Regionkontor Vest-Norge er integrert i en stor bredde av forsknings- og utredningsarbeidet som hele instituttet er engasjert i. Regionkontoret er imidlertid gitt et spesielt ansvar for forskning knyttet til kystskogbrukets profil og innretning.
Kystsonen fra Vest-Agder i sør til Troms i nord preges i dag av flere utviklingstrekk. Gjengroingen er stor, og skogreisingen har skapt store, økonomisk interessante tømmerressurser som for en stor del er høstbare om få år. Drifts- og eierforhold er svært kompleks. Infrastruktur i form av skogsveier og større trebaserte industribedrifter er mangelfullt utviklet.
Hovedaktivitetene for regionkontoret i Vest-Norge er:
-
Miljøverdier i skog (biologisk mangfold, bevaringsbiologi, spredningsøkologi)
-
Skogskjøtsel (foryngelse, spredning av fremmede treslag, skogproduksjon)
-
Juletrær og pyntegrønt
-
Genressurser i norske skogtrær
Regionkontoret er lokalisert i Fana, ca. 15 km sør for Bergen sentrum.
Utforsk stedet på forhånd med Google Streetview!
Her er noen fakta om trær som du ikke visste:
Det finnes 280 millioner trær i de norske skoger som er over 30 cm i brysthøgdediameter. Siden 1925 har det vært en kraftig økning i slike store trær og antallet er fortsatt økende.
Det har i nyere tid ikke vært flere store trær i norske skoger enn hva det er nå. Særlig har det vært en sterk økning i store furutrær, men også for gran og lauvtrær har det vært en økning i antall trær som er mer enn 30 cm i brysthøgdediameter.
Når trærne blir for store kan de være problematiske å håndtere for sagbrukene. Tilveksten går også ned når trærne blir gamle. Store og gamle trær er imidlertid levested for en rekke dyr og organismer som er viktige for det biologiske mangfoldet i skogen. Det er derfor viktig å følge utviklingen i antall store trær.
Kraftig økning i store trær
Ved Landsskogtakseringens registreringer blir diameteren i brysthøyde målt på alle stående trær på definerte prøveflater. Trær over 5 cm blir registrert. Det er mer enn 8 milliarder trær i norske skoger som er mer enn 5 cm i brysthøgdediameter. 86 % av disse er under 20 cm, og bare 3% er over 30 cm. Likevel utgjør disse store dimensjonene i alt 280 millioner trær. For de 12 skogrikeste fylkene har vi informasjon om diameterfordelingen i brysthøyde helt tilbake til første takst som foregikk i perioden 1919 -1930.
Her er lista over de eldste grantrærne i Norge som vi kjenner alderen på!
| Tre |
Sted |
DBH* |
Alder |
Kommentar |
| 500y-stubbe |
Dyrenatten, Nedalen, Rollag |
57* |
521 |
Ble hogd i 1997/98 |
| Langvatn-snag |
Dyrenatten-NV |
27 |
497 |
Døde i 2002/03 |
| |
Storvollen, Selbu |
33* |
487 |
Ble hogd i 1936/37 |
| |
Storvollen, Selnu |
|
483 |
Ble hogd i 1936/37 |
| Minneskleivgrana |
Minneskleiva, Rollag |
42 |
482 |
Eldste kjente levende tre i Norge |
| Blinke-gran |
Øgnesprangfjellet-N, Sigdal |
42 |
480 |
Endel råte, usikkert estimat |
| Dyrenatten-grana |
Dyrenatten, Nedalen, Rollag |
41 |
476 |
Levende |
| Gamla |
Opppkuven, Nordmarka |
65 |
461 |
Levende |
| Bustagrana |
Gammelvolltjerna, Rollagsfjell |
58 |
458 |
Døde i 2005 |
| Myrkant-gran |
Øgnesprangfjellet-N, Sigdal
|
|
457 |
Levende |
| |
Storvollen, Selbu |
|
456 |
Ble hogd i 1936/37 |
| X4 |
Grønnlitjønn, Rollagsfjell |
|
450 |
Levende |
| Snag052 |
Oppkuven, Nordmarka |
42 |
445 |
Døde i 1941/42 |
| Minneskleiva-2 |
Minneskleiva, Rollagsfjell |
46 |
438 |
Levende |
| X2 |
Grønnlitjønn,, Rollagsfjell |
43 |
434 |
Levende |
| |
Storvollen, Selbu |
|
430 |
Ble hogd i 1936/37 |
| Smaltjernsgrana |
Oppkuven, Nordmarka |
49 |
428 |
Levende |
| |
Storvollen, Selbu |
|
427 |
Ble hogd i 1936/37 |
| Grensegran |
Dyrenatten, Nedalen, Rollag |
43 |
417 |
Levende |
| Gjelleråsen |
Oppkuven, Nordmarka |
39 |
414 |
Levende
|
| Veslehovde |
Gammelvolltjerna, Rollagsfjell |
39 |
410 |
Levende |
| 100m-V |
Gammelvolltjerna, Rollagsfjell |
|
409 |
Levende |
| X5 |
Tråen Langseter-S, Rollagsfjell |
54 |
401 |
Levende
|
*DBH: Diameter målt i brysthøyde. To av målingene er foretatt i stubbehøyde. Disse målingene er også merket med *.
Alderen er oppgitt som alder i 2006, med disse forutsetningene: tillegg for bom på marg i årringprøven er estimert ved hjelp av årringbredden på de 10 innerste målte årringene, mens tillegg for borehøyde er estimert ved å beregne 5 cm høydevekst pr år.