KONOWSTØTTEN
NORSK:
Dette var luke nummer 23 i den nasjonale
geocaching-adventskalender for 2007. En god tradisjon som vi håper
vil vare i lang tid fremover. Disse adventscachene gir rom for
mange artige opplevelser og gode logger!
Wollert Konow var Statsminister 2. februar 1910-20.
februar 1912. Også sjef for Revisjonsdepartementet, og for
Landbruksdepartementet til 1. mars 1910.
Wollert ble født på Stend i Fana 16. august
1845. Han var gift med Fredrikke Wilhelmine
Kooter, og døde på Stend i Fana 15. mars 1924. Gravlagt på Fana
kirkegård.
Wollert Konow var brukseier og politiker.
Wollert Konow ble født på gården Stend i Fana.
Han er en av de virkelig store "høvdingene" Fanabygden har
avlet. 17. Mai toget i bygden stopper hvert år ved
Konowstøtten, hvor minnet etter statsmannen Wollert Konow blir
markert med vaskeekte 17. Mai taler.
Hjemmet var preget av farens politiske og kulturelle interesser
og av morens danske, litterære bakgrunn. Hun var datter av dikteren
Adam Oehlenschläger. Denne bakgrunnen gjorde at sønnen fremsto som
en liberaler med aristokratisk tilsnitt, åpen for nordiske og
europeiske åndsstrømninger og med en dragning mot filosofisk
tenkning.
Etter studenteksamen i 1865 reiste Konow til Christiania for å
studere jus, noe han aldri kom til å fullføre. Han ble engasjert i
folkehøyskolebevegelsen som kom på 1860- og -70-tallet. I 1868
startet han sammen med Niels Juel en skole på Halsnøy i
Sunnhordland, og drev den i fire år før han var et år i Mossige på
Jæren.
I 1873 overtok Konow møllebruket hjemme på Stend, og innledet en
fase der han var engasjert i lokal- og rikspolitikk. Han var
ordfører i Fana det meste av tiden mellom 1880 og 1901, og var
allerede i 1877-1897 varamann til Stortinget for Søndre Bergenhus
amt – det siste året fast møtende. Deretter fulgte tre perioder som
representant 1880-1888. Han var odelstingspresident 1884-1887
og stortingspresident i 1888.
Konow hørte til den unge generasjonen radikale politikere som
flokket seg rundt Johan Sverdrup i årene fram mot 1884. Selv regnet
han seg også som republikaner. Han deltok i grunnleggelsen av
Venstre i 1884 og satt i landsstyret fram til 1889. Etter hvert kom
Konow mer og mer i opposisjon til statsminister Sverdrup, og ble en
av hans fremste kritikere når det gjaldt åndsfrihet og kultursyn.
Imidlertid førte Venstres splittelse i 1888 til at Konow havnet på
Rene Venstres tapende side. Dette satte stopp for hans
rikspolitiske karriere, og etterlot sår som grodde sent. Konow
konsentrerte seg nå om sine private forretninger og lokalpolitikken
i Fana.
Flere forsøkte å trekke Konow med i rikspolitikken igjen, blant
andre Johannes Steen som i 1891 forgjeves tilbød ham en
statsrådspost. I 1895 takket Konow ja til å være med i den
norsk-svenske unionskomitéen, men først i 1897 gikk han igjen med
på å stille til stortingsvalg. Han var odelstingspresident i 1899,
men spilte ellers en anonym rolle. Han fant seg lite til rette i
den venstrepolitikken som tok form rundt århundreskiftet, og gled
mer og mer over i en kritisk holdning til sitt gamle parti. I
stedet plasserte han seg i Christian Michelsens liberale
samlingsbevegelse.
Da striden om konsesjonslovene spisset seg til og
Venstre ble splittet i 1908, sto Konow fram som leder for det
nystiftede Frisinnede Venstre og ble innvalgt på Stortinget
igjen i 1909. Etter sterk medvirkning fra sin nære venn
Christian Michelsen ble Konow statsminister i den regjeringen
som den seirende koalisjonen av Høire og Frisinnede Venstre
dannet i 1910.
Det viste seg etter hvert at Konow ikke maktet å holde sammen
det knappe stortingsflertallet med indre motsetninger, og samtidig
tilfredsstille Høires ønske om å vri politikken til høyre. I
februar 1912 valgte Høire å trekke seg ut av regjeringen etter en
krise der den utløsende faktoren var en tale Konow hadde holdt i
Bondeungdomslaget. Der hadde han i varme ordelag vedkjent seg sin
ungdoms kjærlighet til målsaken, noe som i Høire var blitt
oppfattet som en provokasjon.
Wollert Konow stilte på nytt til valg i 1912, men tapte for en
venstremann. Dermed var han ute av norsk politikk. Han levde på
Stend til han døde der i 1924.
ENGLISH
This was the 23rd opening in the Norwegian Christmas
calendar for 2007. I hope this will be a tradision that will last
for many years. The Christmas calender for geocachers open up for
many good experiances and logs!
Prime Minister 2 February 1910-20 February 1912. Also
Chief of the Ministry of Auditing, and also of the Ministry of
Agriculture until 1 March 1910.
Born at Stend in Fana
16 August 1845. Deceased at Stend in Fana 15 March
1924. Buried at Fana Churchyard.
Wollert Konow was manufacturer and
politician.
Wollert Konow was born at Stend estate in Fana. At every
NAtional Day the 17th of May, This undoubtfull greatest son of Fana
is honored with a speach when the procession of schoolkids and
local organizations, unions and clubs, passes by.
His home was marked by his father’s political and
cultural interests and by his mother’s Danish literary
background. Her father was Danish poet Adam Oehlenschläger.
This background made Wollert Konow emerge as a liberal with an
aristocratic form, open to Nordic and European intellectual
currents and with a preference for philosophy and
reflection.
At Bergen Cathedral School Konow met the dispute on the two
forms of Norwegian – the urban “riksmål” based on Danish and the
new “nynorsk” based on rural Norwegian dialects. He joined
Vestmannalaget, an association supporting “nynorsk”. Still, he did
not become a permanent user of the language; he left only a few
letters and articles in "nynorsk”. Neither did he emerge as a
language combatant, although he kept his interest in ”nynorsk” all
his life.
After his university qualifying examination in 1865, Konow went
to Christiania (Oslo) to study law, although he never completed his
studies. He became involved in the county college movement that
reached Norway from Denmark in the 1860’s and 1870’s. In 1868 he
established a college at Halsnøy in Sunnhordland south of Bergen,
together with Niels Juel, running the college for four years before
spending a year at Mossige at Jæren south of Stavanger.
In 1873 Konow took over the family’s millwork at Stend, and
became engaged in local and national politics. He was mayor of Fana
for most of the period 1880-1901, and was deputy member of Storting
for the County of Søndre Bergenhus 1877-1897 – acting member during
the last year. Then followed three periods as member of Storting
1880-1888. He was president of the Odelsting (the major house of
the Storting) 1884-1887 and president of the Storting in 1888.
Konow belonged to the young generation of radical politicians
who gathered around liberal leader Johan Sverdrup in the years
before 1884. Konow also defined himself as a republican. He
participated in the founding of the Liberal Party in 1884, and was
member of the national board until 1889. Konow gradually came into
opposition to Prime Minister Sverdrup, and became one of his
central critics on intellectual and cultural freedom. However, the
Liberal Party’s split in 1888 placed Konow on the losing side of
the “Pure” Left Party. This put an end to his national political
career, and left wounds that healed only slowly. Konow now focused
on his private business and local politics in Fana.
There were repeated attempts to bring Konow back
to national politics, among them Prime Minister Johannes Steen
who in 1891 offered him a post in his government – but in
vain. In 1895 Konow accepted to become member of the
Swedish-Norwegian union commission, but only in 1897 did he
accept to run for the Storting. He was president of the
Odelsting in 1899, but played a rather anonymous role.
Konow was not comfortable with Liberal politics around the turn
of the century, and gradually developed a critical attitude to his
old party. In stead he found his place in Christian Michelsen’s
Liberal unitary movement.
When the struggle on the concession acts sharpened and the
Liberal Party was split again in 1908, Konow emerged as leader of
the new Liberal Left Party and was re-elected to the Storting in
1909. Due to strong influence from his close friend Christian
Michelsen, prime minister 1905-1907, Konow in 1910 became prime
minister of the government formed by the winning coalition of the
Conservative Party and the Liberal Left Party.
It gradually became evident that Konow was unable to hold
together the small Storting majority marked by inner conflicts,
while at the same time satisfy the Conservative Party’s wish to
move politics towards the right. In February 1912 the Conservative
Party chose to leave the Government after a crisis caused by a
speech Konow had given to the Young Farmers’ Association. In the
speech he had spoken warmly of his interest in the ”nynorsk” issue
in younger years, something the Conservative Party had seen as a
provocation.
Wollert Konow chose to run for the Storting again in 1912, but
lost to a member of the Liberal Party. He was now out of Norwegian
politics for good. He lived at Stend until his death in 1924.