🐰 Påskeharen på Hadeland
Det var en kjølig påskemorgen over Hadeland. Tåka lå fortsatt lavt over jordene,
og sola hadde så vidt begynt å lyse opp åsene rundt Gran, Lunner og Jevnaker.
P
Ingen ante at noe svært uvanlig hadde skjedd i løpet av natta.
Den ellers så fredelige påskeharen hadde nemlig fått det for seg at vanlige
eggleveranser var altfor kjedelige.
Å
I år skulle han gjøre noe helt annet: han løp fra tun til tun, over jorder,
gjennom skogholt og forbi gamle steingjerder, og rappet påskeegg så fort de var pyntet ferdig.
Ved Brandbu hadde han hoppet over en hekk og snappet med seg en kurv med gule egg.
S
På vei mot Søsterkirkene suste han forbi en gruppe turgåere som bare rakk å se
en brun pelsdott og et lite glimt av et rødt silkebånd.
Over de åpne jordene på Hadeland gikk ferden videre i sikksakk.
K
Bak en låve stod en forskrekket familie igjen og lurte på hvordan seks nymalte egg
kunne forsvinne på mindre enn ti sekunder.
Det eneste sporet de fant, var noen små poter i grusen og et enslig fjærlett bjørkeris.
E
Ved Randsfjorden tok haren en liten pause og telte byttet sitt med stor tilfredshet.
Kurven var full av egg i alle farger: røde, grønne, blå, lilla og gullfargede.
E
Likevel følte han at han ikke var helt ferdig. Det måtte finnes flere egg der ute.
Da kvelden kom, begynte ryktene å spre seg over hele Hadeland.
G
Noen mente haren hadde løpt mot skogen. Andre trodde han skjulte seg ved en gammel setervei.
En Geocacher, tror det var Eras påstod til og med at han hadde hørt haren nynne mens han sprang:
«Ingen finner eggene før de finner sporet.»
G