Bildet er fra begynnelsen til kurbadepoken i 1890-åra.(Foto: Arkiv - Per Nyhus)
Badeparken kalles området i Larvik med park, bibliotek, Bøkeskogen Kultursenter og Bøkeskogen Eldresenter, oppkalt etter kurstedet Larvik Bad. De eldste trærne i parken skriver seg fra 1870-tallet, da de inngikk i en privat hage. Rekkene av yngre trær stammer fra en senere omlegging av Badeparken. I parken er anbrakt Carl Nesjars isvannskulptur Kloden og en del skulpturer i larvikkitt.
Carl Nesjars is- og vannskulptur "Kloden" kom på plass i Badeparken 1992.
(Foto: Bjørn Jakobsen)
Larvik Bad satte i omkring et halvtårhundre sitt livgivende preg på larvik-sommeren. Mer livgivende muligens enn det virket på mange av kurgjestene, som strømmet hit fra nær og fjern for å råde bot på sine plager og skavanker. Når alt kom til alt, var det vel grenser for hva som kunne helbredes ved stedets ”klimatiske og telluriske” forhold, eller ved inntak og gurgling av byens allehånde kildevann, bad i ”kraftigt søvand” punpet op fra Larvikfjordens dyp og massasje med fineste Viksfjord-gytje ”af intens svovlvandstoflugt” – slik gjestene kunne lese om i den første brosjyren fra 1880.
Kurbadet og jernbanen kom omtrent samtidig til Larvik og Henrik Ibsen skal visstnok ha hatt miljø og foreteelser herfra i tankene, da han skrev En folkefiende i 1882.
Foto fra 1881 med den såkalte "Societetsbygningen" (t.v.) og litt av "Badehygningen". Dette er fra
Larvik Bads epoke på Storgata ved dagens Farris fabrikk.
Det begynte ved Lilleelva (ved dagens Farris fabrikk / Kong Haakons kilden)
Det første kurbadet het Laurviks Bad og ble anlagt over den såkalte Lilleelva på det trange området mellom Storgata og Bøkkerfjellet. Her vellet nemlig institusjonens viktige råstoffkilde opp, den samme som Farrisfarbrikken har utnyttet til sin mineralvannproduksjon siden 1915.
Grunnleggeren av badet var Ingebright Chr. Hold (1844 – 1918), som hadde åpnet legepraksis her åtte år tidligere. Han ble etter hvert svær velstående og byge i tur og orden sanatorier på Holmenkollen, Voksenkollen og Vettakollen i og ved Oslo og turisthoteller på Holmekollen og Geilo. Dessuten engasjerte han seg i opprettelsen og driften av Kysthospitalet i Stavern. I østkanten av den lille parken ved Farrisfabrikken står en bauta med et bronserelieff av dr. Holm, som for øvrig har gitt navn til Dr. Holms vei og Doktorfjellet.
DRAGESTILEN. Ved anlegget av "Laurvigs Bad" i 1880 ble dragestilen introdusert i Norge, lenge før den
ble ordentlig kjent ved anleggene i Holmekollåsen og på Frogneseteren ved Oslo.
Xylografi i "Folkebladet" 1888. Fra Storgata ved dagens Farris fabrikk.
Flytting til Nanset (Badeparken)
Bygningene ved Laurviks Bad introduserte en helt ny byggestil i Norge, den første ekte norske siden middelalderens stavkirker, den såkalte Dragestilen. Men snart ble det for trangt nede ved Storgata, og i 1889 ble deler av etablissementet flyttet opp til eiendommen Nedre Nanset, som dr. Holm hadde kjøpt med påstående slottsliknende herskapshus etter Chr. Christiansen.
Den ene av bygningene som ble flyttet var det såkalte Kurhuset eller Societetsbygningen med selskapslokaler og restaurant. Den kom til å ligge der Biblioteket ligger nå. Selve Badebygningen, som lå over kilden i Lilleelva, ble plassert der hvor Bibliotekets nedre parkeringsplass ligger i dag. Derimot ble den såkalte Vandrebanen med drikkehall revet og erstattet med en ny øverst i Badeparken, også den i dragestil. Den opprinnelige murbygningen ble innredet til kulturhotell.
De første 25 hadde badet 295 innskrevne gjester i gjennomsnitt pr sesong fordelt på 225 nordmenn, 50 danske og 20 fra andre nasjoner.
Den nybygde "Drikkepaviljongen" gjengitt i "Folkebladet"
like etter kurbadets flytting til Nanset i 1889.
Utvidelser og avvikling
I 1907 begynte badet med eksternt salg av sitt lovpriste mineralvann, markedsført under navnet Salus. Og innen verdenskrigen var over var Salus blitt til Farris med stor fabrikkbygning ved Lilleelva. Samtidig fremsto kurbadet i helt ny skikkelse med en rekke nye bygninger, blant annet en hel koloni av villaer langs Dr. Knudtzons vei.
Nanvet hadde med åra endret seg fra Laurviks Bad og Larvik Bad til Bad og Kuranstalt og – fra slutten av 1920-tallet – til Farris Bad. Men da led det mot slutten av kurbadets historie. I 1930-åra ble badet mye brukt til kongresser, landsmøter, utstillinger, markeder og andre tilstelninger. Under krigen brukte tyskerne bygningene til en rekke formål. Og etter krigen var det sommerrestaurant i mange år i den gamle Societetsbygningen, inntil restene av det store komplekset dessverre ble revet i byjubileumsåret 1971. I dag står bare det gamle kurhotellet tilbake, Bøkeskogen Kultursenter i Badeparken…
Bildet er tatt etter en omfattend bygningsmessig og arketonisk fornyelse omkring 1910.
(Foto: Arkiv - Per Nyhus)
Bjørnstjerne Bjørnson fotografert sammen med sin Karoline under kuroppholdet på Lavik Bad i 1909.
Bjørnstjerne Bjørnson hadde et nært forhold til Larvik i ulike perioder av sitt liv. Han var eksempelvis
forlovet her i sin ungdom, satte byen på hodet med et "selvstendighetsforedrag" i 1882, pleide et
livslangt vennskap til Vilhelm Sommerfeldt og var på badet da helsen skrantet i 1909.
Dette er bildet er tatt fra det oppholdet. (Foto: Arkiv - Per Nyhus)
Bøkeskogen Kultursenter
Den slottsaktige bygningen ligger øverst i Badeparken, nedenfor gamle Kongevei, eies av Larvik Kommune, som leier ut lokaler blant annet til Larvik Kunstforening, Folkeuniversitetet Larvik og Larvik Musikkskole.
Bygningen ble reist i 1878/79 som herskapsbolig for byens store matador innen næringsliv og politikk, Chr. Christiansen og han familie. Det sier litt om bygningens og eierens status, at festmiddagen ved jernbanens åpning i 1881 ble inntatt her og ikke – som mange hadde ventet – hos Treschow på Fritzøehus.
Christiansen kom imidlertid i vanskeligheter, og i 1880 solgte han bygningen og den tilhørende parken til doktor I.C. Holm, som året etter flyttet sitt kurbad hit. Det var opprettet i 1880 ved Lilleelva innunder Bøkkerfjellet. Den staselige murbygningen ble nå tatt i bruk som et kurhotell, og for 50 år fremover kom den til å danne tyngdepunktet i det omfattende kompleks som kaltes Laurviks Bad, senere Farris Bad. Før Knut Hamsun flyttet til Larvik i 1917, fikk dikteren disponere et værelse i hotellet, der han arbeidet på sin roman Markens Grøde. Den ga ham Nobels litteraturpris i 1920.
Under okkupasjonen var Farris Bad tysk administrasjonssentrum, og under husnødens år etter krigen ble det gamle kurhotellet først tatt i bruk som leiegård, deretter som hotell, inntil det ble kjøpt av Hedrum kommune til herredshus i 1952. Etter overgangen til storkommune har bygningen tjent som lokale for ulike kulturaktiviteter.
BØKESKOGEN KULTURSENTER har en lang og omskiftelig historie. (Foto: Per Nyhus)
Larvik bibliotek
Biblioteket holder altså til i badeparken. Bygningen er tegnet av den kjente arkitekten P.A.M. Mellbye og ble tatt i bruk i 1984. Hovedbiblioteket og de seks filialene i Hvarnes, Kjose, Kvelde, Nevlunghavn, Stavern og på Tjodalyng hadde i 1998 en bestand på ca. 155.00 bøker, tidsskrifter, lydbøker, språkkurs på kassett, DVD-filmer, mikrofilmer, CD-plater og CD-ROM. Samlingen er registrert i en elektronisk database og søkbar via egne publikumsterminaler og på internett. Biblioteket tilbyr også internett til bruk for publikum. Bøker og andre medier, som biblioteket ikke eier selv, kan formidles fra andre biblioteker.
Bland alle kommunens serviceinstitusjoner viser det seg at det er biblioteket publikum er mest tilfreds med. I 1988 ble Larvik bibliotek smykket med Norsk Bibliotekforenings hederstittel Årets bibliotek som det første i landet.
Larvik bibliotek er tegnet av den kjente Oslo-arkitekten P.A.M. Mellbye og sto ferdig i 1984.
(Foto: Per Nyhus)
Kilde: Larvik A-Å
Short English version:
Badeparken, the area is called, with a park, library and Bøkeskogen culture center and Bøkeskogen senior citizen center, named because of the spa/sanatorium Larvik Bad that used to be here.
The oldest trees in the park are from 1870, when they belonged to a private garden.
The rows of younger trees are from a later re-arrangement of the park.
In the park there are the sculptures from Cal Nesjar, the ice-water sculpture, the globe, and some other sculptures in larvikitt.
Larvik Bad set its life giving impression on the summers in Larvik for about 50 years. Possibly more life giving to the city, than to the many guests that came here to heal their illnesses.
Original contents:
Not Tradeable
- Logbook
- Pen
Tradeable
Give aways
- Micro-FTFC (First to find certificate)