I Talvikparken i Mo i Rana skal det sommeren 1999 reises et monument for å minne om tuberkulose-sykehuset som ga navnet sitt til parken i sentrum av byen. Opprettelsen av sykehuset skjedde under høglydte protester fra Mo-samfunnet.
I dag er det sikkert mange som ikke veit hvorfor Talvikparken har fått navnet sitt, et navn som er knytta til et stykke svært dyster og dramatisk norsk sjukdomshistorie. Hjerte- og lungesyke vil nå reise ei minestøtte i parken, så vi ikke skal glemme hva som skjedde her.
I 1947 ble Statens tuberkulosesykehus for tuberkuløse opprettet i Mo i Rana, i noen brakker som de tyske okkupantene hadde bygd og forlatt da de ble jaget heim året før. Vårvinteren 1946 ble det tilsatt folk, og de fleste av dem hadde tidligere jobbet ved Talvik Tuberkulosehjem og Barnekoloni i Talvik i Finnmark. Sykehuset på Mo fikk raskt navnet Talvik, og var først og fremst beregna på å ta imot tuberkulosepasienter fra Finnmark, som var blitt deportert sørover da tyskerne svidde av Finnmark i 1944 og som nå ikke hadde noe sykehus å vende heim til.
I Mo i Rana ble tuberkulosesykehuset og de hardt prøvde pasientene mottatt med ei kald skulder av byens besteborgere, som må ha vært nærmest hysterisk redde for smitte.
Navnet fikk altså det provisoriske sykehuset i Mo etter «Talvik tuberkulosehjem og barnekoloni» i Talvik i Finnmark. Talvik ligger i en sidearm av Altafjorden, og det statlige tuberkulosehjemmet der hadde vært i drift siden 1920. Men i 1944 ble sykehuset, i likhet med mesteparten av bebyggelsen i Nord-Troms og Finnmark, brent av tyskerne. Pasientene ble evakuert, først til Korsfjord, kort etter sørover til Trondheim, Oslo og Skammerstein ved Valdres.
Tuberkulosepasientene fra Finnmark ble gjennom evakueringa utsatt for svært store påkjenninger, og dødsprosenten blant dem var derfor uhyggelig høg.