Fossiler på Vik
Du står nå ved Raudberget på Vik, som har en rik geologisk historie.
Læringsmål
Målet med denne EarthCachen er at du skal kunne gjenkjenne fossiler i sedimentære bergarter og bruke egne observasjoner til å tolke hvordan de ble dannet. Du skal også kunne beskrive egenskaper ved bergarten og forstå hvordan miljøforhold i et grunt hav påvirket både avsetning av sedimenter og bevaring av fossiler.

Vi skal tilbake til silurtiden, en geologisk periode som varte fra omtrent 443 til 419 millioner år siden. Perioden startet etter en stor masseutryddelse ved overgangen fra ordovicium, der et flertall av artene i havet døde ut. I tiden som fulgte utviklet livet seg videre, og havene ble igjen fylt med et rikt mangfold av organismer. Havnivået var høyt i store deler av silur, og omfattende grunne hav dekket store områder av kontinentene. Området vi står i i dag, som er en del av Oslofeltet, lå den gangen under et slikt grunt hav.
De viktigste marine fossilene fra silur er brachiopoder, graptolitter, koraller, stromatoporider, sjøliljer, mollusker og trilobitter, og fra den senere del av perioden har man også fisker og sjøskorpioner, som levde i brakk- eller ferskvann. Mot slutten av perioden utviklet også de første fiskene seg, blant annet kjeveløse panserfisk og etter hvert de første fiskene med kjever. Samtidig begynte livet å etablere seg på land, med enkle planter og de første landlevende leddyrene.

🌍 Lokal geologi
Bergartene ved denne lokaliteten tilhører Vikformasjonen og består hovedsakelig av rød siltstein og sandstein. Disse lagene ligger over de kalkrike bergartene i Rytteråkerformasjonen, noe som viser at miljøet har endret seg over tid. I Norge finner vi avleiringer fra silurtiden særlig i Oslofeltet. Her består de eldste lagene av svært fossilrike havavsetninger, som etter hvert blir avløst av sandstein høyere opp i lagrekken. Denne sandsteinen ble opprinnelig avsatt i ferskvann. Sanden ble fraktet med elver fra den kaledonske fjellkjeden, som på denne tiden var i ferd med å reise seg i nord og vest. Over tid samlet disse avsetningene seg til tykke lag, kjent som Ringerikssandsteinen, som enkelte steder kan være opptil 1000 meter tykk.Overgangen fra kalkrike havavsetninger til sand- og siltstein viser at det etter hvert ble tilført mer klastisk materiale til området. Dette kan skyldes økt erosjon på land, endringer i havnivå eller variasjoner i strømforholdene i det grunne havet. De finkornede sedimentene ved denne lokaliteten har gode forutsetninger for å bevare fossiler, og vi finner derfor mange spor etter organismer som levde på havbunnen i silurtiden.
🐚 Fossiler i Raudberget – hvordan havnet de her?
For rundt 430 millioner år siden var området dekket av et grunt hav med rikt liv. På bunnen levde mange ulike organismer, noen som beveget seg rundt, og andre som var fastsittende og filtrerte næring fra vannet. Når disse organismene døde, sank de ned til havbunnen. Der ble de gradvis dekket av lag med sand, silt og leire som ble fraktet ut i havet fra landområdene rundt. Over tid bygde disse lagene seg opp og presset sammen restene av organismene. Etter hvert som sedimentene ble begravd dypere, ble de omdannet til faste bergarter. Samtidig ble de harde delene av organismene bevart som fossiler inne i steinen. Gjennom millioner av år har heving av land og erosjon ført til at disse bergartene igjen har kommet opp til overflaten. I dag kan vi derfor se spor etter livet som en gang fantes på havbunnen, bevart som fossiler i fjellet her i Raudberget.
Loggekrav
For å logge denne EarthCachen må du svare på følgende spørsmål basert på dine observasjoner på stedet:
1. Studer fossilene i bergarten ved GZ. Beskriv formen på fossilene og estimer diameteren på de vanligste strukturene.
3. Observer fossilene, studer disse og sammenligne de med bildene ovenfor. Hvilket av disse fossilene ser du?
3. Studer bergarten rundt fossilene. Hvordan vil du beskrive kornstørrelsen og hva forteller dette om miljøet da sedimentene ble avsatt?
4. Forklar kort hva som må ha skjedd fra organismene levde til de ble bevart som fossiler i bergarten.
5. Ta et bilde av deg selv, deler av deg selv, din gps eller ditt nick og legg ved loggen. Pass på at ingen av svarene fremkommer av bildet.
Send svarene dine via melding. Du kan logge cachen umiddelbart etter at du har sendt svarene.
Logger uten svar — eller uten å svare på eventuelle oppfølgingsspørsmål — vil bli slettet uten varsel.