Året 2024 er snart ved veis ende. Om man velger å se bort fra pågående kriger og konflikter så har dette året mer enn noe annet vært preget av KI-eksplosjonen. Vi ser det, hører om det og bruker denne teknologien hele tiden, mange ganger uten engang å være klar over det.
En av de mest omtalte og vanligste tjenestene heter ChatGPT. Jeg ba den om selv å gi en kort status på fagområdet, rett før slutten av 2024, og her er svaret:
«Kunstig intelligens (KI) mot slutten av 2024 preges av rask innovasjon og økende anvendelse på tvers av sektorer. Generativ KI, som ChatGPT og andre språkmodeller, har blitt stadig mer avansert, og brukes nå til alt fra innholdsproduksjon og assistanse til utvikling av personaliserte tjenester. Innenfor helse, finans og transport har KI også blitt sentral i effektivisering og automatisering, men dette har reist spørsmål om datasikkerhet, personvern og behovet for klar regulering.
Regulering av KI-teknologi er på vei, særlig i EU med AI Act, som forventes å innføres i 2025. Dette lovverket har som mål å sikre ansvarlig utvikling og anvendelse av KI, spesielt innen områder som ansiktsgjenkjenning og beslutningssystemer med stor innvirkning på enkeltpersoner og samfunnet. Samtidig blir KI-modeller stadig mer energieffektive, og flere forskningsmiljøer og selskaper utforsker bærekraftige måter å trene og anvende modellene på. KI-feltet står dermed foran en spennende, men også krevende tid, der både teknologisk fremgang og etisk ansvar vil spille en viktig rolle.»
ChatGPT er et eksempel på én type KI, en såkalt språkmodell, eller på fint: Large Language Model (LLM). Den kan som du ser over brukes til å generere tekst. Dette er egentlig bare matematikk og statistikk, ettersom modellene beregner sannsynligheten for neste ord i en tekst basert på konteksten og på hvor mange ganger ulike ord ser ut til å ha blitt brukt i samme setning og kontekst tidligere. Dermed kan en KI-modell av denne typen utmerket godt for eksempel produsere en julefortelling om da Gurin med reverompa hadde vært på julebord i Oslo og skulle komme seg hjem til jul. Hjem i denne sammenheng er selvsagt Alvdal.
Som en motkraft mot KI ønsker jeg her å slå et slag for den mer menneskelige varianten NI, eller Naturlig Intelligens. I stedet for en Large Language Model ønsker jeg å benytte en Liten, langsom modell. Til erstatning for dype nevrale nettverk brukes helt vanlige menneskelige nettverk, oss geocachere imellom. Og i stedet for KI’s hallusinering ønskes her menneskelig fantasering.
Dette tenkte jeg skulle foregå slik:
- Teksten under er en start på julefortellingen om Gurins hjemtur.
- Alle som logger denne cachen skriver neste setning i fortellingen, både i den fysiske loggboka og når dere logger på nett.
- Prøv gjerne å få fortellingen til å bli sammenhengende, men la den utvikle seg slik at Gurin til slutt når målet sitt.
- Overraskende vendinger i historien er gøy, og det samme er om persongalleriet utvides underveis…
- Med (u)jevne mellomrom skal jeg sette sammen alle bidragene til en sammenhengende tekst, slik at det blir lettere å lese for nye lesere/loggere
Here we go, og god jul!
Gurin med reverompa – Hjem til Jul
Det var en iskald og stjerneklar desemberkveld i Oslo. Snøen lå tjukk over gatene, og små iskrystaller blinket som diamanter under gatelyktene. Gurin med reverompa kom ut fra et julebord på Asylet, mett på ribbe, surkål og kanskje litt for mange juleøl. Rompa, den berømte revehalen hans, svingte seg fornøyd når han satte fart på sparken sin, men nå var det på tide å sette kursen hjemover, til Sjulhus på Alvdal.
Gurin sto snart midt på Karl Johan og kikket oppover mot Slottet. Han tenkte på den lange veien hjem og den mørke, kalde skogen han skulle gjennom. "Jaja," sa han til seg selv og trakk skjerfet sitt tettere om halsen, "det blir nå litt av et eventyr å komme seg hjemover også, det." Han hadde ikke engang rukket å ta et steg til før han hørte et høyt "HØ HØ HØ!" bak seg.
Der kom det en stor slede trukket av reinsdyr, og bak tømmene satt ingen andre enn selveste Julenissen. "Trenger du skyss, Gurin?" hoiet nissen, og blunket til ham.
Gurin ristet på hodet med et smil, klar for eventyret på egen hånd. "Nei takk, Nissen! Jeg skal ta beina fatt i år – litt trim må til etter all den julematen." Og med det satte han av sted, tråkkende gjennom den dype snøen, med nesa mot Alvdal og rompa svingende bak ham i takt med de lystige trinnene hans.
Men den turen skulle vise seg å bli mer utfordrende enn han hadde trodd...
Ikke før hadde Gurin fått gli på sparken før meiene grov seg ned i snøen, og doningen satte seg fast mellom to brostein. Gurin på hue framover, slår en elegant kollbøtte og så sitter han plutselig på sparken. Da han løfter blikket skvetter han så snørra trekker oppover neseboret igjen, det er da vitterlig en stor svart tiger rett foran han!
…..