deutsche Beschreibung weiter unten/
english description below
Look again, it's a moraine! Look twice, where was the ice?
Flakstadmorenen
For to år siden, på *Gammelbutikken* i Skrolsvik (Senja), kom jeg over et lite hefte om 35 naturfenomener i Lofoten.
Hver side presenterte et av disse naturfenomenene med et stort bilde og noen få tekstlinjer. Naturfenomen nummer 25 er «STOR LOKAL MORENE VED FLAKSTAD». Ved siden av det store bildet – som ser omtrent slik ut:

Noen få linjer fortalte at denne morenen ligger nord for Flakstadtinden (540 moh.). Det ble antydet at de store steinblokkene sannsynligvis rullet over isen og ned til stranden, og at dagens vei (E10) går langs kanten av morenen.
Det var alt!
Dette vekket interessen min! Kunne jeg finne ut mer om denne morenen på nettet? Et blikk på et topografisk kart eller Google Maps avslørte ingen tegn til en morene. En rapport fra NGU markerer imidlertid morener på nettopp dette stedet, og en eldre kilde fra 1987 nevner også en morene her.
Det var ikke mer å finne på nettet.
Dette vekket utforskertrangen hos både min mugglesøster og meg selv. I løpet av ferien vår i Lofoten besøkte vi morenen og fikk en bedre forståelse av den.
Målet med denne EarthCachen er at du skal lære om morener og identifisere den spesifikke morenetypen mens du er på stedet.
Morenen ved Flakstad – et spor etter siste istid
I dag preges landskapet i Lofoten av bratte fjell, fjorder og hav. Men landskapet er ikke formet utelukkende av kreftene fra havet og forvitring; under siste istid var isen den viktigste landskapsarkitekten også her.
Når man ser ut over landskapet rundt Flakstad i dag, er det vanskelig å forestille seg at enorme ismasser en gang formet terrenget under siste istid. Under Weichsel-istiden (for omtrent 115 000 til 11 600 år siden) ble Nord-Norge påvirket av den fennoskandiske innlandsisen. Is i bevegelse omformet det gamle, krystallinske grunnfjellet og skapte landskapet som er typisk for Lofoten: glattskurte fjellflater, bratte fjellsider og dype daler. Denne innlandsisen var flere hundre meter tykk. Da isbreene smeltet mot slutten av siste istid, skjedde ikke prosessen jevnt; den foregikk i flere omganger med tilbaketrekking og ny fremrykking. Siden Lofoten lå i utkanten av denne innlandsisen, er det ikke helt sikkert om hele landområdet var dekket av is; enkelte fjelltopper – såkalte nunataker – kan ha stikket opp av isdekket.
Forekomsten av en morene her i Flakstad tyder på at området en gang var dekket av en isbre. Da isen trakk seg tilbake, ble noe av materialet den hadde skjøvet foran seg, liggende igjen som en morene. Isbreens masse beveget seg over berggrunnen – og skurte opp overflaten, noe som er tydelig synlig fra veipunkt W1 – samtidig som den transporterte store mengder steinmateriale.
En morene består vanligvis av steinmateriale i svært varierende størrelser, alt fra fin sand og silt til store steinblokker. Dette materialet ble som regel transportert med isen og avsatt uten sortering. Morenematerialet her i Flakstad består av gneis og gabbro. Siden morenen er dekket av vegetasjon, er imidlertid lite av det underliggende steinmaterialet synlig.
Viktige morenetyper
Bunnmorene
En bunnmorene dannes under isbreen. Når isen beveger seg over underlaget, frakter den med seg steinmateriale. Når isen smelter, blir dette materialet liggende igjen under isen. Bunnmorener skaper ofte et svakt bølgende landskap og er ikke nødvendigvis gjenkjennelige som en tydelig rygg.
Sidemorene
En sidemorene dannes langs kanten av en isbre. Steinmateriale fra omkringliggende fjellsider faller ned på isen og transporteres langs brekanten. Når isen forsvinner, kan det stå igjen en langstrakt rygg.
Midtmorene
Når to isbreer smelter sammen, kan sidemorenene deres møtes midt i den nye isstrømmen. Steinmassene transporteres deretter videre langs isoverflaten. Etter smelting kan det ligge igjen en langstrakt rygg – en midtmorene.
Endemorene (eller terminalmorene)
En endemorene dannes ved brefronten. Den blir særlig tydelig når brefronten holder seg omtrent på samme sted over lengre tid. Materiale som fraktes med isen, hoper seg opp her og danner en rygg.
En rekke endemorener kan derfor minne om en rekke buer. De viser hvor brefronten stoppet opp under tilbaketrekningen.
Randmorene
Begrepet «randmorene» brukes noen ganger mer generelt om morener som ligger langs en tidligere iskant. Denne kategorien kan blant annet omfatte side- og endemorener. Derfor er ikke begrepet «randmorene» alene alltid tilstrekkelig for å fastslå nøyaktig hvor i landskapet morenen ble dannet.
Illustrasjonen viser de ulike morenetypene:

For å logge denne EarthCachen som «funnet», må du parkere på den anviste parkeringsplassen (vennligst ikke parker ved trailheaden). Gå deretter via trailhead (T0) og veipunktet «Via» (R0) til EarthCache-koordinatene (W1). Her står du på morenen, som gir god oversikt over terrenget.
Veipunkt 1 (W1):
1) Oppgaven din her er å avgjøre hvilken type morene dette er.
a) Var det is på begge sider av avsetningen? Forklar resonnementet ditt.
b) Hvilken form har ryggen? Lå den på siden av isbreen? Eller ved brefronten? Fra hvilken retning kom isen?
c) Ut fra svarene dine på (a) og (b), avgjør hvilken type morene dette er.
d) Ta et bilde av deg selv, en del av deg selv, GPS-en din eller en annen personlig gjenstand på ryggen, med utsikt mot Ramberg,ikke mot Flakstad.
Gå nå til WP2, som ligger nedenfor parkeringsplassen. Den enkleste ruten er å gå samme vei tilbake. Hvis du derimot følger stien langs moreneryggen og deretter svinger til venstre mot trailheaden, kan bakken være svært gjørmete.
Du har nå bekreftet at dette er en morene og identifisert typen. Nå må du verifisere den andre delen av Frederiksens påstand!
Veipunkt 2 (W2):
Steiner kan transporteres inne i en isbre eller skyves langs bunnen av den. Frederiksen hevder imidlertid at steinene som finnes her, har rast ned til dette stedet over isoverflaten.
2) Undersøk steinene! Undersøk bakken på stedet. Bekreft eller avkreft Frederiksens påstand. Oppgi minst to argumenter som støtter konklusjonen din.
Valgfritt: Hvis du holder øynene åpne mens du kjører gjennom Lofoten, vil du se andre morener – for eksempel langs Nusfjordveien. Nevn gjerne i loggen din hvor ellers du har oppdaget en morene. Send meg svarene på spørsmålene via Geocachings meldingssystem før du logger på nett! Logger som sendes inn uten svar og bilde, vil bli slettet uten varsel.
Die Moräne von Flakstad
Vor zwei Jahren fiel mir in der Gammelbutikk in Skrolsvik (Senja) ein kleines Heftchen über 35 Naturphänomene der Lofoten in die Hände.
Auf jeder Seite war eins dieser Naturphänomene mit einem großen Bild und wenigen Zeilen Text vorgestellt. Bei der Naturphänomen 25 handelt es sich dabei um "STOR LOKAL MORENE VED FLAKSTAD". Neben dem großformatigen Bild, was ungefähr so wie dieses aussieht:

stand in wenigen Zeilen, dass sich diese Moräne nördlich vom Flakstadtinden (540m hoch) befindet. Die großen Steine seien vermutlich über das Eis zum Strand gekullert und dass der heutige Weg (E10) am Rand der Moräne entlang läuft.
Das war alles!
Damit war mein Interesse geweckt! Kann man mehr über diese Moräne online herausfinden? Ein Blick auf eine Topo bzw. Google Maps ließ schon mal keine Moräne erkennen. Im Bericht der NGU sind aber genau an dieser Stelle Moränen verzeichnet. Und auch in einer ältere Quelle von 1987 wird hier eine Moräne erwähnt.
Mehr war auch Online nicht zu finden.
Das weckte den Forschergeist von meiner Muggleschwester und mir. In unserem Lofotenurlaub haben wir die Moräne besucht und bessere Erkenntnisse über sie gewonnen.
Ziel dieses Earthcaches ist, dass du etwas über Moränen lernst, den Typ dieser Moräne vor Ort bestimmen kannst und auch die zweite Behauptung von Frederiksen überprüfst..
Die Moräne bei Flakstad – eine Spur der letzten Eiszeit
Heute prägen steile Berge, Fjorde und das Meer die Landschaft der Lofoten. Doch diese Landschaft wurde nicht allein durch die Kräfte des Meeres und der Verwitterung geformt. Während der letzten Eiszeit war auch hier das Eis der große Landschaftsgestalter.
Wer heute durch die Landschaft rund um Flakstad blickt, kann sich kaum vorstellen, dass hier während der letzten Eiszeit mächtige Eismassen die Landschaft geprägt haben. Während der Weichsel-Kaltzeit (vor etwa 115.000 bis 11600 Jahren) war Nordnorwegen vom Fennoskandischen Eisschild beeinflusst. Bewegendes Gletschereis überformte das alte kristalline Grundgebirge und schuf die für die Lofoten typische Landschaft aus glatt geschliffenen Felsen, steilen Bergflanken und tief eingeschnittenen Tälern. Diese Eisschicht war mehrere 100 Meter dick. Als die Gletscher dann am Ende der letzten Eiszeit wegschmolzen, war das kein gleichmässiger Prozess, sondern dies verlief in mehreren Wellen von Rückzug und erneuten Vorschub. Da die Lofoten sich am Rande dieses Eisschilde befanden, ist nicht ganz klar, ob alles Land von Eis bedeckt waren. Einzelne Berge, die sogenannten Nunataks, könnten hier auch mit ihrer Spitze aus dem Eispanzer herausgestanden haben.
Da hier in Flakstad eine Moräne zurückgeblieben ist, muss damals dieses Gebiet von einem Gletscher überdeckt gewesen sein. Als sich das Eis zurückzog, blieb ein Teil dieses geschobenen Materials als Moräne zurück. Die Eismasse des Gletscher bewegte sich über das Gestein, schliffen den Untergrund ab, was man von Waypoint W1 aus gut sehen kann und transportierte dabei große Mengen an Gesteinsmaterial.
Im Allgemeinen besteht eine Moräne aus Gesteinsmaterial unterschiedlichster Größe – von feinem Sand und Schluff bis hin zu großen Blöcken. Typisch ist, dass dieses Material durch das Eis transportiert und häufig unsortiert abgelagert wurde. Die Schuttablagerungen hier in Flakstad bestehen aus Gneiss und Gabbro. Da die Moräne hier in Flakstad überwachsen ist, ist von dem zugrundeliegenden Gesteinsmaterial allerdings wenig zu sehen.
Was ist eigentlich eine Moräne?
Als Moräne bezeichnet man eine Ansammlung von Gesteinsmaterial, das von einem Gletscher transportiert und abgelagert wurde. Das Material kann aus winzigen Sand- und Tonpartikeln ebenso bestehen wie aus großen Felsblöcken.
Anders als bei Flussablagerungen ist das Material einer Moräne normalerweise nicht nach Korngröße sortiert. Große Blöcke können direkt neben Sand oder feinerem Material liegen. Entscheidend für die Entstehung ist die Verbindung mit dem Eis.
Je nachdem, wo am Gletscher das Material abgelagert wird, unterscheidet man verschiedene Moränentypen.
Die wichtigsten Moränentypen
Grundmoräne
Die Grundmoräne entsteht unter dem Gletscher. Das Eis bewegt sich über den Untergrund und transportiert dabei Gestein mit. Beim Abschmelzen bleibt dieses Material unter dem Eis zurück. Grundmoränen bilden häufig eher flachwellige Landschaften und sind nicht unbedingt als markanter Wall zu erkennen.
Seitenmoräne
Eine Seitenmoräne entsteht am Rand eines Gletschers. Gestein aus den umliegenden Hängen gelangt auf das Eis und wird entlang des Gletscherrandes transportiert. Wenn das Eis verschwindet, kann daraus ein langgestreckter Wall entstehen.
Mittelmoräne
Wenn zwei Gletscher zusammenfließen, können ihre Seitenmoränen in der Mitte des neuen Eisstroms zusammentreffen. Der Gesteinsschutt wird dann auf dem Eis weitertransportiert. Nach dem Abschmelzen kann ein langgestreckter Wall – eine Mittelmoräne – zurückbleiben.
Endmoräne oder Stirnmoräne
Eine Endmoräne entsteht am Ende eines Gletschers. Sie bildet sich besonders deutlich, wenn die Gletscherfront über längere Zeit ungefähr an derselben Stelle verharrt. Das vom Eis transportierte Material sammelt sich dort zu einem Wall an.
Mehrere Endmoränen hintereinander können deshalb wie eine Reihe von Bögen aussehen. Sie können uns verraten, an welchen Stellen die Gletscherfront während ihres Rückzugs zeitweise gestanden hat.
Randmoräne
Der Begriff Randmoräne wird teilweise allgemeiner für Moränen verwendet, die an einem ehemaligen Eisrand liegen. Dazu können insbesondere Seiten- und Endmoränen gehören. In der Landschaft lässt sich deshalb nicht immer allein anhand des Wortes „Randmoräne“ eine eindeutige Entstehungsposition bestimmen.
Die Abbildung verdeutlicht die unterschiedlichen Moränentypen:

Um diesen Earthcache als Found zu loggen, parke am angegebenen Parkplatz (bitte nicht am Trailhead parken). Gehe dann über den Trailhead (T0) und dem Wegpunkt "Via" (R0) zu den Koordinaten dieses Earthcaches (W1). Hier stehst du auf der Moräne und hat einen guten Überblick über das Gelände.
Waypoint 1 (W1):
1) Hier geht es darum, dass du feststellst, um welchen Moränentyp es sich handelt.
a) Lag das Eis auf beiden Seiten der Ablagerung? Begründe deine Antwort!
b) Welche Form hat der Wall? Lag er an der Seite der Gletschers? Oder an seinem Ende? Aus welcher Himmelsrichtung kam das Eis?
c) Folgere aus deinen Antworten von a) und b), um welchen Moränentyp es sich hier handelt.
d) Mache ein Foto von dir, einem Teil von dir, von deinem GPS oder einem sonstigen persönlichen Gegenstand auf dem Wall mit Blickrichtung Ramberg, nicht nach Flakstad.
Nun geht es zu WP2 unterhalb de Parkplatzes. Am einfachsten gehst du den Weg zurück, den du gekommen bist. Folgst du alternativ dem Pfad auf dem Moränenkamm entlang und wendest dich dann nach links zum Trailhead, könnte es sehr matschig werden.
Dass es sich um eine Moräne handelt hast du jetzt überprüft und die Moräne bestimmt. Jetzt gilt es noch den zweiten Teil von Frederiksens Behauptung nachzuprüfen!
Waypoint 2 (W2):
Steine können mit einem Gletscher innendrin oder am Boden mitgeschoben werden. Frederiksen behauptet aber, dass die hier liegenden Steine über die Eisoberfläche hier hingepurzelt sind.
2) Schau dir die Steine an! Schau dir den Boden vor Ort an. Verifiziere oder falsifiziere Frederiksens Behauptung. Nenne mir dafür mindestens zwei Argumente!
Optional: Fährst du mit offenen Augen durch die Lofoten, wirst du die ein oder andere Moräne entdecken, wie z.B. am Nusfjordveien. Gerne kannst du in deinen Log schreiben, wo du eine Moräne entdeckt hast.
Schicke mir die Antworten auf die gestellten Fragen via geocaching zu, bevor du online loggst! Logs ohne Übersendung der Antworten und des Fotos werden kommentarlos gelöscht.
The moraine of Flakstad
Two years ago, at the *Gammelbutikk* in Skrolsvik (Senja), I came across a small booklet about 35 natural phenomena in the Lofoten Islands.
Each page presented one of these natural phenomena with a large image and a few lines of text. Natural phenomenon number 25 is the "STOR LOKAL MORENE VED FLAKSTAD" (Large Local Moraine at Flakstad). Next to the large-format image—which looks something like this:

A few lines stated that this moraine is located north of Flakstadtinden (540 m high). It suggested that the large boulders likely rolled across the ice down to the beach and that the current road (E10) runs along the edge of the moraine.
That was all!
That piqued my interest! Could I find out more about this moraine online? A glance at a topographic map or Google Maps revealed no sign of a moraine. However, an NGU report marks moraines at this exact location, and an older source from 1987 also mentions a moraine here.
There was nothing more to be found online.
This sparked the spirit of exploration in both my "Muggle" sister and myself. During our holiday in the Lofoten Islands, we visited the moraine and gained a better understanding of it.
The goal of this EarthCache is for you to learn about moraines and identify the specific type of this moraine while on-site.
The Moraine at Flakstad – A Trace of the Last Ice Age
Today, steep mountains, fjords, and the sea define the landscape of the Lofoten Islands. Yet, this landscape was not shaped solely by the forces of the sea and weathering; during the last ice age, ice was the primary landscape architect here as well.
Looking out over the landscape around Flakstad today, it is hard to imagine that massive bodies of ice once shaped the terrain during the last ice age. During the Weichselian glaciation (approximately 115,000 to 11,600 years ago), Northern Norway was influenced by the Fennoscandian Ice Sheet. Moving glacial ice reshaped the ancient crystalline bedrock, creating the landscape typical of Lofoten: smooth, polished rock, steep mountain slopes, and deeply incised valleys. This ice sheet was several hundred meters thick. When the glaciers melted at the end of the last ice age, the process was not uniform; instead, it occurred in several waves of retreat and re-advance. Since the Lofoten Islands lay at the edge of this ice sheet, it is not entirely clear whether the entire land area was covered by ice; individual peaks—known as nunataks—may have protruded from the ice cap.
The presence of a moraine here in Flakstad indicates that this area was once covered by a glacier. As the ice retreated, some of the material it had pushed along was left behind as a moraine. The glacier's ice mass moved over the bedrock—abrading the surface, a feature clearly visible from Waypoint W1—while transporting large quantities of rock material.
In general, a moraine consists of rock material of widely varying sizes, ranging from fine sand and silt to large boulders. Typically, this material was transported by the ice and deposited in an unsorted state. The debris deposits here in Flakstad are composed of gneiss and gabbro. However, because the moraine here is covered by vegetation, little of the underlying rock material is visible.
Key Types of Moraines
Ground Moraine
A ground moraine forms beneath the glacier. As the ice moves over the underlying surface, it transports rock material along with it. When the ice melts, this material is left behind beneath the ice. Ground moraines often create gently undulating landscapes and are not necessarily recognizable as a distinct ridge.
Lateral Moraine
A lateral moraine forms along the edge of a glacier. Rock material from surrounding slopes falls onto the ice and is transported along the glacier's margin. When the ice disappears, an elongated ridge may remain.
Medial Moraine
When two glaciers merge, their lateral moraines may meet in the center of the new ice stream. The rock debris is then transported further along the surface of the ice. After melting, an elongated ridge—a medial moraine—may be left behind.
End Moraine (or Terminal Moraine)
An end moraine forms at the terminus of a glacier. It is particularly well-defined when the glacier front remains in roughly the same position for an extended period. Material transported by the ice accumulates there to form a ridge.
Consequently, a series of end moraines can resemble a row of arcs. They reveal the locations where the glacier front paused during its retreat.
Marginal Moraine
The term "marginal moraine" is sometimes used more generally to refer to moraines situated along a former ice margin. This category can include lateral and end moraines, among others. Therefore, the term "marginal moraine" alone is not always sufficient to determine the exact position of formation within the landscape.
The illustration shows the different types of moraines:

To log this EarthCache as a "found", park at the designated parking area (please do not park at the trailhead). Then, proceed via the trailhead (T0) and the "Via" waypoint (R0) to the EarthCache coordinates (W1). Here, you will be standing on the moraine, offering a good overview of the terrain.
Waypoint 1 (W1):
1) Your task here is to determine what type of moraine this is.
a) Was there ice on both sides of the deposit? Explain your reasoning.
b) What is the shape of the ridge? Was it located at the side of the glacier? Or at its terminus? From which direction did the ice come?
c) Based on your answers to (a) and (b), deduce the type of moraine present here.
d) Take a photo of yourself, part of yourself, your GPS, or another personal item on the ridge, facing towards Ramberg.
Now, head to WP2, located below the parking area. The easiest route is to retrace your steps. Alternatively, if you follow the path along the crest of the moraine and then turn left toward the trailhead, the ground might be very muddy.
You have now confirmed that this is a moraine and identified its type. Now, you need to verify the second part of Frederiksen's claim!
Waypoint 2 (W2):
Stones can be transported within a glacier or pushed along at its base. However, Frederiksen claims that the stones found here tumbled down onto this spot across the surface of the ice.
2) Examine the stones! Examine the ground at the site. Verify or refute Frederiksen's claim. Provide at least two arguments to support your conclusion.
Optional: If you keep your eyes open while driving through the Lofoten Islands, you will spot other moraines—for example, along Nusfjordveien. Feel free to mention in your log where else you have discovered a moraine. Send me the answers to the questions via the Geocaching messaging system before logging online! Logs submitted without the answers and the photo will be deleted without comment.
Sources:
* Per Thore Frederiksen, Lofoten: en guide til 35 naturfenomener/ a guide to 35 natural phenomena, 2009, S. 36
* https://www.ngu.no/publikasjon/preliminary-study-lofoten-potential-world-heritage-site-based-natural-criteria?utm_source=chatgpt.com, von 2005, S. 17
* https://dirmin.no/files/bibliotek/BV3395.pdf?utm_source=chatgpt.com, von 1987, S. 11
* Foto von der Moräne: eigenes Foto
* Abbildungen zur Moränentypen: Ki-generiert