Læringsformålet med denne earthcachen er å bli kjent med speleothemer og flere forskjellige typer under den betegnelsen.
Ved GZ så finner du en flott gammel bru hvor det har skjedd spennende geologiske fenomener i form av dryppstein.Ta deg en tur under brua og her kan du studere dette på nært hold.
Speleothemer
Disse dryppsteinsformene bruker svært lang tid på
å dannes,og er ofte skjøre og sårbare.
Alle typer speleothems er vernet i Norge,
så vær forsiktig, Ikke ta på, bare se!!!
Stalaktitt (fra gresk: Σταλακτίτης, stalaktites, «dryppende») er en betegelse for en bestemt type dryppstein, som kan forekomme i kalksteingrotter. De dannes ved at hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspatt, variasjon i vanngjennomstrømning og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor sakte de vokser. Er vannet for eksempel også jernholdig kan det gi rustgul farge.
En stalaktitt er en tapp som vokser eller har vokst nedover fra taket, i motsetning til en stalagmitt som vokser oppover fra gulvet. Er stalaktitten større en stalagmitten er det gjerne mindre rask vanngjennomstrømning, og mer av kalkspatten rekker å avsettes i stalaktitten, enn ved raskere vanngjennomstrømning der stalagmitten, på gulvet av grotten, vokser raskest.
Stalagmitt (fra gresk σταλαγμίτης (stalagmítēs); via gammelgresk σταλαγμίας (stalagmías), «slippe, sildre», og -ίτης (-ítēs) «som er knyttet til», «medlem av») er en type dryppstein som vokser opp fra gulvet i enkelte kalkstensgrotter. De dannes ved at hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspatt, variasjon i vanngjennomstrømning og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor sakte de vokser. Er vannet også jernholdig kan det gi rustgul farge.
Flytesteiner er arklignende forekomster av kalsitt eller andre karbonatmineraler, dannet der vann renner nedover veggene eller langs gulvene i en hule . De finnes typisk i "løsningsgrotter", i kalkstein , hvor de er det vanligste speleotem . Imidlertid kan de dannes i alle typer huler der vann kommer inn som har plukket opp oppløste mineraler. Flytesteiner dannes via avgassing av vasst perkolasjonsvann.
Det kan også dannes flytstein på menneskeskapte strukturer som følge av at kalsiumhydroksid utvaskes fra betong, kalk eller mørtel. Disse sekundære avsetningene opprettet utenfor hulemiljøet, som etterligner formene og formene til speleothems, er klassifisert som " kaltemitter " og er assosiert med nedbryting av betong.
Heliktitter
Heliktitter dannes dersom dryppehastigheten er svært liten. Da vil krystallveksten dominere over effekten av tyngdekraften, og heliktittene vokser i alle mulige retninger.
Koralloider
Koralloider er forgrenede, bobleformede utvekster som dannes ved utfelling fra aerosoler på steder der det er vannsprut.
Anthoditer
Anthoditer er bunter av nålformede krystaller.
Krystalldammer
Krystalldammer dannes i stalagmittplater som en rekke demninger som kan minne om rismarker i miniatyr. Bak hver demning dannes en dam hvor det dannes krystaller som kan bli opptil flere desimeter i diameter.
Dryppstein
Den kjemiske prosessen i en kalksteinsgrotte, begynner med at regnvannet reagerer med CO2 som er i bakken slik at det dannes mere karbondioksid. Da det er mye mer mikroorganismer i bakkene enn i luften, finner du her 30 ganger mer CO2, noe som er store. Karbondioksidet løser opp kalksteinen som i hovedsak består av kalsiumkarbonat. Dermed vil regnvannet frie ioner av kalk og bi-karbonat lengre og stadig dypere ned i bakken til det til slutt når taket av hulen. Når ionene får kontakt med luften i hulen, skilles de ut av vannet og danner kalksteinen som i sin tur blir byggemateriale for stalaktittene.
Kalkstein stalaktitt lages ved avsetning av kalsium karbonatet og vann som reagerer med luften rundt. Avsetningshastigheten er en sakte prosess og utgjør ca 0.1 mm/år.
Når stalaktitter dannes på betong, blir det at kalsiumoksyd i betongen reagerer med alt vann, og danner kalsium bi-karbonat i en reaksjon med karbondioksyden som er i luften, deretter dannes stalaktitten omtrent som i en naturlig grotte. Men pga at det er mye større tilgang på kalsium bi-karbonat når regnvannet trekker det ut av betong, kan disse stalaktittene vokse mye raskere enn dem man finner i naturlige grotter.
Stalaktitter under betong, broer, fjellsprengte huler e.l kan vokse opptil 1 cm. i året. Med andre ord så er vekstraten til betong/sement baserte stalaktitter betydelig raskere enn stalaktitter i kalkgrotter.
Logging av cachen.
Når du er innom koordinatene så må du svare på spørsmålene under og sende de til meg.
Du kan logge funn med en gang , jeg tar kontakt hvis det er noe.
OPPGAVER.
1. Basert på dine observasjoner, hvilke typer dryppstein finner du her?
2.Hvor lang er den lengste stalaktitten du finner her? Og med hjelp av teksten over hvor gammel er den?
3 Basert på svar på nr 2 hvor gammel hadde den Stalaktitten vært hvis den var i en kalksteinsgrotte?
4.Ta et bilde av deg selv på stedet som beviser at du har vært der.