Stalakitter på Begnabrua
Læringsmålet med denne earthcachen er å lære hva er en stalaktitt.
Her finnes ingen fysisk boks, men spørsmål som skal besvares og sendes til co.
Her er et fint bilde av stalaktitter. Dette er ikke fra gz
Når du kommer til GZ ser du en bro med stalaktitter i bua. Du skal stå på bakken å se opp på disse. Studer, les teksten og besvar spørsmålene så godt du klarer.
Innsats teller mer enn riktig svar.
Brua hetter Begna bru eller Begnabrua som de lokale kaller den,er ei 216 m lang jernbanebru av stein som løper over Ådalselva mellom Hønefoss stasjom og Blyberghaugen iHønefoss, rett på oversiden av Hønefossen. Brua stod ferdig til åpningen av Bergensbanen, men er i dag en del av Roa-Hønefosslinjen.
Begnabrua ble i 2022 lyssatt og er med det et vakkert skue en mørk kveld.
Stalaktitt er en betegelse for en bestemt type dryppstein, som kan forekomme i kalksteinsgrotter eller hengende under kalkholdig bergart. De dannes ved at hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspatt, variasjon i vanngjennomstrømning og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor sakte de vokser. Er vannet for eksempel også jernholdig kan det gi rustgul farge.
En stalaktitt er en tapp som vokser eller har vokst nedover fra taket, i motsetning til en stalagmitt som vokser oppover fra gulvet.
Stalaktitter dannes ved avsetning under kalkstein, som lava, som is og under (kunstige og naturlige) sementholdige konstruksjoner og bergarter.
Kalkstein stalaktitt dannes ved avsetning av kalsium karbonatet og vann reagerer med luften rundt. Avsetningshastigheten er meget sakte ca 0.1 mm/år.
Lava stalaktitt dannes av flytende lava og dannes meget (i geologisk sammenheng) raskt. Disse kan dannes ila timer- uker.
Is stalaktitter eller istapper er velkjent i Norge og dannes når vann fryser til is, mao meget kjapt dvs ila timer.
Stalaktitten ved GZ er av type sement stalaktitt. Denne typen stalaktitt dannes da det er kalsium oksyd I betong og sement. Denne kalsium oksyden reagerer med vann som trenger inn i betongen og danner en løsning av kalsiumhydroksyd.
CaO + H2O → Ca(OH)2
Når vannet med dette kalsiumhydroksydet har trengt gjennom konstruksjonen og kommer I kontakt med luft og en ny kjemisk reaksjon finner sted når kalsiumhydroksydet reagerer med karbondioksydet i luften. Og vi får det resulterende kalsiumkarbonatet som danner stalaktitten.
Ca(OH)2 + CO2 → CaCO3 + H2O
Vekstraten til betong/sement baserte stalktitter er betydelig raskere enn stalktitter i kalkgrotter.
IKKE rør eller bryt av stalaktitter/stalagmitter.
Logging:
For å logge denne cachen må du sende svarene til CO. Når svarene er sendt kan du logge. CO tar kontakt om det skulle være noe feil. Logger uten melding til CO, eller med avslørende bilder vil bli slettet uten kommentar.
Spørsmål:
1: Gå til GZ. Basert på dine observasjoner, hvor lang er den lengste stalaktitten du kan finne?
2: Hva kan du si om fargen på stalakittene her på gz?
3: Hvilke mineral har gitt noen av skalamittene fargen de har?
4. Gå til wp 2. Der vil du finne året brua stod ferdigstilt.
Basert på året brua ble ferdigstilt og observasjonen i oppgave 1, hva er vekstraten på disse stalaktittene i mm/år.
5. Hvordan er denne vekstraten sammenlignet med vekstraten for stalaktitter I kalkgrotter.
6. Kan du se stalagmitter her? Hvis ja, hvor store er de?
7. Inkluder et bilde av deg eller din GPS ved GZ. Ta gjerne bilder med broa, men ikke avslør svarene
