Steinkross frå vikingtid / mellomalder

Foto: avigerus

Krossen som stod på Kross(a)stranda fram til 1831, då han vart send til Bergen Museum, hadde ei av dei merkelegaste plasseringane vi kjenner til for ein kross.  Etter biskop Neumann si skildring stod krossen ”et stykke fra Strandbredden ude i Søen, således stillet at det i Flodtiden var aldeles skjult og kun i Ebbetiden synligt, men heller ikke da kjendeligt, fordi det var aldeles overgroet av Tang”.

Jacob Aaland refererer ganske kort ei segn som vil gje forklaring på denne merkelege plasseringa.  Krossen stod lenger inne på land og der var det ein bønestad.  Ein fut tok og flytte han over til Ytre Davik.  Men då det vart så leit med spøkeri, flytte han krossen over fjorden igjen.  Der sette han den ikkje på plass, men velta han i sjøen.

Krossen er svært grovt tilhoggen, og det verkar som om han ikkje er blitt gjort heilt ferdig.  Men var den opphavelege plasseringa tenkt under vatn, slik at krossen berre skulle vere synleg ved fjøre sjø, kan der forklare det lite føre-seg-gjorde arbeidet.

Frå Island har vi ei forteljing i Jarteinabok om ein kross som vart plassert på ein stad der ei ånd ”for vidr”, og der skulle han stå ”medan nøkkurt tre væri heilt i ok menn skylde dyrka hann med lysing on boenahaldi gudi til dyrdar ok inum helga krossi”.

Vi kjenner også til at det kunne bli kasta opp haug for ein som var komen vekk langt heimanfrå.  Det kan vere mogeleg å tolke krossplasseringa, om ho er opphaveleg ute på sjøen, slik at krossen er reist for nokon som har kome bort på havet.  Det vil gje forklaring til det uferdige preget krossen har og spøkeriet som er knytta til krossen.  Men sjølvsagt kan det vere andre forklaringar.  Krossen kan vere flytta, dumpa eller mislukka, eller ha vore eit sjømerke.

I 1994 vart det reist ein god kopi av krossen på Krossastranda – på ein rasteplass mellom Midthjell og Lefdal.  Kanskje kan dette også bli ein bøneplass?

Kjelde: Jul i Nordfjord 1995 -Av Olaf Sig. Gundersen

  Steinkrossar på Vestlandet

Steinkrossar er sett i samband med kristinga av landet vårt.  Dei er tidfesta til vikingtid og tidleg mellomalder. Dei kan ha stått på graver før det vart skikk med gravlegging i vigsla jord. Fleire steinkrossar har seinare blitt flytta til kyrkjegardar.

Skikken med å reise steinkrossar er her i landet avgrensa til Vestlandet og viser til kontakt med England og Irland.

  The Midthjell-cross - a stone cross from the Viking Age / Middle Ages

The cross is a copy of a stone cross wich is exhibited at Bergen Museum's cultural historical collection.  The original was donated to the museum in 1831.

The cross has been damaged, and its shape is remakably heavy.  The carving of one arm has not been completed, and the foot of the cross has been broken off approximately on the middle.  The cross might have been destroyed or damaged during production, wich is a possible reason why the carving was never completed.

Stone crosses are associated with the cristening of Norway. They are dated to the Viking Age and early Middle Ages.

It is presumable that they were placed on graves before burial in concecrated ground became a costume.  Several stone crosses have later been moved to churchyards.

The costum of erecting stone crosses is only found in Western Norway and stands as a proof of the connection with England and Ireland.