Fangeleiren i Osen/Knutli
Fra 1930 gikk en ferge om sommeren mellom Elsfjord og Hemnesberget. En ny vei over Korgfjellet var med i den norske veiplanen fra 1939. Naziregimet forserte planene for vei over Korgfjellet, og ville ha den ferdig i 1941. Infrastruktur til støtte for krigen i nord og framtidig utnyttelse av ressursene i et stortysk rike var viktig. Veien over Korgfjellet var en del av deres "Nordstrasse". Men først i november 1944 ble veien farbar, og fergetrafikken innstilt februar 1945, tre måneder før den tyske kapitulasjon i Norge.
Sommeren 1942 kom de første Jugoslaviske fangene til Norge. De fleste var serbere, men det var også endel kroatere og bosniere. En pulje på 800 fanger kom med båt til Trondheim og ble fordelt på leirene i Osen og Korgen. I oktober 1942 ble en leir i Beisfjord ved Narvik nedlagt etter at bare 150 av 900 fanger fremdeles var i live etter bare fire måneders drift. Disse 150 ble overført til leierene i Korgen og Osen.
Jugoslavene ble rammet av raseteoriene til det nazistiske regimet. Regimet definerte dem heller ikke som krigsfanger, men snarere terrorister. Dette førte til at det uttalte målet til de tyske og norske fangevokterne[Hirdvaktbataljonen senere SS Vaktbataljon] var at ingen skulle komme fra leirene i live.
Veien over Korgfjellet er den ene av to veier som kalles blodveien. Under arbeidet med denne veien døde 618 Jugoslaviske fanger. Totalt ble det sendt omkring 4200 jugoslaviske fanger til Norge, ved frigjøringen levde omkring 1600.
Geocachen er plassert ved et monument over jugslaviske fanger som arbeidet med veien over Korgfjellet.
Referanser: Norsk Krigsleksikon, Asbjørn Jaklins bok Nordfronten, Wikipedia
The prisoner of war camp in Osen/Knutli [English]
From 1930 a ferry was used during the summer between Elsfjord and Hemnesberget. In winter, seaice covers the fjords. A new road over Korgfjellet was included in the plans of 1939 for new infrastructure. The German occupants needed the road over Korgfjellet as a part of their "Nordstrasse" to supply the war effort in the North and future connection to fish and mineral resources. They wanted it to be ready in 1941, but it took three years and many lives before the road could be used in November 1944. The ferry, which probably was used also in winter during the occupation, was stopped february 1945.
In the summer of 1942 the first Yugoslavian prisoners came to Norway. Most of them were Serbian, but there were also some Croatian and Bosnian. 800 prisoners came with boat to Trondheim and were divided between Osen and Korgen. In October 1942 a camp in Beisfjord outside Narvik was closed after only four months with an extreme death rate. Only 150 of 900 prisoners were still alive and transferred to the camps in Korgen and Osen.
Yugoslavian prisoners were badly treated due to the racist views of the Nazi regime. And they were not treated as prisoners of war, but defined as terrorists. Thus, the outspoken goal of the German and Norwegian guards in the camps was that no one were to survive.
The road over Korgfjellet is one of two roads that are called the road of blood. 618 Yugoslavian prisoners died working on this road. Totally 4200 Yugoslavian prisoners were sent to Norway, and after the liberation in May 1945, 1600 were still alive.