Kirkeruinen i Maridalen
Det er ingen cache på de oppgitte koordinatene. Du må gå vel 100 m lenger nord til "The Church" GC1AQEN, og foran i loggboken der finner du de riktige koordinatene.
Kirkeruinen er Maridalens kjennemerke og maridølenes stolthet. Undersøkelser av ruinen og kunnskap om byggeskikk i middelalderen viser at kirken er bygget rundt 1250. Det har ikke vært noen katedral, men 23 meter lang og 10 - 11 meter bred allikevel en anselig bygning. At kirken ble innviet til den hellige Margaretha lå antagelig i tiden. Fromhetsidealet som ble fremmet av Bernhard av Clairvaux, reformerte klostervesenet midt på 1100-tallet. En munk ble pave, og det ble et krav at prestene også skulle leve ugift. Den hellige Margaretha av Antiokia var den ugifte stands største martyr.
Den eldste kjente skriftlige kilden som indirekte sier noe om kirken, er et notat fra år 1400 hvor biskop Eystein skriver at han bygsler bort prestegården til Ogmund bonde på Grefsen på livstid. I notatet skriver han hvordan han vil ha gården bygget opp igjen. Det var bare 50 år siden svartedauen herjet og la dalen øde. Kirken var antagelig også i forfall, men i den såkalte Røde Bok, biskop Eysteins jordebok, mangler sidene om Margaretha-kirkens jordegods. Etter reformasjonen i 1536 ble det store endringer i kirkelivet. I 1598 skriver biskop Jens Nilssøn i visitasbøkene sine at det bare ble holdt gudstjeneste i Margaretha-kirken jul, påske og pinse. Den aller siste gudstjenesten der ble antagelig holdt 3.pinsedag i 1643.
Så ble det ikke skrevet noe mer om kirken før 170 år senere og da lå den i ruiner. Det fortelles i et sagn at kirken ble helt ødelagt av en brann etter et lyn-nedslag. Om det stemmer vet ingen, men funn i ruinene viser at det har vært brann. I "Norsk Penning-Magazin" fra 1835 står det at skikken med å tenne lys i ruinen julaften fortsatte. Bonden på Kirkeby fikk tilsendt opptil 50 lys, noen helt fra Modum, Lier, Skedsmo osv. Folk var overtroiske og håpet på helbredelse. Gårder i Nannestad og Hakadal brant lys i ruinen i håp om trygg ferd over skogen.
I 1815 skriver altså stiftamtmann Christie(med på Riksforsamlingen på Eidsvold) om ruinen som han så på en fisketur i Maridalen, i dagboken sin. Det var det første som ble skrevet om at kirken lå i ruiner. Den eldste tegningen er fra 1823 av professor Gregers Fougner Lund. Han var egentlig ute for å gjøre barometermålinger. Det synes på tegningen at det var mer igjen av ruinen enn det er nå, og at låven på Kirkeby stod nesten inntil. Han gjorde også en oppmåling av kirkens grunnplan. Etter hvert var det flere kunstnere som ble tiltrukket av den mystiske ruinen i den vakre dalen. Blant andre kom J.C.Dahl i 1844. Han malte akvareller og det er lett å se det tiltagende forfallet siden den første tegningen i 1823. Bonden på Kirkeby bygget potetkjeller på murene etter det som hadde vært koret i kirken.
Potetkjelleren skapte store vanskeligheter da det ble bestemt å restaurere ruinen for så å ta den i bruk til en årlig Olsok-gudstjeneste i 1934. Det ble samtidig gjort en grundig undersøkelse. Siden har ruinen stått omtrent som vi ser den i dag. Fra 1974 har ruinen i tillegg til friluftgudstjenester vært scene for Maridalsspillet i august, alltid rundt fullmåne. Carl Fredrik Engelstad har skrevet tre skuespill, Kirkebyggeren, Svartedauen og Kirkesølvet. De siste årene er det Svartedauen som er blitt spilt. I tillegg til selve spillet har det vært tablåer langs veien frem til ruinen med pestsyke osv. for å sette publikum i den rette stemningen.
Modeller som viser hvordan man tenker seg at kirken kan ha sett ut, kan sees på Maridalens bygdetun rett nord for ruinen.
Opplysningne er hentet fra boken "Maridalen - vakker og verneverdig", Grøndahl forlag 1989, og årbøkene til Maridalens venner.
Cachen er en 35 mm
Opprinnelig innhold: Logg/infoark og blyant
The given coordinates are not correct. They are for the "The Church" GC1AQEN, where you find the coordinates in the log.
Short english: The church ruin in Maridalen is it's most wellknown landmark and the pride of the people in the valley. St.Margareth's Church was built around 1250. There is very little written material about the church. The last known mass was celebrated at Whitsuntide in 1643. The next time anyone writes about the church is 170 years later, and then there is only a ruin left. The next farm had it's barn very close to the ruin, and later also a storage for potatoes inside the ruin. In 1934 the ruin was restored. After that it has had it's present appearance. And since it has been usual to have a sermon in the ruin every august on St.Olav's Day. From 1974 the ruin has also been the scene of a historical play almost every august around full moon.
The cache is a 35 mm film canister
Initial contents: Log/infosheet and pencil
