I min barndom fortalte mamma meg en historie som morfar hadde fortalt henne da hun var lita, og som han selv også hadde blitt fortalt da han var liten. Historien handlet om julegeita, og ble fortalt for å få barna til å være snille og oppføre seg pent før jul. Det ble sagt at: "8 dager før jul, da ligger julegeita på kvennalur!" Dette er altså i dag, 16. desember. Det kan derfor vært verdt å passe seg litt når man skal ut i mørket og lete etter denne cachen!
Julegeita er et overnaturlig vesen fra norsk folketro som søker inn mot husene ved juletider. Julegeita ble brukt som skremsel for å få barn til å hjelpe til med juleforberedelsene i ukene før jul. Det ble også sagt at geita straffet barn som var ulydige.
Julegeita skulle angivelig bo i skogen eller på setra I ukene før jul kom den nærmere og nærmere huset på gården. Først stod den oppe ved skogkanten. Senere kom den inn i kvernhuset, huset der man malte korn til mel. Så gikk den inn i vedskjulet. Fra vedskjulet ble den båret inn i stua sammen med veden.
Julegeita skulle være spesielt opptatt av at unger hadde fått seg et nytt klesplagg til jul. Å ta på seg nye klær etter julebadet var en viktig tradisjon mange steder i Norge. Både gutter og jenter måtte hjelpe husmødrene med å få laget nye plagg. Julegeita straffet også de som var ulydige, de som ikke ville gjøre husarbeid eller rekte rundt på kveldene. Barn som ikke oppførte seg kunne bli bortført av julegeita, bli stanget av julegeita eller fikk beskjed om at julegeita ville drite på dem.
Julegeita kan også settes i sammenheng med «kornbukken». Julegeita er da ikke bare et skremsel, men også som en ånd eller en gud som skulle fremme fruktbarhet og vekst på åkeren og engen. I denne tolkningen var julebukken et tegn på at vekstkraften i naturen var på vei tilbake. Bukker eller andre figurer av halm kan sees som en fremstilling av dette naturvesenet.
Kilde: Store norske leksikon
