Norsk beskrivelse
Turboksen er plassert i nærheten av to store ionosfæriske
forskningsradarer og andre relaterte instrumenter. Radarene, sammen
med flere andre rundt om i verden, brukes til å studere jodens øvre
atmosfære. Slik kan vi finne ut hvordan nordlyset virker, og også
hvordan materien som blåses vekk fra sola som et resultat av
aktiviteten på solas overflate vekselvirker med og påvirker jorda
og vårt eget miljø. Radaren drives av EISCAT-organisasjonen, en
ikke-kommersiell stiftelse som finansieres av de offentlige
forskningsrådene i Finland, Frankrike, Japan, Norge, Storbritannia,
Sverige og Tyskland, og anleggene er tilgjengelig for forskere fra
disse og andre land.
Hvis du fortsetter ned veien fram til radarenes hovedbygning og
ringer på døra kan det hende du blir invitert inn på ei omvisning,
forutsatt at de ansatte ikke har for mye å gjøre
Du kan finne mye mer informasjon om EISCAT-organisasjonen på
websiden www.eiscat.se
Denne turboksen er oppkalt etter begivenhetene rundt
konstruksjonen av den første spesialbygde inkoherente
spredningsradaren. Mot slutten av 1950 tallet innså Professor
Gordon at veldig kraftige radarer skulle være i stand til å se de
svake sporene etter gasser, selv fra flere 100 kilometers høyde.
Beregningene hans viste seg derimot å ikke være helt korrekte (De
var egentlig ikke direkte feile, bare for forenklet). Senere kom
mer komplette teorier som førte til utviklingen av flere
forskningsradarer inkludert de som er nær denne turboksen.
Professor Gordons 'feil' viste seg derfor å ikke være en feil i det
hele tatt, men resulterte derimot i en helt ny type
forskningsinstrumenter - hvis vi bare alle kunne ha gjort så gode
og suksessfulle feil!
Denne turboksen er gjemt, men det er ikke nødvendig å åpne
bokser, se inn i bygninger eller grave i snø eller stein for å
finne den.
English Description
The cache is located near two large ionospheric research radars
and related instruments. The radars, together with a number of
others around the World, are studying the upper atmosphere to learn
how the Aurora Borealis works and how the material blown off the
Sun by activity at the solar surface interacts with and effects the
Earth and our own environment. The radars are run by the EISCAT
Scientific Association, a non-profit organisation funded by
civilian, non-commercial, research organisations in Finland,
France, Germany, Japan, Norway, Sweden, and the United Kingdom, and
supports university research scientists from those, and other,
countries.
If you continue on down the road to the main building at the
radars and ring the door bell, you may well be invited in for a
tour, although the operators are often very busy so you might
sometimes be unlucky
You can find lots more information about the EISCAT Scientific
Association at www.eiscat.se
This cache is named after the events surrounding the building of
the first purpose-built incoherent scatter radar. Professor Gordon
realized in the late 1950s that really powerful radars should be
able to see the faint traces of gas that exist even at heights of
some 100 km above the ground. In fact, the calculations he did
turned out to be not quite right (more a matter of being too
simplified than really mistaken) and later more complete theories
led to the development of a number of research radars including
those near this cache. Professor Gordon’s ‘mistake’ therefore
turned out to be not really a mistake at all and it resulted in a
whole new field of research instrumentation – if only we could all
make such happy and successful mistakes!
The cache container is concealed but it is not necessary to
attempt to open any boxes, look inside any buildings, or excavate
in the snow or rocks to find it.