Ta med egen blyant/penn!
Bring your own pencil/pen!
Historie
I 1747 ble stavkirken, som da sto på en tuft nede ved fjorden, revet da det ble bygd ny kirke i sognet. Hva som skjedde med den gamle kirken ble glemt, muligens kan salget av Vang stavkirke ha vært en medvirkende faktor til at stedet der den lå ble glemt. Stedet var ukjent til grunnmuren under sognets nye kirke skulle utbedres i 1935. Under golvet på den nye kirken fant man restene av stavkirken, der totalt 156 av delene var bevart.
Etter stor dugnadsinnsats fra sognets folk og Riksantikvaren ble stavkirken reist på ny og vigslet av biskop Alex Johnson 1. august i 1965. Den nyreiste kirken står nå noe høyere opp enn den opprinnelig gjorde, på nedsiden av hovedveien.
Arkitekt Ola Øvergaard tegnet i 1950 et rekonstruksjonsforslag for kirken, som for en stor del er gjenreist av de gjennfunnede materialene fra 1935 og kopierte materialer. For å sikre at alle delene kom på rett plass ble kirken først prøvereist i 1953. De viste seg å passe overraskende bra sammen. Rekonstruksjonen av kirken innholder også en del materiale som ble til overs etter restaureringen av Heddal stavkirke i 1952. Så ble manglende deler gjort klare før kirken ble reist på ny.
Sagn Det fortelles at noe av grunnen til at kirken ble flyttet fra sitt opprinnelige sted nede på Øyeflaten var at det var så myrlendt der at kistene fløt opp om våren når det var flom i fjorden.
Eng.: Øye stavkirke is a stave church in Vang municipality in Oppland. The church is first mentioned in 1347, but is usually dated at around 1200. It was taken down in 1747, but rebuild in the 1950's, on a new plot. The whereabouts of the old stave church was unknown, until work was done on the foundation walls of the new church in 1935. 156 pieces of the 700 year old stave church was preserved under the floor, and these were later used for reconstruction. The church is owned by the parish, and used a few times each year. Bring your own pencil/pen!
Legend It is said that part of the reason why they moved the church from the original plot, was that the area was very wet. Every spring the coffins floated around on their own, forcing the people of the parish to bury their dead not only once, but twice.