A cache by Ballangen Message this owner

Hidden : 5/24/2010

Difficulty:

Terrain:

Size: Size: regular (regular)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

Bergverkskommunen Ballangen.

Bildet er tatt fra Bruna med Nilsen-varden som jeg begynte å bygge ca. i 1978.
Senere har mange hjulpet til

Ballangen ligger på sørsiden av Ofotfjorden i Nordland fylke. Bygda ligger 43 km sørvest for Narvik. Ballangen som selvstendig kommune, er relativ ung. Til 1925 var den nordlige delen med tettstedene Ballangen og Kjeldebotn en del av Evenes kommune, mens den sørlige delen med Melkedalen og Efjorden, tilhørte Lødingen. 1. juli 1925 ble den nordlige delen selvstendig kommune, med Ballangen som kommunesenter. I følge en artikkel jeg fant på Internett, så mener vedkommende at etableringen av Bjørkåsen Gruber var hovedgrunne til at Ballangen ble skilt fra Evenes. Den sørlige delen ble lagt til Ballangen kommune først i 1963.

Fjellene i Ballangen er spesielt rik på forskjellige mineraler, og det har jeg fått bekreftet på mange sider på Internett.

Det har vært mange forsøk på drift av forekomstene i kommunen. Det første forsøk på bergverksdrift i Nordland var kobberverket til den beryktede Bal som ble startet i 1636. Smeltehytten lå ved utløpet av Børsvannet, og jeg husker som barn at vi fant slagg der.

Det har vært fortalt mange sagn om Bal og hans tyranniske utnyttelse av folk, og da særlig den samiske befolkning. Resultatet ble at han til slutt ble drept på en bestialsk måte. Gruvene ble kastet igjen, og jeg mener at det fortsatt ikke vet hvot de var, ei heller funnet gruvene.

På 1670 var svenskene veldig interessert i kopperforekomstene i Rånefjell. De påsto til og med at Rånefjell var svensk !! Det skulle vært drift der andre halvpart av 1600-tallet, men driften varte i høyden ti år.

I følge NGUs særtrykk, er det registrert 39 gruver og malmforekomster med metalliske mineraler. I tillegg kommer andre mineraler som det har vært drevet på som dolomitt på Hekkelstrand, glimmer i Blåfjellet og kvarts i Råndalen.

Drømmen om det store funnet var levende blant mange i Ballangen. Da jeg bodde der, gikk jeg mye i fjellet, og rester etter skjerp der folk hadde leitet etter metaller, så en ”alle” plasser. Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde man bare i Ballangsområdet mutet inn mer enn 600 skjerp.

Var og arbeidet hos en person en gang på 1970-tallet, og han påsto at det også var funnet gull i fjellet, men det er vell kanskje ønsketenkning, eller……………. Hvem vet !!

Mineral # 1, Marmorbruddet.

Jeg mener å ha lest at den første drifta skjedde her i "Marmorbruddet på Hekkelstrand" som det kaltes, var rundt 1890. Husker at jeg som barn var på tur her ute, og da lå ennå rester av runde marmorsøyler og firkantede marmorblokker. Ennå kan en se rester av et brud på vegen opp til det nåværende anlegget. Jeg vet ikke, men jeg regner med at blokkene og søylene ble skjært ut av fjellet ved hjelp av kjeder og vann. Etter hvert som jeg får flere opplysninger, skal jeg legge dem ut.

Det er vell ingen i dag som vet sikkert hvor mye som ble tatt ut under den tidlige driften.

I følge vår lokalhistoriker Magnus Pettersen, ble det blant annet lastet et skip med marmor som skulle til New York, men i innseilingen til byen, havarert skipet. Den japanske keiser bestilte marmorplater for å bekle et hus ved den japanske ambassaden i London. Det skal også være hus i København som er kledd med marmor herfra.

I 1964 inngikk Franzefoss Bruk AS avtale om driftsrettighetene til dolomitten på Hekkelstrand. I 1971 begynte Ballangen Maskinstasjon AS prøvedrift som ble skipet ut fra Kjeldebotn. Produksjonen lå på 10-15 000 tonn i året.

Prøvedrifta og markedet var så positivt, at det ble besluttet å bygge et produksjonsanlegg på Hekkelstranda, og det er den største enkeltutbygging Franzefoss Bruk noen gang har gjort.

I 1976 ble bulk-kaia bygd. Da Ingeniøren fra Franzefoss hadde satt ut høyden for kaia, protesterte han som drev Ballangen Maskinstasjon. Ingeniøren hadde "ikke gjort hjemmeleksen sin", for han var tydeligvis ikke klar over at det var så stor differanse på flo og fjære her i Ofotfjorden. Resultatet av diskusjonen ble at kaia ble bygd 1 meter høyere enn først planlagt. Det var nok for lite, for jeg husker at da jeg var og skulle fortøye en båt tidlig på 1980-tallet, var det 15 cm vann på kaia.
Den første driftssjefen, Leif Andreassen, ble ansatt rundt 1976, og jeg ble faktisk ansatt som nr. 2.

Først ble det bygd et knuser- og sikteverk fra Svedala Arbro med 4 knusere. I tillegg ble det bygd siloer og lagerhall. Det sto ferdig i 1980. Videre ble det montert transportør og utlasteranlegg til bulk-kaia.
Så ble kalkmølle fra F.L. Smith i Danmark, og et anlegg for å granulere finmalt dolomitt som Franzefoss delvis hadde utviklet selv, montert. Disse anleggene sto ferdig i 1981. Nede ved bulk-kaia ble det satt opp pakkeri, og en kai ved pakkeriet for båter som kunne lastes med truck.
Det ble sagt at pakkeriet som ble levert, var Nord-Europas mest avanserte sekkepakkeri. Jeg husker at den korteste tiden jeg registrerte for å pakke en pall med 30 sekker med 40 kg granulert dolomitt med ferdig krympet plasthette, var 60 sek.

Etter hvert utvidet Franzefoss Bruk sin virksomhet, og for å få en mer ren struktur, ble det i 2000 besluttet å legge pukkvirksomheten inn i Franzefoss Pukk AS og kalkvirksomheten inn i Franzefoss Miljøkalk AS som i dag driver anlegget.

På det meste arbeidet det ca. 25 mann på anlegget, men da kalkmølla ble stanset, og produksjonen av granulert dolomitt ble lagt ned i 1996, ble arbeidsstokken redusert, og i dag er det 11 personer som ansatt.

Det tas ut ca. 350 000 tonn dolomitt hvert år.

I flerre år ble det drevet dagbrudd, men på grunn av gråfjellganger, ble det i 2004 besluttet å gå over til gruvedrift.

Dolomitten i Ballangen er kjent for sin renhet. I dag leveres to typer dolomitt fra anlegget:
Artic Dolomitt S med høyt magnesiuminnhold, og Artic Dolomitt SH med høy hvithet.

Husker da jeg arbeidet der, viste daværende laboranten meg en prøve som var 96 % hvit. Det er hvitere enn vanlig papir.

Kartet til Google earth er ikke helt oppdattert. Du trenger ikke å svømme ut til cachen. Du kan gå tørrskodd, og det er veldig lett å gå ut til cachen. Det skulle ikke by på store problem å finne den heller, men se opp for muglere.
Den er selvfølgelig plassert utenfor industriområdet.
Det er mulig at du må passere en stengt bom, men den er for å forhindre at uvedkommende biler kan passere. Det er ingen som hindrer deg å gå forbi.
Det er heller ikke noen markert parkeringsplass, men setter du bilen slik at ingen blir hindret, er det ingen som sier noe.

Additional Hints (Decrypt)

Haqre fgrvare

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)

Attributes

No attributes available

Advertising with Us

Inventory

There are no Trackables in this cache.

View past Trackables

What are Trackable Items?

Mineral # 1, Marmorbruddet. Traditional Cache