Larvikitt-monolitten i Eidfjord EarthCache

Larvikitt-monolitten i Eidfjord

 Lokasjon

Denne monumentale steinblokken står midt i vakre Eidfjord, omgitt av fjorder, høye fjell og norsk småbyarkitektur. Den representerer ikke bare menneskelig håndverk, men også millioner av års geologisk historie.

🪨 Hva ser du?

Steinen du står foran er laget av larvikitt, Norges nasjonalbergart. Den er kjent for sitt karakteristiske, glitrende utseende, som skyldes store krystaller av feltspat som reflekterer lyset – ofte med et blålig eller sølvaktig skjær.

Monolitten er bearbeidet slik at én side er polert og glatt, mens en annen er grov og ubehandlet. Dette gir et unikt innblikk i hvordan larvikitt ser ut både naturlig og når den brukes som bygningsstein og dekor.

Denne steinen skal du studere/You should study this stone

🧬 Geologisk informasjon

• Type bergart: Larvikitt er en magmatisk dypbergart, en variant av monzonitt.

• Alder: Dannet for omtrent 298 millioner år siden (permtiden).

• Opprinnelse: Den ble dannet dypt under jordskorpen i det som en gang var en aktiv vulkansk provins.

• Sammensetning: Domineres av feltspat (spesielt foid-feltspat) med mørke mineraler som biotitt og amfibol.

• Spill-effekt (iridescens): Skyldes mikroskopiske lameller i feltspaten som bryter lyset.

Larvikitt finnes kun i Norge, først og fremst rundt Larvik i Vestfold, og eksporteres over hele verden som dekorstein – blant annet til FN-bygget i New York og operahuset i Sydney.

Blue Pearl

Bergarten er en monzonitt eller syenitt og består vesentlig av alkalifeltspat og plagioklas med noe augitt, brun amfibol og biotitt. Enkelte typer fører mindre mengder kvarts, andre nefelin. Kjelsåsitt er en mer basisk varietet, tønsbergitt er rødfarget og kvartsførende. Den tilsvarende lavabergarten er rombeporfyr. Ganger av syenittpegmatitt som fører en rekke sjeldne mineraler er vanlige innen larvikitt-området.

Blue Pearl (Lys Labrador) er en variant av Norges nasjonal bergart Larvikitt.

For 300 millioner år siden var voldsomme geologiske krefter. Landskapet sprakk opp og det var stor vulkansk aktivitet og hyppige jordskjelv. De brune, røde og lilla områdene representerer alle ulike smeltebergarter som trengte oppover i jordskorpa på denne tiden. Resultatet ble det verdenskjente Oslo-feltet, med sjeldne bergarter som rombeporfyr og larvikitt og mange spesielle mineraler.

Nesten 90 prosent av larvikitten består av feldspat, og krystallene er sammensatt slik at den blå fargen utgjør en blå fargemiks når lyset brytes inn i de små lamellene.

Vi kaller dette optiske fenomenet for "Schiller-effekten". Dette er på grunn av den svært spesielle sammensetningen av feldsparmineralet som vi finner i steinen. Hvis vi legger en larvikittprøve under et mikroskop, kan vi se disse lamellene veldig tydelig. Fargeblandingen vises bare der de er spesielt nær hverandre, mens vi ikke kan se dette hvis avstanden mellom lamellene ligger innenfor en lengre avstand fra hverandre.

Larvikitt finnes nemlig i mange ulike typer, med en litt forskjellig kjemisk sammensetning. Og dette kan man tydelig se på bergarten!

Larvikitten inneholder også små mengder mørkere mineraler, for eksempel amfibol, olivin og biotitt, og de mest attraktive varianter fører til små mengder av mineralet nefelin. I geologisk klassifisering klassifiseres steinen som monzonitt.

Langt der nede ble smelten avkjølt og størknet mens store krystaller ble dannet. Dette skjedde i tidlig perm tid, for 298-293 millioner år siden, i forbindelse med oppsprekkingen av superkontinentet Pangea og etter hvert dannelsen av Oslofeltet. Den faste steinen ble hevet opp til overflaten under en rekke geologiske prosesser. Forholdene i jorden og oppover på overflaten er svært forskjellige, slik at krystallene som en gang ble dannet ikke lenger er stabile. Det har nå vært en mikroskopisk forandring i feldsparmineralet, og dette har skapt den blå fargemiks som vi i dag kan observere i steinen.

I Tvedalen vest for Larvik som er det største steinbruddet, er det her den lyse blå larvikitten ("Blue Pearl" eller "Lundh`s blå") er tatt ut. Den mørke larvikitten (Emerald Pearl "eller" Lundh`s Emerald ") er å finne øst for Larvik i Tjølling. Det finnes også to mellomstore larvikitttyper (" Marina Pearl "eller" Lundh's Marina "og" Lundh's Ocean "). nordvestlig del av larvik, ved Malerød, finnes en lettere type med større krystaller ("Lundh's Royal"). Tidligere ble det produsert flere andre typer, inkludert rødbrun (oksidert larvikitt uten fargemiks) ved Tønsberg og ved Bolærne, og en grønnere type ut på Nøtterøy.

🔍 EarthCache-oppgave

For å logge denne EarthCachen må du svare på følgende spørsmål:

1. Beskriv forskjellen mellom den polerte og den rå overflaten på steinen. Hvilke farger og strukturer ser du?

2. Se nøye etter krystallene i steinen. Hvordan reflekterer de lyset? Hva kalles denne optiske effekten?

3. Hvorfor tror du denne bergarten er spesielt godt egnet til bruk i kunst og byggverk?

4. Ta et bilde av deg selv eller GPS-enheten foran fjeset som står rett i nærheten 

Send svarene til meg via meldingssentet før du logger som som funn. Er dere flere på tur så holder det at en av dere sender inn svar, men da må du nevne i svaret eller i en logg, nickene til alle som er med.

Take a picture of yourself or the GPS device in front of your face standing right nearby