KALKBOLLER
Når de bygget Grantunnelen oppdaget statens veivesen flere store kalkboller. Hadeland Bergverksmuseum har fått 4 store kalkboller som du nå får en fantastisk mulighet å studere på nært hold. Kalkbollene ligger på uteområdet som er tilgjengelig for alle året rundt.
Denne earthcachen har som formål og lære bort litt om kalkboller og hvordan kalkboller har blitt til her på Hadeland.
Geologi i Gruaområdet
Området rund Grua har en spesiell geologisk historie som har gjort det internasjonalt kjent. De fire verna mineralforekomstene i Oppland (nå Akershus) ligger i Oslofeltet, som er den geologiske betegnelsen på et område som strekker seg fra Langesund i sør til Brummundal i nord.
For 400-600 millioner år siden, i kambro-silurtiden, var dette området dekket av hav. Skallrester og løsmasser som ble avsatt på havbotnen, er opprinnelsen til kalksteinen og sandstein her. Senere, i den geologiske uroperioden perm for ca 250 millioner år siden, slo landet sprekker og Oslofeltetble et aktiv vulkansk område. Fra dypet trengte varme smeltemasser opp og inn i de gamle sedimentære bergartene. I dette området kom det først en smeltemasse av bergarten syenitt, deretter granitt. Hovedmassen av syenitt befinner seg i dag sør for de verna områdene. Granitten som har fått betegnelsen "Gruagranitt" kan sees i dagen noen hundre meter sør-øst for Østhagan landskapsvernområde. Mindre vulkanske ganger av diabas finnes også her.
Når varme smeltemasser kommer i kontakt med andre faste bergarter skjer det en omvandling av bergartene, en kontaktmetamorfose. Smeltemassens høye temperatur førte blant annet til at kalkstein ble omdannet til marmor. På grunn av store tempraturforskjeller sprakk de opprinnelige bergartene opp. Gasser og væsker fra smeltemassene trengte inn i sprekkene og ble avsatt der, tildels etter å ha reagert med mineralene omkring. Disse gassene og væskene var ofte rike på metall. Det er årsaken til de store forekomstene av jern-, bly, kobber- og sinkmalmer her.
Kalkboller, hva de består av og hvordan de ble dannet.
Kalkbollene består av kalsiumkarbonat (CaC03).
dvs. kalsium, karbon og oksygen.
Tunnelen på RV4 i Gran går gjennom svarte og
mørkegrå skiferlag. Skiferlagene ble avsatt som
leireslam i havet for omlag 490 millioner år siden.
Havet dekket da det meste av dagens Norge.
Nær havoverflaten levde mengder av små krepsdyr,
trilobitter, med harde kalkskall. Når trilobittene
døde sank de ned på havbunnen. Sedimentlagene,
bestående av døde organismer, ble dekket av nye
slamlag og trykket økte.
Før lagene var blitt presset for hardt sammen,
foregikk en kjemisk prosess hvor grunnvannet løste
opp kalk fra kalkskallene. Kalken ble så felt ut
igjen rundt kalkskallene som lå igjen på havbunnen,
og kalkbollene ble dannet. Kalkbollene ble faste og
harde, mens sedimentlagene rundt var bløt leire.
Trykket økte videre og leirelagene ble presset
sammen, mens de harde kalkbollene beholdt
fasongen.
Kalkbollene er en gave fra Statens vegvesen.
Kilde: https://randsfjordmuseet.no/hadeland-bergverksmuseum
OPPGAVEN:
Ved hjelp av teksten over og det du observerer ved kalbollene (koordinatene) skal du svare på disse spørsmålene.
1. Hvordan ble kalkbollene dannet?
2. Hva består kalkbollene av?
3. Hvordan vil du beskrive fasongen på kalbollene på stedet?
4. Ta bilde ev deg/dere med Hadeland Bergverksmuseum skiltet (Virtuell punkt) i bakgrunnen og legg ved i loggen eller send bilde, så jeg ser at du/dere har vært på plassen.
Det er bare å logge når du/dere har sendt svar og lagt med bilde.
Logger uten svar blir slettet.
Logger uten bilde og der jeg ikke har fått bilde tilsendt blir slettet.
.
