Is med trikken
NB! Her er en sti som benyttes mye så vis både hensyn og diskresjon når du leter/logger
Lenge før dagens moderne kjøleskap var oppfunnet brukte man is til å kjøle ned og holde mat mm kaldt.
I 1925 var Gråkallbanen utbygd så langt som hit til Ugla. Her var det gjestgiveri mm på gamle Ugla gård inntil den brant ned. Den lå rett på andre siden av trikkesporet. Gråkallbanen ble bygget videre opp til Lian i 1933.
For dekke noe av byens behov for is til kjøling i sommerhalvåret så ble det bygget et sidespor fra Ugla stasjon, over Gamle Osloveien og opp til Kyvannet. Ved Kyvannet ble isen manuelt skjært opp og det ble bygget et system for å hente isen opp av vannet og losse den på vognene som ble trukket av trikken. Det var store ishus oppe ved vannet hvor man lagret isen som ble tatt opp fra Kyvannet på vinters tid. Den lå her så isolert at den varte lenge utover året.
For å vite hvor mye is som ble levert til kundene i byen så ble det her montert/bygget ei vognvekt/"isvekt" i sidesporet hvor du står nå. Vekta ble innkjøpt fra Pooley & Son i Liverpool ca 1925. Det ble opprettet eget selskap for isprodiúksjonen; Gråkallbanens Isforretning AS.
Omtrent sånn kan vekta ha sett ut i starten
Ved Frostakaia (Sandgata 2) i byen var det utsalg for is. Kundene var sykehus, byens hoteller, restauranter, skip og gammeldagse kjøleskap. Den største isforbrukeren var Nekolai Dahl som hadde en svært stor virksomhet for eksport av fersk fisk.
På 1940 tallet begynte mer moderne metoder for kjøling å komme samt at vannet i Kyvannet ble for forurenset og virksomheten ble lagt ned. Restene vi kan se i dag er isvekta som ble ryddet fram av Byåsen historielag for noen år siden. (den er ikke synlig ved en del snø)
Cachen kan være vanskelig å finne/komme til på vinters tid.
Kilder : Byåsen historielag og Trondheims sporveishistorie