Rundtjernsbakken - Hoppbakker i Østmarka #3 Traditional Cache

[NOR] Cachen er en militær matboks, omlag 30x10x20cm inneholdende loggbok og noen bytteting.
[ENG] The cache is an aluminium container about 30x10x20cm holding a log book and some tradeables.

Vaalerengens Idrættsforening - Rundtjernbakken

[NOR] Dette er cache nummer tre i en serie på seks cacher som bringer deg til steder i Østmarka hvor det en gang lå en hoppbakke. Beskrivelsen til Hoppbakker i Østmarka #1 - Bjartbakken gir deg en introduksjon til hele serien.

Husk å notere opp tallene for bonuscachen i denne serien!

Rundtjernsbakken idag

Rundtjernbakken var en 40 meters treningsbakke der det også ble holdt renn. Bakken ble anlagt av Vaalerengens Idrætsforening i 1922 etter følgende forhistorie:

Den 28. oktober 1920 sammenkalte kaptein Johan Skau til en konferanse hjemme hos seg for å drøfte anlegg av en skibakke ved Rundtjern i Østmarka. Representanter fra føgende klubber møtte frem: Opsahl - Bryn - Ulven - Grønvold - Kampørn og Vålerengen. Fra VIF møtte Waldemar Arnesen, Reidar Grønby og Oscar Karlsen. Skau redegjorde for planene og nevnte videre at klubbene skulle søke Krisiania. Kommune om å få Heftye-villaene på Sarabråten flyttet til Skøyenåsen og at kommunen bekoste oppførelsen. (På dette punktet her må historikerne hos Klanen ta feil, siden Sarabråten ble kjøpt av Aker kommune i 1911 og husene revet allerede i 1917, men vi lar det stå.) Kapt. Skau anmodet videre klubbene om å sende en skrivelse til Aker Herredsstyre om å yde fri tomt, samt en del av skogen skulle fredes. Brevene ble avfattet på møtet og underskrevet av samtlige klubber den 5. november 1920. Brevene ble overbragt myndighetene av kapteinen personlig. Et konstituerende møte for den nye sammenslutning ble holdt den 10. november på Bryn Kafe - og VIF`s representanter var Reidar Grønby og Oscar Karlsen. Sammenslutningen ble kalt "Østmarkens Skisamlag" og det gikk straks i gang med arbeidet på Rundtjernbakken - som for øvrig var oppmålt og nivellert av kap. Skau, med VIF`s Hermod Skjersåker som hjelper, i sommerens løp. Som formål utenom dette å skaffe skibakker, hadde sammenslutningen videre etablering av utfartssteder på programmet. Som driftskapital skulle hver klubb innbetale kr. 25,-! Så vidt man kan forstå var bakken ferdig til bruk vinteren 1922 - etterat Hærens Ingeniørvaaben hadde utført meget av arbeidet. Den etablerte sammenslutningen ble foranledningen til den senere bygging av Østmarkseteren - som også kapt. Joh. Skau var en ivrig forkjemper for. Faktisk ble dragestuen her delvis bygget med matrialer fra Sarabråten.

Rundtjernbakken er i dag et ukjent begrep for de unge, men den representerte i 1920-årene noe av det beste av skibakker i Oslo-området. Og der kan man vel si at både tidene og krav til hoppbakker har forandret seg. Bakken gikk stupbratt ned fra et trestillas og hadde ingen avrundet overgang fra unnarennet til sletta. Den ble betraktet som "ei fæl dump" der mange gikk over ende og skadet seg. Hvis man studerer terrenget idag kan man egentlig ikke skjønne at noen kunne anlegge en hoppbakke nettopp her. Kanskje det var derfor den relativt tidlig gikk ut av bruk og ble ovelatt til seg selv. Av bakken er det ikke mye igjen. Man kan ane profilen fra der cachen er gjemt, og oppe på toppen finner man noen jernbolter i fjellet som var forankring for treoverbygget. Går man noe lenger inn i skogen og over en kløft, finner man et tilsvarende sett med jernbolter, så overbygget hadde anseelige dimensjoner!

Om kaptein Johan Skau kan det sies at han var en stor pådriver for all mulig idrettsaktivitet og ble utnevnt som VIF' første æresmedlem den 15. juni 1923. Hans militære løpebane begynte 1880. Han gjorde tjeneste som kommandersersjant ved den første militære idrettsavdeling her i landet og ble senere sjef for 18. kompani av Østre Akershus regiment. Han ble forfremmet til kaptein i 1915 og tok avskjed 3 år senere ved nådd aldersgrense. Kaptein Skau var gjennom årene med i en rekke komiteer for idrett og gymnastikk, bl.a. var han medlem av den departementale komite som utarbeidet planer for statens gymnastikkskole. I 1910 tok han initiativet til å få opprettet et idrettsråd innen Oslo folkeskoler og var rådets formann i 10 år. Den 18. oktober 1895 ble Vålerengen skole innviet. Blant de 28 lærere som ble knyttet til skolen fra starten av var Johan Skau. Han var da 37 år gammel. I hele 28 år virket Johan Skau ved Vålerengen skole, med gymnastikk og sløyd som spesialfag.

VIF er og var kanskje mest kjent for fotball, men det hendte store ting også om vinteren. Kåre Gulbrandsen overtok bakkerekorden i Sarabråtbakken etter Ole Reistad, og Ole B. Andersen var suveren senior i Holmenkollen flere år på rad. Seierherren i det første Birkebeinerrenn, Trygve Beisvåg, startet for VIF.- Alt dette gledet den gamle grenader, som i 1923 etter endt skolegjerning hadde bosatt seg oppe i Brumundal, hvor han drev sitt lille gårdsbruk. Men han gav seg ikke som organisator for idretten, og ikke med å bygge hoppbakker, og ledet arbeidet med moderniseringen av Fram ILs hoppbakke i 1930. Brummundals ILs nettsider skriver "Alt arbeidet i skibakken ble gjort på dugnad. Simon Viksmoen, Ragnar Dobloug og Helmer Amdal planla ombyggingen i 1930 åra, og tidligere kaptein Johan Skau var en myndig arbeidsleder. Av interesse for saken, betalte han over halvparten av materialutgiftene under utbyggingen i 1930." Under landsrennet i den moderniserte Frambakken i 1931, satte Kaare Walberg fra Hamar bakkerekord på 58m. Etter ny utbedring av bakken hoppet Arvid Amdal 68 meter på begynnelsen av 1950 tallet.

Fra Brumundal sendte han sine kjære Vålerenggutter følgende vakre hilsen:

Mine tanker krysser ofte minnene om livet på leke- og idrettsplassen, eller under turer i skog og mark med tusner av Vålerenggutter, da barneøyet - det vidunderligste speilbilde av det guddommelige i barnesjelen - strålte klart og gjorde en stakkars lærer varm om hjertet. Når jeg nå har vendt tilbake til naturen for å leve siste kapittel som landmann, er min oppgave ved kroppslig arbeid å vise, at den sunne idrettsdyrkelse ikke er noe endelig mål, men bare et middel til å utvikle og bevare arbeidslyst og arbeidsevne og skape arbeidsglede i hvilken stand og stilling man enn er. Mitt inderligste ønske er, at alle mine kjære Vålerenggutter må få likeså megen gavn og glede av sin idrettsdyrkelse som

Deres hengivne Joh. Skau."

Kapteinen gikk bort i 1946. Cachen, nei vi har ikke glem denne, er plassert akkurat der bakken manglet overgang.

[ENG] This cache is the third in a series of six caches that marks out remnants of jumping hills in Østmarka. Please refer to Hoppbakker i Østmarka #1 - Bjartbakken for an introduction to the caches.

Remember to write down the numbers for the bonus-cache!

This 40-meter hill at Rundtjern was regarded as a unsuccessful construction and abandoned just a few years after it was built by Vaalerengens Idrættsforening in 1920.

Kilder/sources: Artikler funnet på nettet, Søndre Aker Historielag, Vålerenga Skole, samt ikke minst, Klanen.