Jeg var ivrig mineralsamler i min ungdom og som yngre voksen. Men jeg fant lite krystaller, altså bergkrystaller og sånt. Det hadde nok sammenheng med hvor jeg bodde, men Torgeir Garmo, steinguruen på Lom, lærte meg noe viktig: Jeg måtte lete etter alpine kløfter, steder der berget hadde sprukket opp dypt nede i grunnen. Da dannes det hulrom der mineralene kan rekrystalliseres.
Og han lærte oss at for å finne de alpine sprekkene måtte vi se etter to ting: Berg som var foldet og hadde lyse årer eller felter.
Årsaken er dette: Berg foldes når det utsettes for høyt trykk, når det ligger dypt nok. Når trykket kommer over "flytgrensen", blir steinen plastisk formbar. Jo, høyere temperaturen er, jo lavere trykk kreves. Men det er trykket som er avgjørende, berget flyter ikke i vanlig forstand. Selv en tilsynelatende lettflytende lava er bare delvis smeltet. Men det er 100 % formbart om trykket er høyt nok, og da kan det nesten se ut som det har flytt.
Flytgrensen er også avhengig av hvilken stein det er. Generelt skal det mindre trykk (eller temperatur) til for å få mørke bergarter over flytgrensen enn for lyse. Jo "surere" bergartene er, dvs jo høyere andelen kvarts er, jo stivere og lysere er de. Ren kvarts er stivest og helt hvit/fargeløs. Forskjellen gjør at selv om noe av berget er plastisk formbart, så kan det vøre andre deler av berget som ikke er det.
Dette betyr at hvis berget foldes, og har lyse felter, så kan det skje at lyse felter eller årer ikke er plastiske. Da kan de lyse feltene eller båndene sprekke opp. Det er slik man får dannet alpine kløfter, man får dannet sprekker hvor man kan få dannet krystaller.
Bergartene på Sunnmøre anses generelt å ha blitt dannet på veldig stor dyp, det ser man på forekomst av eklogitt (som antas å være en bit av mantelen) og de typiske "ultramafiske" raudebergene bestående av olivin og/eller pyroxenitter. Det store trykket på slike dyp gjør at det er sjelden man finner store alpine kløfter på Sunnmøre. Men her, ved denne earth cachen, kan du oppleve en liten og tynn alpin kløft, eller en liten sprekk. Dvs. det er ikke sikkert at du ser sprekken. Men du kan finne flater som er dekket av små krystaller og som dermed må ha vært en del av en slik sprekk.
Oppgaven:
A) Gå til gz. Se bildet. Området av interesse er der kabelen går ned fra berget og inn i en støpt struktur. Send svar på følgende spørsmål til meg.
1. Legg merke til foldingene, og sammenlign med beskrivelsen over. Beskriv med egne ord hvorfor dette er et sted de kunne være interessat å lete etter alpine sprekker.
2. Til høyre for kabelen finner du noen områder med krystaller som jeg antar er en zeolitt (Stilbitt). Du finner dem lettest ved å kjenne på områdene med fingeren og på de rette stedene kjenner du en påfallende ruhet. Beskriv farge, størrelse på feltene, hvor store de enkelte krystallene er og eventuelt annet av interesse.
3. Til venstre for kabelen er det et annet, relatert fenomen. Her tror jeg det har vært dannet kalk-krystaller som så har blitt løst opp/vasket vekk, og hvor hulrommene senere har blitt fylt med et mørkt mineral. Ser du hva det jeg sikter til? Kan du beskrive det? Ser du hvorfor jeg tror det er det jeg har beskrevet?
Husk at det ikke stilles strenge krav til svarene. Poenget med en earth cache er at du skal ha hatt en opplevelse av å se noe nytt, og gjøre et forsøk på å finne ut hva det er, du trenger ikke vise at du er ekspert.
B) Det er mulig å finne foldinger over en stor del av vegskjæringen her. Ta en bilde av deg selv, eller noe som identifiserer deg eller din geocache-bruker, og som helst viser en relevant folding som ikke er med bildet. Dette bildet legger du ved loggen.
Lykke til!