Mange av oss er rimelig vel vant med skogsvandringer, men å LØPE fra Bislett ut hit OG tilbake, og da på under to og en halv time ... drøye 42 kilometer ...
Når du er halvveis så er du her. Du har litt over to mil tilbake, og fem kvarter å gjøre det unna på.
Da EM ble arrangert på Bislett i 1946 var vendepunktet altså her. Arrangementet ble i seg selv noe spesielt. Konkurransene på Bislett hadde blitt forsinket, så idet finnen Viljo Heino var i ferd med å sette inn sluttspurten på 10.000 m, dukket plutselig en annen finne opp inne på stadion, nemlig maratonløpets leder Mikko Hietanen.
Funksjonærene skjønte at her måtte det handles raskt. Vinneren av maratondistansen var jo tiltenkt å være i søkelyset alene, med laurbærkrans og det hele. Det skulle være den store avslutningen på dagen, det store høydepunktet. Nå havnet i stedet Hietanen i en eneste runddans av 10.000 m løpere. Noen hadde en hel runde igjen å løpe, ja enkelte hadde til og med to. Snarrådig ledet arrangørene maratonløperne raskt i motsatt retning, og unngikk på denne måten de store kollisjonene. I stedet for kaos oppsto nå den merkelige situasjonen at denne manøvren viste seg å bli en fulltreffer for publikum. De to finske løperne passerte hverandre inne på Bislett, én i retning nord, én i retning sør - mot det samme mål, foran ærestribune og hovedtribune. Arrangørtabben hadde blitt snudd til suksess. Jubelen var ubeskrivelig. Trampeklappene varte ved, inntil den festlige og høyst uvanlige situasjonen til alt overmål gjentok seg - med to andre finske løpere i store biroller: Väinö Muinonen som nr.2 i maratonløpet og Helge Perälä som nr.2 løp på 10.000 m.
Det måtte vært utrolig morsomt for det fåtallige finske publikum å oppleve denne dobbelt finske triumfen - dobbelt opp.