Cachen kan du finne langs kanalen i Horten, som er en kanal fra indre havnebasseng i Horten i Vestfold ut til Oslofjorden. Den skiller Karljohansvern fra fastlandet og er på rundt 800 meter. Ved utløpet av kanalen er det anlagt en småbåthavn, Fyllinga. Kanalens bredde er i underkant av 20 meter. Ved utgraving og vedlikehold av kanalen ble massene deponert på Fyllinga, og som derfor fikk nettopp det navnet.
Kanalen ble gravd ut for hånd mellom 1854 og 1867 i forbindelse med marinens etablering av orlogsstasjon. Orlogsfartøyene kunne trekkes ut i fjorden når vindforholdene gjorde det vanskelig å komme ut Vealøsrenna. Kanalen har også sørget for mer sirkulering av sjøvann i indre havnebasseng og gitt bedre vannkvalitet.
Opprinnelig var det kun jord i kanalen, og ikke noe steiner til å støtte opp og hindre jorderosjon. Kanalen måtte derfor stadig vedlikeholdes og på tidlig 1990-tall var den i ferd med å gro igjen. Etter både mudring og påfyll av stein i kantene, ble kanalen gjenåpnet 17. september 1998.
Tre broer går over kanalen. To gangbroer i hver ende, og en bilbro omtrent midtveis.
(Kilde: Wikipedia)
Mot nord-øst finner du Karljohansvern plante- og dyre-fredningsområde. Edelløvskogen i Karljohansvern plante- og dyrefredningsområde minner om skogene sørover i Europa. I det som lokalt kalles Hortenskogen lever en rekke sjeldne insekter, sopp og den særegne mistelteinen. I verneområdet er det funnet 50 arter som er sjeldne, eller står i fare for å bli utryddet fra norsk natur.
De gamle, hule eikene rundt Sjømilitære Samfund er opphavet til mye av den store artsrikdommen. Hule eiker er levested for et stort mangfold av insekter, sopp, lav, fugler og flaggermus. Mer enn 500 insektarter skal være avhengige av den typen råtten ved og rødmuld som dannes i hule eiker. Forskere har funnet 27 forskjellige billearter, samtlige sjeldne eller utrydningstruede, i eiketrærne på Karljohansvern. To er tidligere ikke funnet i Norge.
Også sjeldne sopparter er det funnet mange av i verneområdet. Blant disse er eikeknivkjuke og korallkjuke, begge spesialister på eiketrær. Edelløvskogen har et rikt fugleliv. Her er sangfugler og insektetere. Det hekker kattugle i skogen, og i mai høres gjøken over Karljohansvern. I vinterhalvåret beiter duetrost og sidensvans på bærene til mistelteinen.
Misteltein er en sjelden og spesiell plante som bare finnes rundt Oslofjorden. Horten har den største forekomsten i Norge. Misteltein vokser i trær. Den snylter på trærne ved å sende rotlignende skudd gjennom barken og inn i veden. Mistelteinen på Karljohansvern er lettest å se om vinteren, når bladene er falt av trærne. Misteltein er vintergrønn, og den henger i store klaser i trekronene. De hvite bærene blir spist av fuglene. Fruktkjøttet er seigt og klissete, og avføringen fra fuglene klistrer seg fast på nye greiner. Derfra kan frøet spire. I mange land er det en juletradisjon å henge misteltein i taket. Når en kvinne står under mistelteinen må hun, ifølge en skikk fra engelskspråklige land, la seg kysse av hvem som helst uten å protestere. I Norge er misteltein og vertstrærne fredet. Misteltein ble fredet i 1956, og var den første planten som ble fredet i Norge.
Området ble tidligere forvaltet av Forsvaret. Innenfor verneområdet finner vi det militærhistorisk verneverdige Tivolibatteriet.
(Kilde: Statsforvalteren)
Gratulerer til sorita med FTF!