En liten cache i Grenlandsmafiaens X-maf 2024 serie. Innholder ikke bytteting, bare godsaker for de som liker slikt. Forsyn dere fritt så lenge det er. For de som er interresert i historien bak stedet som sees rett over elva, er historien vedlagt under. Kilde er Store norske leksikon.
Vafos Brug er et tresliperi ved Vadfoss i Sannidal i Telemark fylke. Tresliperiet ble grunnlagt i 1889 og produserer tremasse til kartong.
Etablering
Tresliperiet ved Vadfoss i Sannidal vitner om den nære forbindelsen det var mellom framveksten av tremasseindustri og mekanisk industri. Vafos Brug ble grunnlagt av verkseier J. Jensen i 1889. Han var en av stifterne av J. & A. Jensen og Dahl i Christiania, kjent som Myrens Verksted. Dette verkstedet begynte tidlig å produsere utstyr for tresliperiene som vokste fram fra 1860- og 1870-årene, og det fikk et svært godt rykte innenfor tremasseindustrien. J. Jensen så det som en fordel å ha et eget sliperi hvor det kunne drives uttesting og eksperimentering av produksjonsutstyr. Hele fabrikkanlegget ble tegnet ved Myrens Verksted. J. Jensens eldste sønn, Kristian Jensen, foresto byggingen. Han ble også brukets første direktør.
Vafos Brug ble bygget med tre kaldslipeapparater med turbindrift, hver turbin på 400 hestekrefter (hk9. Vannkraft ble sikret gjennom oppdemning av Vadfosselva. Ni pappmaskiner var installert for opptagning av tremassen. Til å begynne med skjedde avtagningen for hånd med kniv. Utpressing av vann fra massen skjedde ved hjelp av tre hydrauliske presser. Deretter ble massen pakket i baller og innsydd i strie. Hele produksjonen ble i den første perioden eksportert til England.
Tidlig drift og produksjon
Fabrikken ble satt i drift i oktober 1890 for en produksjon på 24 tonn 50 % våt tremasse i døgnet. Det første hele driftsåret ble det produsert nærmere 3500 tonn tremasse.
I 1894 hadde produksjonen kommet opp i 6000 tonn. Økningen fortsatte i årene framover etter hvert som det ble foretatt utbedringer av anlegget. I 1896 ble det blant annet installert en ny turbin og to ekstra slipeapparater som kunne utnytte perioder med høy vannstand i elva.
I 1904 ble det produsert over 10 000 tonn tremasse på Vafos, og en omfattende modernisering i 1914 økte produksjonskapasiteten til 15 000 tonn. Det ble nå installert tre varmslipeapparater drevet av en francisturbin på 1300 hk. En av de gamle kaldsliperne var imidlertid i behold for å kunne benyttes i flomperioder. De gamle pressene var blitt erstattet med moderne pressverk.
Nye eiere og ny tid
I 1934 ble Vafos Brug kjøpt opp av Norsk Elektrokemisk Aktieselskab (NEA), Eierskiftet innebar en ny tid for fabrikken, blant annet med overgang fra vannkraft til elektrisk drift. 3000 hk ble nå tilført produksjonen fra NEAs kraftstasjon på Dalsfoss lengre oppe i Kragerøvassdraget. Nye slipeapparater ble installert, hvorav to i et nytt sliperi ovenfor det gamle. Produksjonskapasiteten økte til 30 000 tonn 50 % våt tremasse per år. I 1939–1940 ble det rapportert om en produksjon på 40 000 tonn.
Etter andre verdenskrig ble fabrikken ytterligere utvidet. I midten av 1950-årene var tre magasinslipere i drift med en produksjon på 80 000 tonn. Ytterligere to magasinslipere ble installert i 1960-årene. Vafos Brug ble en betydelig bedrift, ikke bare gjennom egne utvidelser. I 1938 ble Aktieselskabet Trælandsfos, som drev sliperi i Kvinesdal ved Flekkefjord, overtatt.
Trælandsfos tresliperi hadde en produksjonskapasitet på 40–45 000 tonn 50 % våt tremasse i året og var på den tiden et topp moderne anlegg. Samtidig ble Vafos Brug en stor kraftprodusent. I tillegg til Vadfoss og Dalsfoss, ble det bygget kraftstasjoner på Tveitereidfos og Langefos. I 1989 disponerte selskapet ca. 70 Gwh i Kragerøvassdraget. NEA eide også papirfabrikken Holmen-Hellefos ved Hokksund og flere andre kraftstasjoner. I 1968 var de to tremassefabrikkene Trælandsfos og Vafos Brug landets største produsent av tremasse.
Markedskrise og nedleggingstrussel
Perioden fram til 1970 var preget av gode, stabile driftsforhold. Så kollapset det utenlandske markedet for tremasse. «Newsmasse» til avispapirproduksjon, som hadde vært Vafos Brugs hovedprodukt siden oppstarten i 1890, ble i stadig større grad produsert ved papirfabrikkene selv. Utviklingen gikk i retning av fullt integrerte fabrikker i skogrike land, ikke minst i Canada, Sverige og Finland.
Produksjonen på Vafos måtte reduseres, og i perioder ble driften stoppet helt. På grunn av avsetningsforholdene ble Trælandsfos Træsliperi nedlagt i 1982. Ved Vafos Brug ble det satset på grovere kvaliteter for produksjon av kartong og formstøpt emballasje. Vafos Brug ble fra 1980-årene den dominerende leverandøren av slipemasse til den europeiske kartongindustrien.
Vafos Brug ble en del av Orkla-konsernet i 1983, da Orkla Borregaard kjøpte aksjemajoriteten i NEA-gruppen, men vanskelige tider for tremasseindustrien skapte usikkerhet rundt bedriftens framtid. En tid hadde de ansatte planer om å overta driften for å redde fabrikken fra nedleggelse. De hadde opplevd at antall ansatte var blitt redusert fra 105 arbeidere i 1995 til langt under 50 – færre enn noen gang tidligere i fabrikkens historie. På det meste, i slutten av 1960-årene, var det sysselsatt over 200 arbeidere.
I 2004 kjøpte det nystiftete selskapet Hellevad AS både Vafos og Hellefos. Vafos AS er i dag den eneste fabrikken som driver tradisjonell steinsliping av tømmer til tremasse. Tremassen går til produksjon av kartong. Nesten alt eksporteres, hovedsakelig til Tyskland, men også til Spania, Italia og andre land.