English version will be provided later.
Norsk:
Denne coinen ble sendt ut i anledning dagen 02022020 - et palindromtall. Den startet sin reise klokka 20:02 ved et event ved et tre som står på koordinatene N 59° 58.202 E 010° 43.202. Treet står omtrent 220 meter over havet og koordinatene ender med 202 og 202.
I den anledning fant jeg fram en del årsaker til at vi nettopp kan notere oss disse tallene.
La oss ta koordinatsystemene først:
Da snakker vi 90 grader og 360 grader. Det har vi fra de gamle babylonerne som bodde i dagens Irak i perioden omkring år 2000 f.Kr. De var glade i tallene 12 og 60. Man kan nemlig enkelt telle til 12 på en hånd: bruk tommelen og pek på leddene på de andre fingrene. Du har tre ledd på hver finger, fire fingre = 12 ledd. Så kan du holde orden på hvor mange ganger du har talt til 12 ved å bruke de 5 fingrene på den andre hånden. 12 gange 5 er 60! Vet snowboarderne som tar en 360 at de kan takke de gamle babylonerne?
Når det kommer til null-meridianen, må vi til 1884. Noen år før det hadde engelskmennene definert Greenwich som null-meridian og på et geografiker-møte i Washington i 1884 hvor 24 land var representert var alle enige om at Greenwich definerte null – alle unntatt franskmennene som fortsatt hold på Paris. Les om dette på Wikipedia.
Det koordinatsystemet som GPSene bruker heter WGS 84 og ble vedtatt på begynnelsen av 1980-tallet. Det var en forbedring og presisering av tidligere opplegg, men økte presisjonen på grunnlag av behov det nye GPS-systemet skapte.
Og da var grunnlaget lagt for at vi her kan skrive: N59 58.202 E10 43.202
Neste: 220 meter over havet
Meteren ble definert av franskmennene. I 1793 definerte de den som 1/ti-milliontedel av lengden fra ekvator til Nordpolen målt langs meridianen som går gjennom Paris. I 1799 ble den definer ut fra en platina-stokk i Paris. Fra 1983 er den definert som lengden lys rekker på 1/299 792 458 sekunder i vakuum. Det betyr at det er umulig å måle om lysets hastighet endrer seg eller ikke. Dette er en sirkeldefinisjon som mange fysikere er skeptiske til! Les om meteren i snl.no.
Så er vi her akkurat nå i Jordas historie, sånn passe lenge etter siste istid at stedet nå ligger på 220 meter. For øvrig gikk havets overflate omtrent her da istiden sluttet – og dette området er det stedet som har hevet seg mest siden istiden. Les om den marine grense her, og Skådalen det refereres til (marine grense på 221 meter, høyest i Norge, ligger rett på den andre siden av Vetakkollen).
Historien bak «februar som årets andre måned»:
Vi har arvet mye kalenderhistorie fra de gamle romerne. Deres lengde på månedene bl.a. som var bestemt ut fra en masse fester og litt overtro på at oddetall bringer lykke. Opprinnelig hadde de 10 måneder, året startet 1. mars og så slutta det rundt vintersolverv. Så var det noen dager om vinteren som ikke var i noen måned. Men så ville romerne ha orden og innførte månedene januar og februar, og la dem til slutt i kalenderen. Man la også til en ekstra dag til slutten av året av og til, en skuddårsdag.
Hvordan plutselig januar kom først i året og ikke mars er skjult bak historiens slør, men en versjon er at Roma ble invadert og soldater og ledere ble meiet ned. Man måtte da få på plass nye ledere og kunne ikke vente til starten av året, 1. mars som reglene sa. Men man kunne flytte starten av året til 1. januar og få inn nye ledere da – og sånn endte januar først i året.
I år 26 f.Kr. ville Julius Cæsar har en felles kalender og laget den Julianske kalender. Den startet 1. mars og så la den til en systematisk skuddårsdag hvert fjerne år. Det var noe han hadde lært av egypterne.
Den Julianske kalenderen ble viden brukt i Europa. Men så oppsto en KRISE! i den katolske kirke. En påske-krise! Kirkemøtet i Nikea i 325 hadde bestemt når påsken skulle komme, første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Og de hadde bestemt at 21. mars skulle komme så nærme vårjevndøgn som mulig. Men innen 1580 var det 10 dager feil! Pave Gregor XII fikk nedsatt «et ekspertutvalg», bygget et tårn for observasjoner og diskusjonene om kalender-reformasjon gikk høyt! Til slutt, i 1582, ble den Gregorianske kalenderen vedtatt. For å komme «i sync» hoppet man bare over 10 kalenderdager.
Denne Gregorianske kalenderen innførste også "ikke skuddår hvis årstallet er delelig med 100, men skuddår hvis delelig med 400". I Norge ble ikke denne kalenderen innført før i år 1700. Dermed er eneste året som har falt inn under "delelig med 400" år 2000 - som jo passer godt med denne coinens tema.
Historien bak beregning av årstall.
Romernes tidsregning var type «3je året etter at Julius Cæsar ble valgt». Det vil si man hadde ny tidsregning for hver gang en ny hersker ble valgt. I år 525 strevde en munk med å beregne påsker framover og hva han skulle betegne årene med. Han kom da på at han kunne starte med herskeren Jesus. Hvordan han beregnet at han da befant seg i år 525 etter Jesus er det skrevet lange avhandlinger om, men ingen vet. Man anser vel at han bomma på Jesu fødsel med noen år, men var egentlig imponerende presis.
Det var lange diskusjoner om når man gikk fra det Herrens år X til det Herrens år Y. Klare kandidater var påsken, Maria budskapsdag i mars, eller Jesu fødsel. Men det endte med 1. januar – som kan betegnes som Jesu omskjærelses-dag.
Vi kan altså takke kirkemøtet i Nikea, en munk og en del tilfeldigheter for at denne cachen ble lagt ut i det Herrens år 2020.
Tidspunktet på dagen:
Der kan vi også takke de gamle babylonere og deres forkjærlighet for 12 og 60: 12 timer dag og 12 timer natt, 60 minutter og 60 sekunder. Og som Romerne senere adopterte.
Historien bak NULL:
I Europa var det romertall som gjaldt. Det ble ført regnskaper med romertall, noe som ikke var enkelt: forsøk å dele 246 med 12 med romertall … Ikke lett!
De tallene vi bruker i dag kalles «arabiske tall» - mens araberne kaller dem «hindu-tall». Det kommer av at de første som brukte «null» var Bramin-prestene. De hadde en filosofi som gjorde at de kunne tenke seg «begrepet null – intet». De utviklet også regnemåter og oppskrifter som var greie å følge hvis man for eksempel ville dele 246 med 12. De laget den måten vi skriver tall på i dag. Dette lærte araberne.
En Hr. Fibonachi fra Pisa reiste rundt i Arabia og lærte seg denne matematikken fra araberne. Da han kom hjem i 1202, skrev han en praktisk bok for handelsfolk for å lære dem disse fantastisk kjekke regnemetodene. Handelsfolk som tok dem i bruk oppdaget at det ga dem mye bedre kontroll med utgifter og inntekter, renter og fortjeneste. MEN det var mange som var skeptiske. For det første: Begrepet «null» var svært forvirrende. «Intet fantes jo ikke – i begynnelsen var gud!» Og så kunne slike arabiske tall brukes til å sende skjulte meldinger – fordi det arabiske tallsystemet het «Digit» som stammer fra ordet «chiper» (hemmelig kode). Og sist men ikke minst kunne man slenge på nuller til slutt og endre ALT! JUKS! I Firenze ble det forbudt å bruke slike skumle tall i sammenheng med en del former for handel, f.eks. bankvirksomhet.
Regnskaper ble derfor ført med romertall fram til 1550 – 300 år! Men den driftige kjøpmann hadde selvfølgelig full kontroll med eget «arabisk regnskap» i tillegg.