- Industri i Kvernevika -
I 1841 kjøpte den bergenske apotekersønnen Johan S. Bull
Kvernevika. Han startet sagbruk, men driften opphørte etter noen
år. Nestemann som etablerte seg ved elven var Johannes Johannesen
Fossmar. Han festet også tomter ved Kvernevikfossen og på
Tertnes-siden av elven. I tillegg sikret han seg rett til å utnytte
Dalaelva. Han brukte tomtene til å anlegge en stampemølle. Møllen
ble brukt til toving og farging av vevede stoffer. For å sikre
vanntilførsel til møllen fikk Fossmark bygget Kvernevikstemma.
Fossmark etablerte også fargeri i Salhus. Stampemøllen skal ha vært
i bruk til 1896 da den ble ødelagt av brann.
Ullspinneriet i Kvernevika ble etablert av bakermester E.
Langberg i 1889 i byggningen som Johan S. Bull hadde oppført. I
1892 kom Tobias Torkildsen inn som medeier. Torkildsen så nye
muligheter og det ble investert i moderne maskiner og hentet inn en
ekspert fra England. Kvernevika Uldvarefabrik produserte blant
annet vevde ulltepper, garn til sports-strømper og vattplater til
innlegg i vatt-tepper. Fabrikken hadde komisjonærer rundt på
vestlandet til å selge produktene.
En brann ødela ullspinneriet i 1906. Fabrikken ble reist på ny,
nå i mur, men brannen kom til å bety slutten på perioden som
ullvarefabrikk. konkurransen fra de større bedriftene i Salhus og
Eidsvåg ble for stor.
Alf K. Torkildsen etablerte i 1913 A/S Melior Fabrikker og
startet produksjon av sildemel og sildeolje i den gamle fabrikken.
De gode konjunkturene under første verdenskrig gav store inntekter
og fabrikkområdet ble oppgradert med blant annet utvidelse av kai
og nyoppføring av en silo. I 1919 brant fabrikken ned igjen, men
ble gjenreist. Inntektssvikt førte til full stopp i driften i
første halvdel av 1920-årene. Siden har det vært ulike eiere og
forskjellige typer virksomhet i Kvernevika, blant annet produksjon
av beis, impregneringsstoffer og vaskepulver.
I dag er det lite aktivitet i Kvernevika, men rørgaten og
demmningsrester eksisterer fortsatt og minner oss om at stedet
spilte en viktig rolle i den første industrielle fasen i Åsane.
- Midtbygdavassdraget -
Vassdraget fører vann fra høydene omkring det sentrale Åsane til
sjø i Kvernevika ved Morvik. Sentralt i vassdragets nedbørfelt
ligger senterområdet i Åsane. Langavatnet (88,5moh) er en av de
største innsjøene i kommunen.
Andre vann i vassdraget er Ulsetstemma (124 moh), Banntjørna
(87,9 moh), Liavatnet (87,0 - 87,4 moh), Forvatnet (86,6 moh), og
Tertnestjørna (28 moh). Langavatnet ble senket 1-1,5 m tidlig på
1960-tallet, da det ble sprengt kanal til Banntjørna. Elveløpet
mellom Liavatnet og Fossekleiva er også kanlisert. Tunnell fra
Liavatnet til Kvernevika fører store vannmengder utenom elveløpet.
Hoveddelen av vassdraget ligger åpent, men deler ligger under
bakken, bl. a. under motorvegen og Arken. Det foreligger en egen
vannbruksplan for vassdraget. Vassdragets venneforening, Dalaelvens
Venner, ble etablert i 1997.
Mangfoldet av planter og dyr
Ulsetstemma er i økologisk sammenheng verdifull for regionen.
Ellers har vann og våtmark langs vassdraget lokal økologisk verdi.
Liavatn og lokaliteter langs Dalaelven er registrert som viktige
områder for andefugl. Et brannfelt, viktig for det biologiske
mangfoldet, er registrert ved Birkelandsnipa.
Landskap og kulturminner
Mellingen med nordre deler av Langavatnet har opplevelsesrikt
landskap. Jordbrukslandskapet både nord og nordøst for Langavatnet
har høy kvalitet.
Langs vassdraget er det registrert en rekke kulturminner,
herunder stemmegard og ruiner etter kverner nedenfor Ulsetstemma,
rester etter kvern samt bygninger tilknyttet spinneriet i
Kvernevika, steinsatte bekkefar i Mellingen og på Ulset, og bro for
Trondhjemske postvei i Mellingen. Isskuringsstriper er synlig flere
steder ved Langavatnet.
Friluftsliv/fysisk aktivitet
Fine turmuligheter flere steder langs vassdraget. Turveier bygget
langs Dalaelven i Kvernevika, i området Fossekleiva-Flatevad,
mellom Forvatnet og Liavatnet og langs Liavatnet, samt i Mellingen
(Trondhjemske postvei) hvor det også er P-plass. Badeplass ved
Langavatnet. I Langavatnet er planlagt et kajakkanlegg.
Fisk og fiske
Vassdraget har aure, røye og ål. Fra sjø til foss i Kvernevika går
sjøaure og laks. Gytemulighetene for aure er i Langavatnet primært
bekken ved Mellingen. Ingen gytemuligheter for aure, men røye gyter
i Liavatnet. Fiskebrygge i Liavatnet.