ENGLISH:
The island of Jersöy is located as an anchorage for ships and
vessels in the Oslo Fjord at the seaward entry to Tönsberg, a town
with a rich history. The island is mentioned as early as in
Snorre's Ynglinge Saga in connection with the death of King Öystein
Halvdanson of Vestfold (the surrounding county) around year 770. It
was then the property of Sem Manor, later called Jarlsberg
Manor. The State Councils Jon Smör and Einar Fluga died there in
1483. An inn on Jersöy was established from 1664. Later a stone
quarry was started. In 1915 Jarlsö shipyard was started, and later
Jarlsö Fabrikker (Factories). The island was at this time
transferred from the community of Nötteröy to Sem.
The island was by and by almost completely covered by industry, but
all production facilities are closed today.
Many are of the opinion that the island of Jersey in the English
Channel is named after Jersöy (at Husvik).
The island has now been made into a residential area with a maximum
of 400 appartments and minor shops and trading activities. The
southern part of the island, with forest, lighthouse and remains of
German military installations from World War 2 will be kept as a
recrational area.
NORSK:
Øya har med sin beliggenhet som ankerplass for båter og skip i
Oslofjorden ved innløpet til Tønsberg by, en rik historie. Øya
nevnes allerede i Snorres Ynglingesaga i forbindelse med
Vestfoldkongen Øystein Halvdansons død rundt år 770. Den lå da
under Sem kongsgård, den seinere Jarlsberg hovedgård. Der druknet i
1483 riksrådene Jon Smør og Einar Fluga. Jersøy ble gjestgiversted
fra 1664, og det ble siden drevet steinbrudd på øya. I 1915 startet
Jarlsø Verft, seinere Jarlsø Fabrikker, sin omfattende virksomhet.
Øya ble samtidig overført fra Nøtterøy til Sem kommune. Øya ble
etterhvert nesten helt fylt med industri, men all produksjon er i
dag nedlagt. Av navnet Jersøy kan man trekke forbindelser til
Jersey i den engelske kanal, noen mener at nettopp Jersey er
oppkalt etter Jersøy på Husvik.
Øya er regulert for inntil 400 boliger, og lett næring. Utbyggingen
startet opp i 2008. Den søndre delen av øya, med skog, fyrlykt og
rester etter tyske stillinger fra annen verdenskrig vil bli beholdt
som område for landbruk, natur og fritid.
En øy – mange historier
Jarlsøs sentrale beliggenhet og gode havneforhold har gitt øya en
rik og dramatisk historie. Navnet har hatt flere former gjennom
tidene. På 1400–tallet ble formene Jarssøy og Jerssøn brukt,
i 1524 kjenner vi formen Jersøen, i 1651 Jertzøenn og senere Giersø
og Jersøy. Under vikingtiden og i middelalderen var øya et politisk
og religiøst hovedsete og åstedet for en rekke sentrale
begivenheter i Norges historie. Første gang vi hører om øya er i
Ynglingesagaen.
700–800: Husk å dukke, herre Konge
Den første historien vi kjenner til, er om Kong Øystein
Halfdansson, som sies å ha omkommet ved Jarlsø rundt år 770 da
bommen på et forbipasserende skip slo ham overbord.
1200–1300: Riksråd og eim av gjenstridig
myr
I kong Håkon Håkonssons tid (1217–1263) nevnes Jarlsø ofte.
Kong Håkon lot en kanal graves inn til Tønsberg, men den ble ikke
vedlikeholdt og grodde igjen. Derfor fortsatte Jarlsø å tjene som
uthavn for Tønsberg. I denne perioden møttes Det norske riksråd
ofte på øya, og en rekke kongebrev og riksrådsbrev ble utstedt
her.
1400: Norsk våpentilstand og den blodrøde
stein
I 1483 druknet ridder Jon Smør (nylig riksforstander) og Herr Einar
Fluga på Jarlsø under et Riksmøte. Ulykken omtales i Jens Nilssøms
visitasbøker, der en bonde fortalte biskopen «at Herr Einar fløt i
land på Jerssøn, og den steinen han døde på, er rød som blod».
Steinen eksisterer fortsatt, men ligger nå under vann nord for
Jarlsø etter at hvalkokeriet «Skytteren» brukte den som
fortøyningsfeste under en storm på 1900–tallet. Både steinen
og kokeriet ble dratt til sjøs.
1500: Markedsboder, mjød og svette tresko
I mars 1532 kom det til sjøslag ved Jarlsø, der fem av skipene
Christian II var kommet fra Holland med støtte sammen med Fredrik
IIs allierte, Lübeckerne. Slaget endte med en overlegen seier for
sistnevnte. «Når man tenker på», skriver professor L. Daae i 1886,
«hvor mannsterke våre høvdinger og biskoper var i middelalderen, og
hvor mange mennesker som søkte til rådets samlinger for å få saker
prøvd for retten etc, må det ha vært meget folksomt på øya når
Riksrådet forhandlet her. Ikke usannsynlig har det vært oppført
boder etc ved disse anledninger».
1600–1900: Barske hvalfangere og selvhjulpne
jomfruer
«Skipper Lollich skal faa laste ind bygningstømmer udi Jersøen for
kongen», skriver Christian IV til lensherren i 1620. Det var vanlig
praksis at kongens skuter benyttet Jersøen som lasteplass. Fra
1664, og muligens også tidligere, var Jarlsø gjestgiversted. På
denne tiden ble det også etablert steinbrudd her. Stattholder U. F.
Gyldenløve eide Sem hovedgård og grevskapet fra 1679–1683, og
det sies at det «stolte og velklingende navn Jarlsø» gav opphav til
navnet Jarlsberg. Også den britiske øya Jersey sier å være oppkalt
etter Jarlsø.
I 1835 ble arbeidet med kanalen inn til Tønsberg gjenopptatt, og i
1896 ble den åpnet for skipstrafikk. Man kjenner navnene på en del
av dem som bodde her på denne tiden, som Hans Nilssøn
(1664–1686). Nils Hansen (1827–1873) drev
rederi-virksomhet og disponerte «Erstatningen», «Xari Maas»,
«Nancy» og «Pocohontas». Etter hans død bodde hans ugifte døtre på
Jarlsø i mange år med gårdsdrift til eget bruk. På denne tiden ble
øyas østside tatt i bruk som opplagsplass for hvalflåten. Om dette
hadde noe med jomfruenes tiltrekningskraft å gjøre, vites
ikke.
1900–2004: Fra industriblomstring til
boligøy
Den siste gjenlevende av frøknene Hansen solgte i 1907 eiendommen
til Carl Midtlie som solgte videre til Chr. H. Christophersen på
Husvik. Med ham kom industrien til Jarlsø, og i 1915 startet Jarlsø
Verft sin virksomhet. Verftet bygget dampskip, lastebåter på opptil
2.500 tonn, hvalbåter og hvalfangerutstyr. I 1925 flyttet Tønsberg
Harpunfabrik hit og skiftet navn til Jarlsø fabrikker. I
1952–1953 ble verkstedlokalene til tidligere Jarlsø Verft
tatt i bruk som nytt, moderne, jernstøperi. Den første
bruforbindelsen fra Jarlsø til fastlandet kom i 1916. Det var en
gangbru i tre som kunne åpnes fra Husviksiden for rutebåter og
lignende. I 1958 ble denne erstattet med en betongbru som tålte
tung last. Kaien på øyas nordside ble bygget i 1961.
På 1960–tallet arbeidet det på det meste rundt 600 personer
på Jarlsøy. Mellom 1954 og 1980 ble det bygget flere fabrikker for
ulike typer industri.
I 2004 ble Jarlsø tatt inn i kommuneplanen som areal bestemt for
boliger og lett næringsvirksomhet. Den siste industrivirksomheten
ble avviklet i 2006, og Arcus har tappet de siste dråpene alkohol
ut av tankanlegget på øyas nordside. I disse dager vokser boligøya
Jarlsø frem. Vi tror at dette nye kapittelet i Jarlsøs historie vil
sikre at øya på nytt får skinne som den Oslofjordperlen den er og
har vært. |