Bru over Helgevassbekken og veien til Meheia skytefelt
Vernekategori: 3 (administrativt vernet)
Hovedtype: Jernbanebru
Brutype: Bue
Byggemateriale: Stein
Konstruksjonslengde: 11m
Område og læremål:
Når du kommer til GZ ser du en bro med stalaktitter under. Du skal stå på bakken å se opp på disse. Studer, les teksten og besvar spørsmålene så godt du klarer.
Bergartene ved Kongsberg og omegn: Kongsberg–Bamblefeltet består av gneiser, marmor og kvartsitt. Gneisene er intrudert av basiske bergarter og gjennomsatt av yngre granitter. Ved Kongsberg har sølvførende fahlbånd og kalkspatrike ganger gitt grunnlag for bergverksdrift.
Det er mye forekomst av cordieritt (solstein), antofyllitt, kvartsitt og andre tungt omdannede bergarter samt gneis, amfibolitt, gabbro og noe yngre granitt.
Stalaktitter og stalagmitter kan være millioner av år gamle når de dannes i grotter, men vi finner også voksende stalaktitter og stalagmitter på nyere konstruksjoner.De er gjerne istapplignende former som dannes av dryppende vann hvor hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspatt.
De i taket kalles stalaktitter, og de som stikker opp fra bakken/gulvet, kalles stalagmitter.Stalaktitter som stammer fra kalksteinsgrotter, er kjemisk forskjellige fra dem som dannes fra betong.Prosessen i en naturlig kalksteinsgrotte, innledes med at regnvannet reagerer med CO2 i bakken slik at det dannes mer karbondioksid. På grunn av alle mikroorganismene som må puste, er det 30 ganger mer CO2 i bakken enn i luften, så det er altså snakk om store mengder. Karbondioksidet løser opp kalksteinen som i hovedsak består av kalsiumkarbonat. Dermed fører regnvannet frie ioner av kalk og bikarbonat stadig dypere ned i bakken til det til slutt når taket av hulen. Straks ionene får kontakt med luften i hulen, skilles de ut av vannet og gjenskaper kalksteinen som i sin tur blir byggemateriale for stalaktittene. Gjennomsnittlig vokser stalaktitter i grotter 0,3 mm i året.
Når stalaktitter dannes på betong, derimot, skjer det at kalsiumoksyd i betongen reagerer med alt vann, og danner kalsium bikarbonat i en reaksjon med karbondioksyd i luften, deretter dannes stalaktitten omtrent som i en naturlig grotte. Men pga. at det er mye større tilgang på kalsium bikarbonat når regnvannet trekker det ut av betong, kan disse stalaktittene vokse mye raskere enn dem man finner i naturlige grotter. Stalaktitter under betongbroer kan vokse opptil 1 cm. i året.
Vanligvis er staliktitter og stalagmitter hvite, men inneholder dråpene urenheter kan de være gule eller om de er jernholdig kan det gi rustgul farge.Kjemisk reaksjonslikning:
CaCO3 + H2O + CO2 = Ca2+ + 2HCO3-
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Nå til oppgavene:
Spørsmål 1: Beskriv med dine egne ord hvordan Stalaktittene ser ut på stedet, form og farge?
Spørsmål 2: Med tanke på veksthastigheten på 1 cm. pr. år. Hvor gammel tror du de eldste er?
Spørsmål 3: Hvordan er denne vekstraten sammenlignet med vekstraten for stalaktitter i kalkgrotter?
Spørsmål 4: Kan du se noen stalagmitter her?
Legge ved bilde i loggen, enten av deg selv eller en lapp med nicket. Men påse at du ikke får med noe som avslører svarene. Slike bilder vil bli slettet uten kommentar!
Du kan logge med en gang svar er sendt EO.
Om det er spørsmål vedr. dine svar tar EO kontakt.
Logging uten svar til EO blir slettet uten kommentar.
NB! IKKE rør eller bryt av stalaktitter/stalagmitter.
🎉 Gratulerer med FTF:Ebeat00 🥳
