Parkering ved utsiktspunktet, der det er to andre cacher. Det er mulig å stoppe her hvis du kommer sørfra, men det er ikke å anbefale.
Hvis du går ca. 300 m innover den gamle veien, til svingen der bildet er tatt, ser du rett mot et stort berg med mange stygge sprekker. Men det er ikke dette berget som er farlig. Det som kan utløse en tsunami er neset bakenfor, det bakeste neset du ser på denne siden av fjorden: Åkerneset. Du kan se litt av neset også fra omtrent der cachen er, eller fra utkikspunktet ved Ljøen
Problemet ble oppdaget nokså tilfeldig. Det ligger en seter oppe i skråningen, som om sommeren ble besøkt av familien som kom derfra. De hadde gjerne med seg barn, og noen av barna oppdaget en merkelig sprekk i fjellet. Den var ikke stor, og de fant steiner som de klemte fast i sprekken. Det morsomme for barna var at da de kom tilbake året etter var steinene borte.Noen hadde falt lenger ned i sprekken, noen var blitt helt borte.
De tenkte ikke så mye på det. Men da en ene av dem, Per Åkernes, kom tilbake som en godt voksen mann i 1983, oppdaget han at sprekken var blitt skremmende lang og bred. Han meldte fra om dette, og det ble etter hvert slått full alarm.
Det er vanskelig å beregne hvor mye som vil ramle ned i fjorden hvis raset går, men worst case scenario er flere ganger så stort som det største som er registrert i norsk historie, og mer enn ti ganger større enn det største som har gått i en norsk fjord i historisk tid. (Tjelle-raset, øst for Molde i 1756, 32 døde.)
At riskoen er rell, ser man på bunnforholdene. Fjorden her er veldig dyp, typisk 350 m, men noen km nord for neset er det plutselig veldig mye grunnere, over fjorden er en terskel som er 100-200 m dyp. Eneste mulige forklaring er at det har gått et tilsvarende ras her, og det raset har vært like stort.
Filmen "Bølgen" beskriver derfor noe som kan bli en realitet, bortsett fra en ting: Med den overvåkningen vi har nå, vet vi at dette ikke vil skje uventet og plutselig. Dette så vi tydelig da "lille-Mannen" i Romsdal raste for noen år siden. Vi kunne følge utviklingen på nett og i nyhetene i lang tid, i uker og måneder. Da raset endelig kom, var jeg garantert ikke den eneste som så det live på nett.
Vi vil altså se en økning i bevegelsene i god tid før fjellet blir så ustabil at raset går. Angsten for at det skal skje plutselig i nær framtid er nå åpenbart borte, ellers hadde man ikke fått lov til å bygge så mye som man har gjort i Hellesylt.
Men en gang vil det skje. Det kanskje verste vil være at man oppdager at noe begynner å skje, og så går det år etter år...