Helgen Kirke
Kirken er reist på den gamle stavkirkes plass, 2 alen bredere enn denne, ble påbegynt i 1734 og fullført i -35, noe jernfløiet på tårnets spir den dag i dag forteller oss.
Skip og kor ble tømra. Midt på skipet bygdes en reisning (klokketårnet) hvor den gamle kirkes 2 klokker ble opphengt. Foran inngangen et lite bislag eller «skruv». Sammenlikna med den gamle stavkirke var den nye kirke mindre pen. En embetsmann i Telemark skriver fra denne tid, at «den lignet mere en stald end et gudshus». Den er vel også oppført uten en arkitekts veiledning, - og av tømmermenn, som sto i kirkeeierens tjeneste ved Ulefoss Verk.Tømmeret er antakelig fra Ulefoss jernverks skoger, da kirke eieren, justisråd Herman Leopoldus, dengang var eier av disse.
Kirken ble snart utvendig bordkledd og rødmalt. Innvendig ble den ikke panelt før over hundre år etter den var oppsatt. Den 8. juni 1735 ble den innvidd av biskop Hersleb. Kirkeeieren ga den ved denne anledning en sølvkalk, et sølvoblatfat, en alterbok in oktavo og en rød damaskes messehagel. Denne ble benytta til vel 1900. Nå oppbevares den i kirken og betraktes som en sjeldenhet. Den er nemlig kunstferdig sydd med silkesøm. På korset er utført vakre billeder etter bibelske motiver. Prekestol, døpefont, altertavle, alterduk, messeskjorte og lysestaker ble fra den gamle kirke tatt i bruk i den nye.
Prekestolen var malt, og på den ene sia hadde en kunstner framstilt Moses med stentavlene, på den andre Aron med gullkalven, og på den tredje slangen som forførte Eva. Over prekestolen var der en med englehoder rikt utskåren krone, og under denne hang en i tre utskåret due. Prekestolen kom ved restaureringa 1876 i privat eie og er nå ødelagt.
I prekestolens nærhet hang det krusifiks, som nå atter har fått sin plass i kirken.
Altertavla i korets bakgrunn var forholdsvis stor. Den var malt i stil med prekestolen. I mange farger var de tolv apostler framstilla. Dette arbeid vitna om en mere framtredende kunstner.
Et mindre velforma arbeid så man i det gamle alter. Dets bygning danna en motsetning til det øvrige inventar. Den krumbøyde bakgrunn med de inn-nota fyllinger var av simpel konstruksjon. Hverken alteret eller alterringen hadde noen fargelegging.
Kirkestolene var også umalte. De hadde låge rygger og utstående hjørnestendere. De var innelukte, slik at sidedøra måtte åpnes og lukkes av den inntredende. To til tre gårder hadde kirkestol felles.
I skipets nordøstre hjørne var oppsatt ett firkanta nett utført hus med flatt tak og inngangsdør. Husets vegger besto av sammenføyde sprøyser, der danna små, åpne rom, å man inne i huset kunne se alt som foregikk rundt om. Dette rom var forbeholdt de «konditfonerte», som det dengang het.
På søyler ved kirkens nordre vegg var bygd et galleri, der i høgda ga plass for et snes mennesker. Benkene her sto i samme høgde.
Ved inngangdøra gikk man opp til galleriet og derfra igjen opp i tårnet
Kirken var ikke lys. Vinduene var låge, og rutene små og kvadratiske.
Til hver prekendag ble golvet sopa og bartrødd. Selve skipet hadde et bratt vinkeltak. Dette hadde omtrent samme høgde som langveggen. Koret mot øst var enkelt, og de 2 små vinduer ga det sparsomt med lys. Foran inngangsdøra mot vest var oppført det såkalte «skruv» - lite og uannselig. Her var to sittebenker; hvor de tok plass, som kom før kirketjeneren låste opp.
I 1778 ble der etter foranledning av kirkeeieren holdt takst over kirkens «ornamenter». De ble verdsatt til 22 ri 1 ort 8 skil. Foruten de før nevnte nye ting fra 1735 oppregnes: en gammel alterduk, en messekjorte, en gammel messehagel, en serviet til dåpen Alt dette gjemmes i en låsekiste, beslått med jernbånd. Denne kiste er der ennå Kirken eide da et kopper-døpefat, 2 messing lysestaker til vokslys og 2 mindre staker også av mening. Dine bruktes til talglys.
Omtrent uforandra sto så kirken til vel midten av 1800-tallet. Det var selvsagt at den forfalt, og der var mangler som ble påtalt.
Kirketilsyn holdt av prost Debes, presten Beylegård og de to kirkeverger Anders Klovdal og Jon Værstad i 1840 lar oss få et bilde av hvordan kirken da så ut både innvend!g og utvendig: «Oppgangen til tårnet består av stiger. Disse foreslåes ombytta med trapper med rekkverk. Det gulv, hvorpå man står og ringer består av løse bord. Disse ligger også fra hverandre. Himlingen over skipet er skral. Skruvet innvendig trenger på flere steder å tettes med bord. Døren må også utbedres for å hindre trekk. Korets golv på sydøstre sie er sunken så blest, og om vinteren, snø kommer inn. Korets søndre vegg behøver i dens sammenføyning med kirkens skip å tettes med drev. Vinduene i koret er dårlige. To ruter er ute, og andre er sprukne. Knefallet mangler stopp og trekk. Skammelen likeså. Alteret har 2 duker; men intet klede. Messehagelens leder er slitt og trenger å ombyttes med nytt.
Det er forøvrig beklagelig at kirkens tømmervegger er meget støvet, og at gulvet er skittent». Utvendig anføres følgende mangler: «Klokketårnets tak er endel råttent. Skruvet trenger nye mønebord og vindskier. Bordkledningen over langskipet er på flere steder brøstfeldig. Der må forbedres med nytt og det hele oppmales. Den gamle farge er nesten helt borte.»
Kirkeejeren utførte da endel utbedringer, bi. a. ble kirken malt om med en mørkerød farge.
Kirkegårdsgjerdet var dengang ombytta med stakitt. Dette fant kirketilsynet i full orden. Helgen kirke ble overtatt av kommunen i 1867. Året etter holdtes der en større reparasjon. Det røde, kjegleformede klokketårn ble fjernet og taket bygd om. Det gamle skruv ble tatt bort, og det nåværende tårn ble tørt opp fra grunnen av. Ved gravinga dengang tok man bort flere graver, hvilket vitna om at de gamle ønska å jordes tett innpå kirken. - Såvel skip som kor ble nykledd utvendig. Arbeidet utførtes av bygdas egne tømmermenn og snekkere. Av dem nevner vi Ole Johnsen Helgen og Johannes Olsen Ytterbøe.
I 1875-76 hadde kirken sin siste restaurasjon Dengang ble «sakristiet» bygd. Det er 7 alen bredt og 4 1/2 alen langt. Ved en langvegg er det delt i to: prestekammeret og barnekammeret. -Kirkens indre ble panelt. Golv og tak bygd om. Nye dører og vinduer ble innsatt, og det nye galleri oppført. Det siste er mot vest over hele kirkens bredde og med stolradene i forskjellig høgde. De gamle, lukkede kirkestoler ble erstatta med de nåværende åpne. Ny, enkel prekestol. Nytt alter med alterring. Istedetfor altertavle ble der arbeidet et kors av tre, som ble plasert i en buet innfelling på alterstativet.
Dette store arbeid kosta 1200 spd. og ble utført av byggmester G. A. Hansen etter tegning av arkitekt Bauer, Ulefoss. For å ordne utgiftene ble der opptat et lån hos Opplysningsvesenets Fond på l000 spd.Den påfølgende maling såvel innvendig som utvendig ble utført av malermester Petter Nielsen, som fra denne tid bosatte seg i Helgen på Helgenskogen.
Helgen kirkes inventar var i 1900: En gammel kiste, jernbeslått med lås, 2 kirkeklokker, en kalk av sølv forgylt ut- og innvendig, en alterdisk, et gammelt alterbeger med forgylt fot, en skål av tre til innsamling av penger ved altergang, 2 lysestaker av messing, et trekors med Kristusbilde -skulpturarbeid med innskriften J. N. R. J., 2 gamle nummertavler, 2 gamle blikk-plater med bokstaver K.B. B., en gammel b!ikkplate med Norges våpen og en døpefont, - som også er skulpturarbeid - med fortinna kopper døpefat. Alt dette er visstnok arv fra den gamle stavkirke. Så finnes de 4 gaver fra 1735. Enn videre: Et alterklede av rød damask med rødt plysjtrekk, 3 alterbøker med høyrnessetekster, 4 alterservietter, et orgel med 17 registre og tilh. 2 melodibøker, et termometer, et speil, 2 bord, en stol, 2 nummertavler, 1 tau, 6 spader, 1 jordskuffe, en vannkaraffel med glass, en sinkkasse til beskyttelse av orgelet, alarmflagg, 4 Evangeliske salmebøker og en gl. alterbok fra 1812.
De 2 mindre lysestaker, de 2 gamle nummertavler, blikkplaten med Norges våpen og skåler til innsamling av penger er utlånt til Norsk Folkemuseum. Lysestakene er nå kommet tilbake.
I 1927 var det nødvendig å legge nytt golv i kirkeskipet - grunnet angrep av sopp. Golvet fra 1875 og det opprinnelige golv ble fjernet, og en bestemte seg for grøfting av jorda under. Ved denne drenering møtte en to graver fra den gamle kirkegård og den vestre mur til den gamle stavkirke. Muren lå omlag 4 m. fra den nye kirkes mur. Gravene lå på høgre hånd så å si langs nåværende kirkeskips søndre vegg, men straks innafor inngangen til kirken. I blåleira 1½m. dypt fant en i grava nærmest den gl. mur vel bevarte tykke og brede planker - rester etter en likkiste.
I grava nærmest nåværende vestre mur var der ei likkiste av eik. Den var forma slik at dens vegger slutta tett om det legeme som engang hadde hvilt der Utvendig og innvendig var den kledd med never. Akselbredda er 40 cm., fotbredda 21 og lengda 155 m. Utvendig 1,77 m. Intet lokk ble funnet
Konservator Movinkel mente at det sjeldne funn skrev seg fra 10. eller 11. århundre. Museumsdirektør Berge anmoda om at kista måtte bli sendt Fylkesmuseet for Telemark og Grenland «som dets rettmessige eiendom». Dette ble gjort.
Kirken fikk nytt harmonium i 1927. Det gamle, lille harmonium ble overlatt Helgen skole.
Kilde: Hjemmesiden til Holla menighet
Cachen er en NANO, så du må lete skikkelig skal du klare å finne den! Inneholder kun en loggstrimmel, ta med egen blyant.
The Cache is a tiny NANO, so you really have to look well to find it. Bring your own pen, please!
Diese cache ist ein NANO, so bitte vorsicht wenn suchen! Eigene bleibstift mitbringen
en avigerus 2009 - cache