overfor en særegen problemstilling: gotiske buer skulle utformes i tre.
Vi synes vel de fleste av oss ser for oss en «typisk» norsk, hvitmalt kirke. Vi har dem nær oss: Kvæfjord, Dyrøy, Sandsøy med flere. Også domkirken i Tromsø ble bygd i tre - visstnok av økonomiske årsaker. Men Ibestad må ha vært et relativt rikt lokalsamfunn. Vår kirke ble bygd i stein!
Den første større endringen i kirken var i 1903. Det gamle orgelet var for lite i det store kirkerommet, slik som de hadde regnet med. Nytt orgel ble anskaffet fra orgelbygger Olsen & Jørgensen. Det hadde to manualer (tangentrekker) og pedal. Det gamle instrumentet ble demontert og overført til Lavangen kirke hvor det gjorde nytte for seg helt til 1946.
- i daglig bruk
Nå lå alt til rette for regelmessig bruk av kirken. Men det som brukes må holdes ved like, og av og til ser man det er ønskelig med et rikere utstyr.
I 1930 ble det startet en kirkeforening. Vi har ikke oversikt over alt de bidro med, men kan nevne noe. De samlet penger til løpere i koret.
De ga 3 gyllenlær stoler. Gjennom lengre tid var de den drivende kraft til å få katedralglass i vinduene, først i koret, siden i hele kirken. Til selve det gudstjenestelige livet ga de ny alterduk. Ettersom årene gikk, ga de grønn og hvit (vendbar) messehagel, og en del år senere en fiolett messe-hagel. De var aktive også med å skaffe særkalker (enkeltkalker) i sølv til nattverdutdeling. Den største gaven var likevel maleriene til kirkens jubileum i 1981: To malerier med de fire evangelistene malt av Jardar Lunde, og som henger på korveggen på hver sin side av altertavlen.
Fra 1960 tallet og utover skjedde det mye med kirken. Det viktigste var isolering av veggene og innvendig panel. Veiledning i dette ble gitt av arkitekt Rolf Harlew Jensen, som hadde vært med på flere kirkeprosjekter i Finnmark etter krigen. Mon han han traff det rette da de kledde veggene med møllerstuepanel? Ellers ble det montert doble vinduer og elektrisk oppvarming. Benkene ble bearbeidet slik at de ble noe bedre å sitte på. Og til avløsning av den gamle utedoen ble det satt av plass bak i kirken til toaletter, og til møterom/ dåpssakristi. Det sier seg selv at det ikke lenger er 900 plasser. Men kirken er stor nok!
I 1976 ble det foretatt en ombygging og utvidelse av orgelet til 28 stemmer, foretatt av orgelbyggeriet Vestlandske Orgelverksted.
- Dessverre ble instrumentet noe tungspilt. Ved siste århundreskifte ble en klar over at en god del av det gamle Brantzeg-orgelet fortsatt lå i tårnet i Lavangen kirke. Vi søkte menighetsrådet der om å få det tilbake, og de sa ja til dette. Etter en tid ble det som var, montert på galleriet i vår kirke for å minne om hva vi en gang hadde hatt.
I 2003-2004 bodde de en finsk kunstmaler i Ibestad, Daniel Enckell, utdannet ved kunstakademiet Helsingfors. Han tok for seg motivet «Peters fiskefangst», slik det var fremstilt i «Dors billedbibel» Han skapte det om i stort format og fargesatte det. Da ekteparet flyttet tilbake til Finland, var bildet for stort til flyttelasset. Dermed etterlot han det til kommunen, som ga det til kirken. Her henger det på nordre galleri over inngangsdøren.
På tidlig 2000-tallet mottok kirken en gave fra et dødsbo. Med faglig hjelp fra interiørarkitekt Agnar Kalseth fikk vi ny og ordentlig lesepult og dåpslysestake. Et kirkerom uttrykker mye. Skal en virkelig få del i dette, vil det være godt å bruke kirken regelmessig.
Det finnes ingen fysisk beholder, da dette er en virtuel geocache, du må til oppgitte koordinater og gjøre følgende *:
1. Ta "ditt bilde" av Ibestad kirke
2. Ta et bilde av deg selv (å ta med ansiktet er valgfritt), din gps, eller noe annet som symboliserer deg med kirken som bakgrunn
Disse to (2) bildene skal lastes opp sammen med loggen din.
*Logger som ikke er i henhold til beskrivelse vil bli slettet uten videre varsel.
Stor takk til tidligere sogneprest Morten Alsvik, som har gitt tillatelse til å bruke tekst fra utgitt brosjyre om Ibestad Kirke.
Virtual Rewards 4.0 - 2024-2025
This Virtual Cache is part of a limited release of Virtuals created between January 17, 2024 and January 17, 2025. Only 4,000 cache owners were given the opportunity to hide a Virtual Cache. Learn more about Virtual Rewards 4.0 on the Geocaching Blog.