NOR: Søndre Tåsen gård tilhørte Nonneseter kloster før
reformasjonen. Fra 1600-tallet har byborgere, embetsmenn og bønder
eid gården. Anleggelse av lunder i nærheten av hage og hus var
vanlig på 1800-tallet. Man tok gjerne utgangspunkt i grupper av
edelløvtrær, gjerne eik, ask og alm. Samtidig ble mye arbeid lagt
ned i nyplanting. Den lille skogen ”Lunden” på Tåsen er et av de
best bevarte eksemplene.
Det var Morten og Christopher Huseby som anla denne delen av
hagen. Det var også de som plantet asketre-alléen mellom S. Tåsen
og Nordberg gård. Vi finner rester av denne langs Tåsenveien, nord
for Tåsen skole mot Havnajordet.
Dette er skog av varmekjære (edle) løvtrær. Edle løvtrær er for
eksempel ask, alm, eik, hassel, lind, bøk og spisslønn. I akkurat
denne edelløvskogen er det mye eik. I tillegg til varme trenger
denne typen skog mye næring for å vokse. Den trives på kalkrik
grunn og vil ikke ha det alt for fuktig. I denne typen skog finner
vi også mange forskjellige arter på skogbunnen. Noen eksempler er
blåveis, konvaller og kratthumleblom. Disse trenger mye næring og
kommer i tillegg til planter som kan vokse mange steder. Dette er
en av de nordligste eikeskogene i Norge. Den regnes derfor som
viktig for å ta vare på det biologiske mangfoldet vårt. I
edelløvskogen akkurat her finner vi: alm, bjørk, furu, sommereik,
spisslønn, hassel, hegg, ask, morell, rogn, gran, osp (og
platanlønn).
ENG: Southern Tåsen farm once belonged to the Church but from
1600 it was owned by citizens and farmers. It was common in the
18th century to plant groves close to the farms. Usually it was
made from a group of deciduous trees like oak, ash and elm. The
little forrest at Tåsen is one of the best kept examples of
this.
It was Morten and Christopher Huseby that planted this part of
the garden and also made an avenue of ash trees between Southern
Tåsen and Nordberg farm. One can still see some remains of this
north of Tåsen school towards Havanjordet.
