Øverland Miljøtun AD#23
Øverland Miljøtun er et boligprosjekt med en viss historie, samt en spesiell utforming. Cachen ble lagt ut da prosjektet var under utførelse.
Kontroversiell arv i 1942 og diskusjoner fram til i dag
Fremføringen av prosjektet har ikke vært problemfritt. Tomten hører til Det Kongelige Selskap for Norges Vel. Selskapet mottok begge Øverlandgårdene som testamentarisk gave etter Peter Øverland, som døde i 1942. Øverland Østre ble trettet tilbake på odel for en odelsberettiget, mens Øverland Vestre ble beholdt på Norges Vels hånd.
For odelsløsningssummen kjøpte for øvrig Norges Vel i 1947 Hellerud gård i Skedsmo, som i dag er hovedbøle for Norges Vels virksomhet, men virksomheten er landsomfattende og Norges Vel har også en betydelig portefølje med internasjonale utviklingsprosjekter.
Petter Øverland, som var ugift og barnløs ønsket med sitt testamente å ”fremme av det norske jordbruk og skogbruk”. Det har i de senere år vært en disputt mellom Norges Vel og eier av Øverland Østre. Sistnevne hevder at gården ikke er drevet i henhold til arven, hvilket Norges Vel mener er helt feil. Øverland Østre sin utmark leies i dag ut som golfbane, deler av Haga Golf.
Innenfor området var det fram til ca 1960 en hoppbakke, Øverlandsbakken. Se bilde fra 1953 (gjengitt med tillatelse fra Bekkestua Bibliotek). Fotograf: Birger Oppegaard
På samme sted som hoppbakken en gang lå, ligger nå Statnetts trafostasjon, tatt i bruk i 1986 med en kapasitet på 300 kvh.
Fram til midten av 1990-tallet var Øverland Vestre en viktig del av Norges Vels forsøks- og utviklingsvirksomhet på landbrukssektoren, blant annet ble Norges første løsdriftsfjøs tatt i bruk for demonstrasjonsformål på 1950-tallet. Dyreholdet på Øverland ble avviklet i 1975 og gården fikk etter dette en viktig rolle i oppformeringen av basisfrø (stamfrø) for norske gras- og grønnsakarter, et arbeid Norges Vel hadde ansvaret for etter avtale med Landbruksdepartementet.
Midt på 1990-tallet skjedde det en utvikling i Bærum som ledet til at Norges Vel fikk tilbud om å selge Øverland Vestre til golfformål. Dette stilte styret seg negativ til, men saken fremprovoserte også et ønske i Norges Vel om å bruke gården på en mer aktiv måte i sitt utviklingsarbeid. Dette ledet i sin tur til at tankene om å utvikle gården i tråd med lokale og nasjonale politiske mål, med sikte på å fremme bærekraftig utvikling basert på tankegangen i Lokal agenda 21. Norges Vel la i denne sammenheng vekt på å utvikle bærekraftige driftsformer i jordbruket, sikre kulturlandskapet på Øverland og dets opplevelsesverdi for allmennheten og bevare et fruktbart jordsmonn for våre etterkommere gjennom innføring av økologisk landbruk. Det viste seg imidlertid vanskelig å oppnå nødvendig offentlig finansiering til en demonstrasjonsgård i tråd med planer Norges Vel utviklet. I 1999 valgte styret derfor å inngå et samarbeid med Sjølyst Utvikling AS med sikte på å utvikle Øverland Vestre i tråd med Norges Vels planer, men hvor utvikling av miljøboliger skulle bli et vesentlig moment for å gjennomføre planene. Dette var nødvendig for at prosjektet skulle få en finansiell base for sin gjennomføring.
Det første boligprosjektet ble ingen suksess. Med priser fra snaut 5 millioner kroner (i 2007) for leiligheter i funkis-stil, så ble det solgt svært få leiligheter i byggetrinn 1. Etter en stund ble dette prosjektet lagt på is. Så i september 2010 ble det lansert et nytt prosjekt, med snillere priser og en mer tradisjonell byggestil. Dette har vært mye mer populært, og boligene blir nå realisert.
Boligene og konseptet
Øverland Miljøtun er godkjent i Bærum Kommune, i henhold til relativt strenge krav, og er underlagt en revidert utførelse med hensyn til materialvalg og tekniske løsninger i tråd med reguleringsbestemmelser for Øverland Vestre. Prosjektets utforming er basert på rapport om naturundersøkelser, og det er gjort tiltak for god terrengtilpassing og utforming basert på topografien, for å oppnå god fjernvirkning og minimale terrenginngrep. Det er definert tiltaksgrense for inngrep i vegetasjon slik at områder med høy kvalitet er sikret ved utførelsen av prosjektet. F.eks er husene trukket ca 4 meter tilbake pga funn av viktig vegetasjon i biologisk forundersøkelse.
I forkant av utbyggingen ble det utviklet en miljøplan som dokumenterer de valg og kriteria som er lagt til grunn for planleggingen, utførelsen og driften av boligene. I tillegg til de regulerte miljøtiltak som flisfyringsanlegg og biologisk renseanlegg er det lagt til grunn noen overordnede betraktninger og krav (redigert utdrag fra saksunderlaget i Bærum Kommune):
- Miljø er mer enn energikilde, energieffektivitet og renseløsning for avløp. Innføring av Miljøplan som identifiserer prosjektets målsettinger knyttet til miljø og gir føringer for oppfølging og dokumentasjon av måloppfyllelse gjennom utførelsen.
- Miljø ivaretas og skapes ved planlegging av boligområdet basert på forutsetning om å bevare verdifull vegetasjon og naturkvaliteter iht skjøtselsplan. Miljøhensyn er å begrense terrenginngrep gjennom kompakt utforming og god terrengtilpassing.
Innemiljø i boligene er definert som miljøtiltak. Tekniske forskrifter ivaretar energikrav og delvis krav for tilgjengelighet. Husbankens krav for å oppnå prosjektgodkjenning ivaretar tilgjengelighet både utomhus og i boligen, samt stiller skjerpende krav til energieffektivitet i boligen. Fokus på universell utforming har vært innrettet mot tilgjengelighet og deteksjon (lys, farge, kontrast). Prosjektet skal gjennom utviklingen av en norm for innemiljø i boliger utvide begrepet universell utforming til også å omfatte en stadig økende gruppe av sensitive personer/brukere med hensyn til allergiske reaksjoner, plager eller nedsatt funksjon som følge av dårlig inneklima. Programmet vil inneholde en oppfølging av boligene i 5 år fra overlevering for dokumentasjon og evaluering av utarbeidet norm. Øverland Miljøtun har som målsetning å være et referanseprosjektet i Norge for utvikling av en felles norm for inneklima i boliger. Prosjektet er initiert og vil utvikles sammen med Norges Astma‐ og Allergikerforbund og Mycoteam.
Flisfyringsanlegget bygges for å oppnå en energimessig optimal løsning med tanke på energitap og energipris. Anlegget er dimensjonert basert på levering av minimum 85% av energibehovet for oppvarming i planlagt bebyggelse. Oppvarmingsbehovet er definert som energi brukt til oppvarming av ventilasjonssluft, romoppvarming og varmtvannsbehov. Boligenes oppvarmingssystem er vannbåren varme i gulv og radiatorer/luftkonvektorer samt oppvarming av varmtvann med energi levert av flisfyringsanlegget. Anlegget sørger for at oppvarmingsmerket for planlagte bebyggelse vil være mørke grønt. Øverland Gård skal levere en andel flis til anlegget og det vil bli tatt initativ mot gårdbrukere i Bærum til å danne en sammenslutning for å levere kortreist flis til anlegget. Dette er da tenkt for å utnytte lokale ressurser ved flis produsert ved rydding av skog, åker- og elvekanter. Aske fra anlegget er forutsatt hentet av Øverland Gård og benyttet som jordforbedringsmiddel og næringstilskudd i andelslandbruket.
Prosjektet er tilknyttet avløpsrenseanlegg i henhold til reguleringsbestemmelser:
- Avløpsrenseanlegget blir brukt i et samarbeid med UMB Ås med sikte på å skaffe god dokumentasjon som grunnlag for videre regningslinjer for etablering, drift og vedlikehold av denne anleggstypen.
- Anlegget vil inngå som del av hovedoppgaver for studenter ved UMB og forsøk gjennomført av UMB. Hovedfokus vil være å dokumentere generell driftsstabilitet, utlippskonsentrasjoner og variasjonen av disse, egnethet for renset vann til andre gjenbruksformål.
- Anlegget er pålagt tilknytning til offentlig nett som følge av usikkerhet om det vil gi tilstrekkelig renseevne og driftsstabilitet.
Prosjektet, leverandør og det vitenskapelige miljø har en uttalt målsetting om å dokumentere resultater etter 5 år som tilsier at anlegget kan søkes fritatt fra tilknytningsplikt til offentlig avløpsnett. Dette vil innebære en overbevisende dokumentasjon for at løsninger har stor overføringsverdi og dokumentert mulighet for miljøvennlig avkloakkering av grisgrendte strøk eller nye prosjekter i distriktene.
Slambehandlingsmetoder vil bli fulgt opp gjennom studentoppgaver, hvor det er spesielt analyser av næringsstoffer, tungmetaller, patogene organismer og ventuelle uønskede komponenter fra husholdningskjemikalier som er aktuelle. Videre er det aktuelt å se nærmere på gjødselvirkning og tap av næringsstoffer. Målet er å skaffe fullgod dokumentasjon med hensyn på bruk av denne type slamkvalitet på jordbruksarealer.
Prosjektet har utarbeidet en komponentliste og ivaretar en miljø- og økologisk profil:
- Bygningsmaterialer velges ut etter dokumenterte egenskaper (Svanemerke, EUblomst, etc) for å oppnå mest mulig nøytral innvirkning på inne‐ og utemiljøet ved produksjon, bruk og vedlikehold.
- Boligprosjektet vil utvikles med høy grad av fornybare, trebaserte materialer.
Cachen: Boksen er en L&L-boks med loggbok og bytteting.
Vennligst gjem den som du fant den.
English summary:
The cache is placed close to an residential area, called Øverland Miljøtun. Developing this area, the environment has been prioritized. A remote heating plant will provide the houses with hot water. The chip heating unit will use chips from the woods of Øverland Farm, or other local farms. A bio treatment plant will clean the sewer before connecting to the public sewer system. The future plan is to reconnect from the public sewer system, after 5 years. The project is cooperation with the Norwegian University of Life Sciences in Ås.
The cache:
The box is a L&L box with log book and tradable stuff.
Please hide it as you found it.
The cache is winterproof.