Opprinnelsen til navnet Mærradalen er noe usikker, men man antar
at enten kommer det fra at folk slapp hestene (mærrene) sine inn
den trange dalen her, eller så kommer navnet av Mariadalen (munkene
i middelalderen gikk sikkert gjennom dalen inn til sine eiendommer
rundt Bogstad).
Mærradalsbekken dannes av mindre bekker fra Voksenlia. Fra
oversiden av Bogstad Camping renner den gjennom et koselig
skogsområde ned til Røahagan, nedenfor Voksen kirke, der
Hovseterdalen begynner. Og nye bekker kommer til hele veien. Det er
opparbeidet en natur langs bekken her.
Under utbyggingen av Hovseterområdet på begynnelsen av
1970-tallet ble bekken lagt i rør i Hovseterdalen, en strekning på
ca. 900 m. En del av den utgravede massen fra utbyggingen ble fylt
oppå og det ble opparbeidet en flott park med opplyst asfaltert
turvei. Men dessverre har dette også medført at det ved større
nedbørsmengder enkelte steder blir svært fuktig da den naturlige
dreneringen ikke fungerer som den skal.
Vi vil arbeide intenst for at Oslo Kommune gjennomtenker den
gode gjenåpningsplan som ble utarbeidet i februar 1998 og vi undrer
oss over hva som er skjedd med planene de siste fire år. Denne
gjenåpningen ser ut til å være på et av de mest egnete steder i
Oslo. Vannet vil renne gjennom et parkdrag som kan få en
kvalitetshevning ved å ha rennende vann i sin akse.
På sydsiden av Sørkedalsveien blir bekken igjen sluppet ut i det
fri og renner i sitt naturlige leie gjennom skogen helt ned til
Ullernchausseen ved Radiumhospitalet.Og i denne delen av dalen har
man klart å ta vare på urskogen med sjeldne planter som blærestarr,
falkebregne og grønnburke. Det er også opparbeidet en gruslagt
turvei på denne strekningen.
Fra Ullernchausseen og ned til sitt utløp i Bestumkilen renner
bekken også åpent. For det meste i sitt naturlige leie, men her har
den bebyggelsen tett innpå seg. Mærradalsbekken er dessverre den
verst forurensede av alle elver og bekker i Oslo. Dette skyldes
først og fremst feil på avløpsnettet, både i form av feilkoblinger,
ødelagte rør og for liten kapasitet.
Offentlige etater og folk flest får etter hvert øynene mer og
mer opp for behovet for å ta vare på våre bekker og elver. Og for
at naturen skal klare seg selv må vi legge forholdene til rette for
at dyrene skal klare seg, enten det gjelder insekter, fisker,
fugler eller andre dyr. Under Sjølystveien er det laget en kulvert
for bekken. Men denne er laget med flat bunn som gjør at den nesten
bestandig er for grunn til at fisken skal kunne slippe inn.
Dessuten har Vann- og avløpsetaten en målestasjon på innsiden av
Sjølystveien som gjør det helt umulig for fisk å komme inn i de
nedre deler av bekken.