Kviteseid gamle kyrkje er ei steinkyrkje bygd i romantisk stil -
frå 1100-talet og er vigd til St. Olav. I mellomalderen vart det
bygd flest trekyrkjer (stavkyrkjer). Steinkyrkjer vart berre reist
i maktsentra og i folketette område. Kviteseid gamle kyrkje var
hovudkyrkje i soknet og låg ved vassdraget med mykje trafikk. Ting
kan tyde på at det her også var ein handelsplass.
«Kirken var egentlig tenkt lagt på Kirkebø i Sundbygden.
Imidlertid ble all redskapen borte da de holdt på å bygge og ble
funnet igjen av en hjuring (gjetergutt) langt borte i skogen. Dette
tok folk som et tegn fra tussene på at kirken skulle ligge der den
ligger i dag. Selv om det ble lengre vei for menigheten, kunne man
ikke sette seg opp mot tussenes vilje.»
Kyrkja er lite endra sidan mellomalderen med romanske bogar og
eit orginalvindauge frå mellomalderen. Inngangsportalen i kyrkja,
ein boge utskoren i tre med to dragar som tvinner halsen om
kvarandre og bit seg sjølv i vingerota, er særsynt. Liknande portal
kjenner ein berre frå Sauherad kyrkje, men der er dekoren mest
øydelagt.
Kyrkja har og ein døypefont i mellomalderstil og ca 200
sitteplasser. På veggane heng måleri frå 1750 som syner
Oldenburgekongane. Takhimlinga i koret har rankedekorasjonar måla
av Thomas Blix i 1714, og ved restaureringa av kyrkja i 1929 kom
det fram gamle veggmåleri. Altertavla er frå 1732. I eit rom i
muren ligg ”tåresteinen”, som seiast å ha lækjande
kraft. Dersom du tek forsiktig på steinen, kjenner du kanskje at
han ”sveittar”?
Det er fleire sagn knytta til Kviteseid gamle kyrkje.
M:B.Landstad gjengir bl.a. eit sagn om
Tåresteinen:«Steinen er laget ved at en ond greve i
Danmark tvang sin norske tjenestepike til å bake brød i ovnen på
den høytidsdag da St. Olav endte sitt liv, en dag som var hellig
for alle nordmenn. Hun satte imidlertid frem den trusselen at hun
ikke ville tro på St. Olav, med mindre denne udåden ble hevnet. Da
skjedde det at de brød hun hadde i ovnen ble til stein. Steinene er
spredt til forskjellige steder.»
«Tåresteinen eller Brødsteinen skal være en hellig stein, en
levning fra hedensk tid, som ble dyrket. Steinen lå i sin tid på en
kommode i prestegården, der den falt ned og traff en liten gutt så
han døde. Gutten ble balsamert og skal ligge under alteret i
kirken.»
Store delar av filmen "Det største i verden" med Herborg
Kråkevik ble spilt inn i i kyrkja og på Kviteseid gard.