Fjærmygg -mygg som ikke stikker 

Fjærmygg (Familie Chironomidae) hører til i insektordenen Tovinger (Diptera). Selv om mange ikke engang har hørt navnet, er fjærmygg en av de mest artrike og utbredte insektfamiliene som finnes. "Alle" har sett svermer i skyggen av trær på varme sommerdager som de tror er "knott" eller stikkmygg. Som regel er dette svermer av fjærmygg.

Artsrikdom

På verdensbasis regner man med at det finnes ca. 12-13 000 arter, men bare halvparten av disse er beskrevet i litteraturen. I Norge er det kjent rundt 600 arter (Schnell & Aagaard 1996). Fjærmygg er utbredt på alle jordens kontinenter, og er den mest utbredte gruppen av holometabole insekter (insekter med fullstendig metamorfose der livsløpet er delt i adskilte larve-, puppe- og voksenstadier). Det finnes til og med tre arter på det antarktiske fastland (Armitage et al. 1995).

Habitat

De fleste larver og pupper av fjærmygg er frittlevende i rennende eller stillestående ferskvann, men det finnes flere arter der larvene er tilpasset et liv i sjøen, på land, i varme kilder eller som parasitter. De landlevende larvene er som oftest avhengig av fuktighet, og finnes i jord, mose eller kumøkk. Ja, du leste riktig, larver og pupper av en art (Camptocladius stercorarius) lever i kuruker der den bokstavelig talt svømmer i matfatet. Denne arten er registrert mange steder i Norge (Schnell & Aagaard 1996), så det er bare å lete! Flere marine arter er også funnet i Norge. Arter i slekten Clunio lever alle i sjøen, og pupper av Chironomus salinarius har vist å være en viktig matkilde for enkelte torskeyngelpopulasjoner langs sørlandskysten (Krakstad pers. comm.). Andre ekstreme levesett er i varme kilder og på steder der larvene blir utsatt for uttørking og kulde. På Island finnes det fjærmygg larver i varme kilder med temperatur mellom 40° og 50° C og i Afrika finnes det en art der larvene tåler å være inntørket i 7 år, for så å vokne til liv igjen når regnet endelig kommer (Armitage et al. 1995). I Himalaya er det registrert voksne fjærmygg som er aktive i en temperatur på -16° C i 5600 meters høyde (Sæther & Willassen 1987).

Innsjøtypologi og miljøindikatorer

Innsjøer kan karakteriseres ut fra bestemte fjærmyggsamfunn (Sæther 1979). Ved å ha kjennskap til fjærmygg artene i et vann eller vassdrag, kan graden av eutrofiering (hvor næringsrikt vannet er) bestemmes uten å måtte foreta kjemiske analyser. Forandringer i sammensetnigen av fjærmyggsamfunnene kan gi tidligere indikasjoner på forurensing enn kjemiske analyser siden bunnfaunaen også vil være sensitiv mot periodiske utslipp.

Noen arter fjærmygg er mer kravstore til sine omgivelser enn andre. Enkelte arter krever rent, næringsfattig, oksygenrikt vann, mens andre er veldig tolerante. Arten Chironomus plumosus f. eks. tåler pH helt ned til 2.3 og meget næringsrike vann med lavt oksygen innhold (Armitage et al. 1995). Grunnen til at noen larver kan leve i vann med lavt O2- innhold, er at de har hemoglobin i kroppsvæsken som bedrer larvens oksygen opptak.

Den sterkt kitinisert hodekapselen til fjærmygglarver kan avleires i bunnen av tjern og innsjøer. Ved å ta borekjerneprøver fra bunnen av innsjøer, og sammenligne de forskjellige fjærmyggsamfunn nedover i kjernen, kan man danne et bilde av tidligere klima- og miljøvariasjoner. På våre breddegrader vil dette innebære variasjonene de siste 10 000 år (siden siste istid).

Fjærmyggens livsløp 

Etter at paringen er utført i luften eller på bakken, legger hunnen en ansamling egg i vann eller et fuktig område. Eggene klekkes, og ut kommer en liten larve. Larvene ser ut som små makker, men har en hard, kitinisert hodekapsel. De gjennomgår fire stadier før de forpupper seg og det er i larvestadiet at fjærmyggen tar til seg den næringen som skal til for å fullføre utviklingen til voksent insekt. Næringen består stort sett av alger og detritus, men mange larver er også rovdyr som spiser andre fjærmygglarver eller de parasitterer på døgnfluelarver, fisk eller bløtdyr. Fjærmygglarvene er bunnlevende eller frittsvømmende.  Noen larver bygger seg hus av silke og/eller bunnmateriale. Larvestadiet kan vare fra et par dager til flere år, alt avhengig av næringstilgang, temperatur, oksygeninnhold og hvilken art det dreier seg om (Armitage et al. 1995). På våre breddegrader er det vanlig med fra 2-3 generasjoner i året til 1-2 års livssyklus.

Puppene tar ikke til seg næring, og når den er klar til å klekkes stiger den til overflaten hvor den nyklekkede myggen kan fly vekk. Hele prosessen kan ta fra et par sekunder til flere timer.

 De voksne insektene må ikke spise før de forplanter seg, men voksne fjærmygg kan ta til seg flytende føde i form av nektar o.l.

Fjærmygg som mat for andre dyr

Fjærmygglarver og pupper er en viktig næringskilde for fisk, fugl og også for andre insektlarver (som larver av øyenstikkere, vårfuler og steinfluer). Dietten til lakseyngel på Vestlandet f. eks. kan bestå av opptil 70% fjærmygglarver, og noen fugler baserer store deler av sin diett på tilgang til fjærmyggpupper og voksne individer. Antallet av fjærmygg som klekkes på våren kan være en viktig faktor som påvirker hekketiden til enkelte ender (Jacobsen 1991).

Svarthvit Fluesnapper  (Ficedula Hypoleuca) 

Svarthvit fluesnapper er en fugl i fluesnapperfamilien. Som navnet tilsier lever svarthvit fluesnapper av insekter, særlig fluer og mygg. Den finnes i de fleste skogtyper og hager. Reiret bygger den av strå og vissent løv som er foret med hår og fjær. 5-7 lyseblå egg legges i slutten av mai. Hunnen ruger alene i 13-14 dager, mens hannen mater henne ved reiret. Ungene blir matet av begge foreldrene, og forlater reiret etter 14-16 dager.

I slutten av april og utover mai kommer svarthvit fluesnapperen tilbake fra sine vinterplasser i Vest-Afrika. Den har en vakker sang og er svært ivrig på å skaffe seg fuglekasser, noe som ender med slåsskamper mot meisene som ofte har en tragisk ende for en av partene. Svarhvit fluesnapper har sin utbredelse over hele landet fra kyststrøkene og helt opp til tregrensen, men er litt sparsomt utbredt nordover. Den er for mange en kjent fugl ettersom den er meget villig til å hekke i fuglekasser (hulldiameter 32mm).

Den er kjent for en svært vakker sang, men er også kjent for å kjempe en hard kamp mot kjøttmeis og blåmeis om å få tak i fuglekassene. Den bygger ofte sitt rede oppå eggene til disse meisene etter først å ha fått jaget dem bort. I enkelte tilfeller tar den også livet av meisene, men det hender at den også må bøte med livet selv. Det er ikke uvanlig å oppleve at fluesnapper ligger å ruge på egg med en død kjøttmeis ved siden av seg, eller omvendt!.

    Kilder:  Artikler og bilder hentet ifra internet

Cachen inneholder ved oppstart:

• Loggbok med blyant
• Blyantspisser
• Inforark om geocaching
• FTFC og FTF-gave
• små bytteting

Du trenger ikke noe verktøy for å åpne cachen - You do not need any workingtools to open this cache - Kein werkzeuge benützen, bitte!

Enda er avigerus 2010-prosjket