Bildet viser den store steinuren vi må passere for å komme opp til hytta.
Det kan være verd å notere seg at det er høyt ned fra der cachen ligger, og selv om den er nokså grei å komme til, så bør man passe på eventuelle barn som er med.
Deler av informasjonen under er hentet fra boken "Spor" som ble utgitt av Haugesund Turistforening i 2000:
Løkjelsvatnbrakka.
Haugesund kommune ervervet Litledalsvassdraget i Etne den 14. februar 1916 med sikte på kraftutbygging. Brakka ved Løkjelsvatn skal ha blitt bygget av Haugesunds Elektrisitetsverk alt samme år og skulle tjene som bolig for dambyggerne og ei kokke. Materialene ble fraktet opp i fjellet med hest.
Løkjelsvatnbrakka besto den gang av to store soverom, kjøkken og et kokkerom. I den ene enden av brakka, mot utedoen, var det et såkalt turistrom med to køyer og en vedovn. Det var tatt med i konsesjonsvilkårene at turistrommet skulle være åpent for farende folk i fjellet, og at det skulle stå ulåst. Brakka har altså lange tradisjoner som nattely for fjellvandrere! I den andre enden av brakka var det et større rom som huset smia. Nils Haukeland, som har gitt redaksjonen mange av opplysningene om brakkas historie, forteller at han var innom smierommet omkring 1950, og at han da fortsatt kunne se både smiebelg, smedverktøy, noen sekker kull og annet.
Det var i hovedsak svenske rallare som bygget dammene. Det ble laget en hoveddam like nedenfor brakka. Denne besto av murte steinblokker, Steinbruddet kan sees 3-400 meter bortover mot Raunavika. Videre ble det anlagt 7 mindre dammer bortover mot Raunavika.
Hoveddammen var tett like til 1960. Da begynte den å lekke. I februar 1961 ble det derfor støpt en betongkåpe mot vannsiden av demningen for å hindre at større lekkasjer skulle kunne utvikle seg. I forbindelse med dette arbeidet ble det bygget en taubane opp til brakka i 1960. Brakka ble samtidig utvidet med mellomgang og vaskerom.
Haugesund Turistforening var i lang tid på jakt etter en hytte eller tomt mellom Olalihytta og Blomstølen, og i 1980 inngikk turistforeningen en avtale med Haugesunds Elektrisitetsverk om å få låne brakka til selvbetjent turistforeningshytte. Turistforeningen skulle besørge vedlikeholdet av brakka, mens elektrisitetsverket skulle bekoste de nødvendige materialer.
John Ringseth var selvskreven leder for prosjektkomiteen i Haugesund Turistforening på denne tiden. Han var også overingeniør i Haugesunds Elektrisitetsverk og arbeidet nok en del internt i elektrisitetverket for å klargjøre mulighetene for Haugesund Turistforenings bruk av brakka.
Hytta har vært i bruk som turistforeningshytte fra 1981 av. Det ble bygget en sikringshytte noen år senere. Det er muligheter for overnatting og eventuelt bare et dagsbesøk. For oppdaterte priser se nettsidene til turistforeningen.
Etter at det i 1990 ble laget kjørevei opp til Skarstøl, er hytta meget lett tilgjengelig både sommer og vinter. Det er en p-avgift på 35 kr. Det er lett terreng for barnefamilier. Starter du ved Skarstøl tar det ca 1 ½ time inn til hytta.
I tillegg går det en godt merket sti opp ”stigene” fra den gamle gården på Hardeland.
Går du fra Hardeland (gjerne også kalt Kritle) tar det ca 1 time. Her er det bratt og noe av turen går i stiger og langs vaier.Her er det meget flott utsikt over Litledalen.
Den gamle hovedhytta blir nå totalt renovert og skal stå ferdig i 2010. Den kommer til å ha god standard. Eget tørkerom, vaskerom, proviantrom, stue med kjøkken med god sitteplass. 4 soverom med totalt 20 senger, og i tillegg noen løse madrasser som kan legges ut om nødvendig. Sikringshytta har 1 soverom og hems, ca 20 soveplasser totalt. Her er det også stue med kjøkkenkrok.
Ps. Enkelte av stigene er det vanskelig å få hund med seg opp her.Den må bæres opp stigen.
