Vaalerengens Idrættsforening - Rundtjernbakken
[NOR] Dette er cache nummer tre i en serie på
seks cacher som bringer deg til steder i Østmarka hvor det en gang
lå en hoppbakke. Beskrivelsen til
Hoppbakker i Østmarka #1 - Bjartbakken gir deg en introduksjon
til hele serien.
Husk å notere opp tallene for bonuscachen i denne
serien!

Rundtjernsbakken idag
Rundtjernbakken var en 40 meters treningsbakke der det også ble
holdt renn. Bakken ble anlagt av Vaalerengens
Idrætsforening i 1922 etter følgende forhistorie:
Den 28. oktober 1920 sammenkalte kaptein Johan Skau til en
konferanse hjemme hos seg for å drøfte anlegg av en skibakke ved
Rundtjern i Østmarka. Representanter fra føgende klubber møtte
frem: Opsahl - Bryn - Ulven - Grønvold - Kampørn og Vålerengen. Fra
VIF møtte Waldemar Arnesen, Reidar Grønby og Oscar Karlsen. Skau
redegjorde for planene og nevnte videre at klubbene skulle søke
Krisiania. Kommune om å få Heftye-villaene på Sarabråten flyttet
til Skøyenåsen og at kommunen bekoste oppførelsen. (På dette
punktet her må historikerne hos Klanen ta feil,
siden
Sarabråten ble kjøpt av Aker kommune i 1911 og husene
revet allerede i 1917, men vi lar det stå.) Kapt. Skau anmodet
videre klubbene om å sende en skrivelse til Aker Herredsstyre om å
yde fri tomt, samt en del av skogen skulle fredes. Brevene ble
avfattet på møtet og underskrevet av samtlige klubber den 5.
november 1920. Brevene ble overbragt myndighetene av kapteinen
personlig. Et konstituerende møte for den nye sammenslutning ble
holdt den 10. november på Bryn Kafe - og VIF`s representanter var
Reidar Grønby og Oscar Karlsen. Sammenslutningen ble kalt
"Østmarkens Skisamlag" og det gikk straks i gang med arbeidet på
Rundtjernbakken - som for øvrig var oppmålt og nivellert av kap.
Skau, med VIF`s Hermod Skjersåker som hjelper, i sommerens løp. Som
formål utenom dette å skaffe skibakker, hadde sammenslutningen
videre etablering av utfartssteder på programmet. Som driftskapital
skulle hver klubb innbetale kr. 25,-! Så vidt man kan forstå var
bakken ferdig til bruk vinteren 1922 - etterat Hærens
Ingeniørvaaben hadde utført meget av arbeidet. Den etablerte
sammenslutningen ble foranledningen til den senere bygging av
Østmarkseteren - som også kapt. Joh. Skau var en ivrig forkjemper
for. Faktisk ble dragestuen her delvis bygget med matrialer fra
Sarabråten.
Rundtjernbakken er i dag et ukjent begrep for de unge, men den
representerte i 1920-årene noe av det beste av skibakker i
Oslo-området. Og der kan man vel si at både tidene og krav til
hoppbakker har forandret seg. Bakken gikk stupbratt ned fra et
trestillas og hadde ingen avrundet overgang fra unnarennet til
sletta. Den ble betraktet som "ei fæl dump" der mange gikk over
ende og skadet seg. Hvis man studerer terrenget idag kan man
egentlig ikke skjønne at noen kunne anlegge en hoppbakke nettopp
her. Kanskje det var derfor den relativt tidlig gikk ut av bruk og
ble ovelatt til seg selv. Av bakken er det ikke mye igjen. Man kan
ane profilen fra der cachen er gjemt, og oppe på toppen finner man
noen jernbolter i fjellet som var forankring for treoverbygget. Går
man noe lenger inn i skogen og over en kløft, finner man et
tilsvarende sett med jernbolter, så overbygget hadde anseelige
dimensjoner!

Om kaptein Johan Skau kan det sies at han var en stor pådriver
for all mulig idrettsaktivitet og ble utnevnt som VIF' første
æresmedlem den 15. juni 1923. Hans militære løpebane begynte 1880.
Han gjorde tjeneste som kommandersersjant ved den første militære
idrettsavdeling her i landet og ble senere sjef for 18. kompani av
Østre Akershus regiment. Han ble forfremmet til kaptein i 1915 og
tok avskjed 3 år senere ved nådd aldersgrense. Kaptein Skau var
gjennom årene med i en rekke komiteer for idrett og gymnastikk,
bl.a. var han medlem av den departementale komite som utarbeidet
planer for statens gymnastikkskole. I 1910 tok han initiativet til
å få opprettet et idrettsråd innen Oslo folkeskoler og var rådets
formann i 10 år. Den 18. oktober 1895 ble Vålerengen skole innviet.
Blant de 28 lærere som ble knyttet til skolen fra starten av var
Johan Skau. Han var da 37 år gammel. I hele 28 år virket Johan Skau
ved Vålerengen skole, med gymnastikk og sløyd som spesialfag.
VIF er og var kanskje mest kjent for fotball, men det hendte
store ting også om vinteren. Kåre Gulbrandsen overtok
bakkerekorden i Sarabråtbakken etter Ole Reistad, og
Ole B. Andersen var suveren senior i Holmenkollen flere år
på rad. Seierherren i det første Birkebeinerrenn, Trygve Beisvåg,
startet for VIF.- Alt dette gledet den gamle grenader, som i 1923
etter endt skolegjerning hadde bosatt seg oppe i Brumundal, hvor
han drev sitt lille gårdsbruk. Men han gav seg ikke som organisator
for idretten, og ikke med å bygge hoppbakker, og ledet arbeidet med
moderniseringen av Fram ILs hoppbakke i 1930.
Brummundals ILs nettsider skriver "Alt arbeidet i skibakken
ble gjort på dugnad. Simon Viksmoen, Ragnar Dobloug og Helmer Amdal
planla ombyggingen i 1930 åra, og tidligere kaptein Johan Skau var
en myndig arbeidsleder. Av interesse for saken, betalte han over
halvparten av materialutgiftene under utbyggingen i 1930."
Under landsrennet i den moderniserte Frambakken i 1931, satte
Kaare
Walberg fra Hamar bakkerekord på 58m. Etter ny utbedring
av bakken hoppet Arvid Amdal 68 meter på begynnelsen av 1950
tallet.
Fra Brumundal sendte han sine kjære Vålerenggutter følgende
vakre hilsen:
Mine tanker krysser ofte minnene om livet på leke- og
idrettsplassen, eller under turer i skog og mark med tusner av
Vålerenggutter, da barneøyet - det vidunderligste speilbilde av det
guddommelige i barnesjelen - strålte klart og gjorde en stakkars
lærer varm om hjertet. Når jeg nå har vendt tilbake til naturen for
å leve siste kapittel som landmann, er min oppgave ved kroppslig
arbeid å vise, at den sunne idrettsdyrkelse ikke er noe endelig
mål, men bare et middel til å utvikle og bevare arbeidslyst og
arbeidsevne og skape arbeidsglede i hvilken stand og stilling man
enn er. Mitt inderligste ønske er, at alle mine kjære
Vålerenggutter må få likeså megen gavn og glede av sin
idrettsdyrkelse som
Deres hengivne Joh. Skau."
Kapteinen gikk bort i 1946. Cachen, nei vi har ikke glem denne,
er plassert akkurat der bakken manglet overgang.
[ENG] This cache is the third in a series of
six caches that marks out remnants of jumping hills in
Østmarka. Please refer to
Hoppbakker i Østmarka #1 - Bjartbakken for an introduction to
the caches.
Remember to write down the numbers for the
bonus-cache!
This 40-meter hill at Rundtjern was regarded as a
unsuccessful construction and abandoned just a few years after it
was built by Vaalerengens
Idrættsforening in 1920.
The cache is placed excatly where the landing slope abruptly ends.
Kilder/sources: Artikler funnet på nettet, Søndre Aker Historielag, Vålerenga
Skole, samt ikke minst,
Klanen.