Her skal vi bli litt bedre kjent med begrepet Pegmatitt. Her på denne plassen vil du se både en og flere store og grove renner med pegmatitt, i form av kvarts, som deler fjellet på en karakteristisk måte. Kvartsåren deler grantitten akkurat der fjellet kommer til syne midt i stien.
En spennende variant av magmatiske bergarter er pegmatitt. De fleste av oss har nok sett en pegmatitt, gjerne i en veiskjæring der en del av skjæringen har en grovere struktur enn resten. Pegmatitten er enkelt sagt en grovkornet bergart som skiller seg klart ut ifra bergarten den ligger i sammen med. Pegmatitt finnes vanligvis som uregelmessige linser eller årer, spesielt i utkanten av batolitter.
For å forstå hvordan pegmatitt dannes er det formålstjenlig å først nevne hva en batolitt er. Enkelt forklart er batolitt en stor masse av dypbergart som har krystallisert seg og størknet i dypet. En batolitt kan gjerne bestå av flere intrusjoner eller magmakropper som har trengt opp i jordskorpen og størknet til litt forskjellig tid, men under den samme storskala prosessen. Dette fører derved til at de kan ha litt forskjellig sammensetning.
Pegmatitter er dannet fra de siste og mest gassrike bestanddelene av en krystalliserende bergartssmelte (magma). De kan også dannes ved størkning av magma fra begynnende smeltning av bergmassene på dypet. Sakte størkning pga store dyp gir meget store krystaller. Pegmatittganger er vanligvis relativt små med mektigheter på under 10 m og med lengdeutstrekning på noen hundre meter.
Pegmatitt er egentlig ikke en bestemt type bergart, men refererer til størrelsen i bergartens krystaller. For å bli kalt en «pegmatitt», skal bergarten bestå nesten utelukkende av krystaller som er minst én centimeter i diameter. Pegmatitter dannes i den siste tiden av at magmaet størkner. Magmaet inneholder vanligvis en betydelig mengde oppløst vann og andre flyktige stoffer som klor, fluor og karbondioksid. I en tidlig fase av størkningsprosessen og krystalliseringen, presses denne oppløste væsken rundt i smelten. Konsentrasjonen av væskene vokser etter hvert som krystalliseringen skrider frem. Til slutt er det en overflod av vann i lommer som er skilt fra smelten. Disse lommene med overopphetet vann/væske er ekstremt rike på oppløste, ladde atomer eller atomgrupper (ioner). Ionene i vannet er mye mer bevegelige enn ionene i smelten. Dette gjør at de kan bevege seg fritt og koble seg i sammen. De danner derved krystaller raskere enn det som er mulig i selve smelten. Derved blir krystallene i en pegmatitt større enn i forhold til den omkringliggende bergarten. I og med krystallene i en pegmatitt er store sett i forhold til i andre bergarter har det vært en betydelig bergverksindustri på pegmatitter. Uttak av mineralene feltspat og kvarts var vanligst, selv om også glimmer har blitt tatt ut. Rundt om i Norge er det en rekke veinavn som viser dette, der Feltspatveien er et godt eksempel og finnes mange steder rundt omkring.
Kvarts er en av de vanligste bergartsdannende mineraler i jordskorpen (gjennomsnittlig ca. 15 %) og har derfor stor utbredelse på jordoverflaten hvor forvitring av bergarter med kvarts kan lede til dannelsen av kvartssand. Elver, bekker og vinder bringer med seg lette og slitesterke kvartskorn på sin ferd mot havet og innsjøer hvor kvartskornene avsettes i form av lag på bunnen.
Oksygen (O) og silisium (Si) er de to grunnstoffene som opptrer i størst konsentrasjon i jordskorpen. Sammen danner de mineralet kvarts (SiO2) som er et hardt (hardhet 7 på Moh's hardhetsskala), glassaktig, transparent til lysgjennomskinnelig mineral som varierer i utseende fra fargeløs til farget (røykfarget, melkehvit, gul, rosa og fiolett). Kvarts viser i likhet med glass bruddflater med skarpe kanter og hjørner mellom bruddflatene når den knuses.
Granitt.
Stort sett hele Fredrikstad består av granitt, nærmere bestemt Iddefjordsgranitt.
Granitt er en svært vanlig magmatisk dypbergart. Den er grovkornet, og består i hovedsak av mineralene kvarts, kalifeltspat (ortoklas- eller mikroklinperthitt) og natriumrik plagioklas og er en lett bergart (med tetthet på cirka 2,6 gram per kubikkcentimeter), og granittsmelter er enda lettere. Derfor vil krystallinske, plastiske granittmassiver kunne arbeide seg oppover i jordskorpen når de blir oppvarmet, spesielt i forbindelse med delvis oppsmelting (migmatittisering). Denne prosessen bidrar til at det øverste sjiktet av jordskorpen er særlig rikt på granittisk materiale; mot dypet blir det mer og mer av tyngre bergarter.
Iddefjordsgranitt er lys grå, homogen granitt som forekommer i deler av Østfold og sørover i Sverige. Bergarten er også kalt østfoldgranitt, haldengranitt og bohusgranitt. Den tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde og utgjør en forholdsvis ung del av grunnfjellet og er omkring 925 millioner år gammel.
For å logge denne må følgende spørsmål besvares via mail eller melding.
Cachen kan logges så fort svar er sendt.
1. Hvor lang (ca.) er pegmatittrennen synlig her på stedet, og basert på hvordan den avsluttes, og beskrivelsen over, tror du den fortsetter lenger enn vi kan se?
2. Rennen deler seg i flere renner.
a: Hvor mange renner kan du se?
b: Hvor bred er den rennen på sitt bredeste her?
c. Sier bredden noe om hvor dyp denne åren kan være?
3. Pegmatitten her på plassen er hovedsaklig Kvarts.
a: Hvor mange typer (farger) av kvarts kan du se her?
b: Kan du navn på disse?
c: Er kvarts en bergart, eller ett mineral?
4. For å kalles Pegmatitt må krystallene være over 1cm store.
a: Ser du krystaller under 1cm som ikke er kvarts?
b: Hva tror du disse er?
5. Gitt størrelsen på krystallene, tror du denne rennen er dannet dypt eller grundt?
6. I følge National Berggrunnsdatabase er berggrunnen her Iddefjordsgranitt.
a: Hva kjennetegner Iddefjordsgranitt?
b: Syns du fjellet her er karakteristisk som Iddefjordsgranitt?
7. Ta ett bilde som viser deg, eller noe som er ditt på plassen, uten å avsløre svar, og legg i loggen